Meierileksikon

Oppslagsverk for meieriprodukter, næringsstoffer, produksjonsprosesser, mikroorganismer og tilsetningstoffer.

Matyoghurt

Bord med kjele med suppe, målebeger med yoghurt og sleiv.

Yoghurt har sin opprinnelse i Øst-Europa, nærmere bestemt området rundt Kaukasus. Matyoghurt er tykk, ferdigsilt yoghurt slik vi kjenner den fra det greske, tyrkiske, meksikanske og indiske kjøkken. Den har fyldig konsistens, frisk og mild smak, og noe høyere fettinnhold (8%) enn tradisjonell norsk naturell yoghurt.

Fremstilling av matyoghurt

Melk som brukes til framstilling av yoghurt tilsettes skummetmelkpulver for å øke innholdet av melketørrstoff. Produksjonsmelken blir så høypasteurisert og homogenisert ved høyt trykk. Deretter blir melken avkjølt til syrningstemperatur 42–45 °C og tilsatt yoghurtkultur. Syrningen tar 3–6 timer og produktet får den ønskede og karakteristiske friske og syrlige yoghurtsmaken. Yoghurten tappes i emballasjen og sluttkjøles til 4 °C.

All yoghurt inneholder levende yoghurtbakterier (Streptococcus termofilus og Lactobacillus bulgaricus) ettersom syrning skjer etter pasteurisering. Matyoghurt blir silt for å oppnå tykk konsistens før den tappes på riktig emballasje.

Oppbevaring og holdbarhet:

All yoghurt har en holdbarhet på 35 dager under ideelle forhold, lagret ved 0–4 °C, mørkt i uåpnet emballasje. Generelt garanteres bare kvaliteten ut holdbarhetsperioden. Etter utgått holdbarhetsdato kan produktet brukes, men det kan også ha kvalitetsfeil. Hvor lenge produktet holder akseptabel kvalitet, henger sammen med både forhold i selve prosessen, råstoffets kvalitet og ikke minst kjølekjeden. Endringene kan være knyttet til mer sur eller besk smak, myseutskillelse og endringer i konsistens. Normalt vil forbrukeren ved å lukte og/eller smake på yoghurten selv kunne vurdere om den fortsatt kan spises.

Yoghurt som er infisert med mugg eller gjær må ikke spises. Dette oppdages gjerne ved ”oppblåst” emballasje.

Yoghurt kan fryses, men endrer konsistens etter tining, og er da best egnet til bruk i for eksempel kaker, brøddeiger og vafler.

Brukertips i matlagingen

Matyoghurt er meget velegnet til matlaging. Sammenlignet med andre matlagingsprodukter som fløte og rømme, inneholder matyoghurt lite fett. I tillegg egner matyoghurt seg svært godt i blant annet gryteretter, dressinger, marinader, supper, sauser og desserter.

Et godt tips er å tilsette matyoghurt i en varm rett mot slutten av koketiden, eller ved servering, for å unngå at den blir kornete. For å sikre at matyoghurten ikke skilles og blir kornete ved oppvarming, kan man røre inn 1 ss hvetemel i ca 3 dl matyoghurt før den brukes i varme retter.