Hjem / Aktuelt / Matpakkens historie
  • Matpakkens historie

Matpakkens historie

Hver skoledag stiller mange tusen barn med matpakke i sekken. Matpakken slik vi kjenner den i dag har mye av sin opprinnelse fra Oslo i 1932. Forskere kaller det den mest dramatiske endringen i norsk matkulturs historie. Matpakke er en oppfinnelse på linje med ostehøvelen og bindersen. Bare at matpakken er litt sunnere.

PUBLISERT: 15.01.2012

Det begynte med ”Oslofrokosten”.

På 20-tallet fant sjefen i skolehelsetjenesten og professor i hygiene, Carl Schiøtz, at grovbrød, melk, rå grønnsaker og frukt var en fin måte å få barn i Oslo til å spise sunt på. Gjerne kombinert med en skje tran til slutt. Tidligere hadde barna spist varm mat på skolen. Problemet var at mange fattige foreldre ikke hadde råd til dette tilbudet. Schiøtz fant ut at grovbrød med pålegg, frukt og grønnsaker var en sunn erstatning som alle hadde råd til. Henriette Schønberg Erken var også sentral for å få gjennomslag for mattilbudet på skolen. Med den nye sammensetningen av mat skulle nordmenn bli sunne og naturlige. Det ”naturlige” skulle stå som en motvekt til det ”urbane”. På bakgrunn av Schiøtz, Erken og enkelte legers innsats ble ”Oslofrokosten” en realitet. Barna fikk mat servert på skolen.

Matpakka var enda ikke blitt til.

Den økonomiske situasjonen i Norge var vanskelig. Ikke alle kommuner hadde råd til å betale for skolematen. Skolene ønsket ”Oslofrokosten”, men hadde ikke råd. Løsningen kom i 1936. Distrikslegen O. L. Lien ga ut rettledningen “Oslofrokosten som medbragt skolemat” i sitt distrikt Sigdal. Dette innebar at barna tok med maten hjemmefra. Denne formen for skolemat ble fort omtalt som “Skolefrokosten efter Sigdal-systemet”, og ble etter hvert synonymt med Matpakka.

blog comments powered by Disqus
  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.