Kan melkefett beskytte mot hjerteinfarkt?

Det er gjort en studie i Norge som har sett på om det kan finnes en sammenheng mellom inntak av meieriprodukter og risiko for å rammes av hjerteinfarkt. I studien rekrutterte man 112 personer som hadde fått sitt første hjerteinfarkt og sammenlignet disse med 107 friske kontrollpersoner. Samtlige ble rekruttert fra sykehus på Østlandet.

Analyser av fettvevet
For å kunne kartlegge inntaket av meieriprodukter brukte man en analysemetode som gir svært pålitelige svar. Metoden går ut på å ta vevsprøver av fettvevet og så analysere sammensetningen av fettsyrer i disse. Enkelte fettsyrer kommer nesten utelukkende fra meieirprodukter, slik at man derfor kan sette innholdet av slike fettsyrer i vevet i direkte sammenheng med hvor mye av slike produkter en person har konsumert.

Spesielle fettsyrer fra meieriprodukter
De tre fettsyrene som har henholdvis 14,15 og 17 karbonatomer i kjeden, kalt 14:0, 15:0 og 17:0 er alle typiske for meieriprodukter. De er alle mettede fettsyrer. Kroppen vår klarer bare å lage fettsyrer med et likt antall karbonatomer i kjeden. Fettsyrene 15:0 og 17:0 er unike for meieriprodukter og lages i vommen til kua når bakterier fordøyer foret kua spiser. 14:0 er også først og fremst en fettsyre vi får fra meieriprodukter.

I studien ble nivåene av disse fettsyrene hos personer som var rammet av sin første hjerteinfarkt sammenlignet med friske personer i en kontrollgruppe. I tillegg til dette kartla man også en rekke andre parametre slik som høyde og vekt, midje-hofteomkrets, samt matvaner og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

Uventede funn

Mange ville kanskje tro at nivåene av fettsyrene karakteristiske for melkefett ville være høyere hos personer som hadde fått hjerteinfarkt sammenlignet med friske personer. Det motsatte viste seg å være tilfellet. Man fant signifikant høyere nivåer av disse fettsyrene hos de friske enn hos de som hadde fått hjerteinfarkt.

I tillegg til dette fant man også en omvendt sammenheng mellom nivået av disse fettsyrene og midje-hofteomkretsen. Det er bra om midje-hofteomkretsen er lavest mulig, fordi en lav omkrets betyr at man ikke har stor mage. Overvekt med mye magefett er den mest uheldige formen for overvekt med tanke på risiko for flere sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer. Når man finner en omvendt sammenheng mellom fettsyrene fra meieriprodukter og midje-hofteomkrets vil det være nærliggende å tolke dette dithen at personer som inntar mye meieriprodukter har mindre risiko for å utvikle overvekt med epleform.

Andre risikofaktorer

I tillegg til at det så ut til at de friske kontrollpersonene inntok mer meieriprodukter enn de som fikk hjerteinfarkt, fant man også en del andre ulikheter i kostholdet som selvsagt også kan være med på å forklare forskjeller i risikoprofil.

Man fant at de friske personene hadde et høyere inntak av grønnsaker, frukt og bær, kornprodukter, fet fisk og vin. Med andre ord kan det se ut som om kontrollpersonene hadde et sunnere kosthold på flere måter. Man fant også flere røykere blant de som fikk hjerteinfarkt.

Når man tok hensyn til disse andre faktorene og gjorde analysen på nytt med hensyn til forskjeller i nivåer av fettsyrene fant man at det fortsatt var en signifikant forskjell for 15:0. Det ser derfor ut til at det kan være beskyttende faktorer i melkefett eller i andre deler av melk som er positivt med hensyn til å unngå hjerteinfarkt.

Andre studier viser samme tendens

Danske forskere med Tine Tholstrup i spissen har gått igjennom mange studier som er gjort på temaet melk og hjerte- og karsykdommer. Når man ser nyere studier under ett så er resultatene litt sprikende. Man har imidlertid funnet ut at meieriprodukter ser ut til å ha en beskyttende effekt på utviklingen av metabolsk syndrom. Metabolsk syndrom er en tilstand der man har flere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer,  det kan være høyt blodtrykk, høyt kolesterol og overvekt.

Ulike fettsyrer har ulike effekter
Det er spennende at det skjer så mye ny forskning rundt meieirprodukter og hjerte- og karsykdommer. Det kan hende at vi etterhvert må revidere vårt syn på melkefett som risikofaktor. Nyere forskning viser at det er stor forskjell på den enkelte fettsyrene. Tidligere strøk man alle mettede fettsyrer over en kam. Nå vet vi at kortkjedete fettsyrer neppe har noen ugunstig effekt i så måte, samtidig ser det ut til at 14:0 kan ha en positiv effekt og at 18:0 har en nøytral effekt. Fettsyren 16:0, som heter palmitinsyre, ser ut til å være en av "skurkene" når det gjelder mettet fett og kolesteroløkende effekt og dermed økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Når det gjelder de ulike meieriproduktene, så tyder mye også på at for eksempel ost ikke har den samme kolesteroløkende effekten som for eksempel smør. Det forskes på om dette for eksempel skyldes ulike produksjonsmåter mellom smør og ost.

Spiller kalsium en rolle?

Meieriprodukter er hovedkilden til kalsium i norsk kost. Man vet at kalsium har positiv effekt på blodtrykk og samtidig kan ha en mild vektreduserende effekt. Det kan derfor tenkes at den tilsynelatende positive effekten av meieriprodukter som den norske studien indikerer i forhold til å motvirke utvikling av hjertesykdom også kan henge sammen med kalsium.


Publiserrt: 16.03.06