Benhelse

Risikofaktorer for å utvikle benskjørhet

Klikk på bilde for en editerbar versjon.

De skandinaviske landene har høy forekomst av benskjørhet sammenlignet med mange andre land. Sannsynligvis skyldes ikke dette én enkeltfaktor, men samspillet mellom en rekke ulike faktorer, som for eksempel gener, levealder, høyde, kosthold og fysisk aktivitet.

Dessverre ser det ikke ut til at det er en enkeltfaktor som er årsaken til den høye forekomsten av benskjørhet (osteoporose). Sannsynligvis er det et samspill mellom en rekke faktorer, noen upåvirkelige og noen vi kan påvirke selv.

Genene våre bestemmer 60-80 % av risikoen
Den viktigste faktoren for utvikling av benskjørhet er genene våre. Dette ser vi blant annet ved at amerikanere som er etterkommere etter skandinaviske forfedre har høyere forekomst av benskjørhet enn andre amerikanere. Enkelte forskere mener også å ha kartlagt noe de kaller for en "snublefaktor" hos skandinaver. Sammenlignet med befolkninger som har dårligere bentetthet enn oss, har vi likevel flere brudd. Dette mener forskerne at kommer av at vi har en økt tendens til å falle, og dermed pådra oss et osteoporotisk brudd.

Tynne og høye skandinaver
Vi vet at bentettheten i Skandinavia er lavere enn i de fleste andre europeiske land, men dette alene kan ikke forklare hele forskjellen i antall benbrudd. En viktig faktor er at vi er blant de høyeste folkeslagene i verden. Økt høyde er en betydelig risikofaktor for benskjørhet.
Samtidig er vi skandinavere også tynnere enn befolkningen i andre europeiske land. Dette gjelder særlig blant de eldre. Når en kvinne går gravid, øker kroppsvekten hennes og dermed styrkes skjelettet. Kombinasjonen av vår høyde, lav kroppsvekt og at vi føder relativt sett få barn gjør oss mer utsatt for å utvikle benskjørhet.

Men selv om man kommere fra et land eller en familie med mye benskjørhet, kan man påvirke utviklingen av sykdommen ved å leve sunt og være fysisk aktiv.

Vi lever lenger og lenger
I 25-årsalderen er skjelettets styrke på topp, og noen år senre begynner skjelettstyrken å reduseres sakte men sikkert. Kvinner er i stor grad beskyttet så lenge de menstruerer, men opplever deretter et raskt fall i benmassen de første fem årene etter menopausen. Deretter fortsetter benmassen å reduseres gradvis etterhvert som vi blir eldre. I følge SSB har forventet levealder i Norge økt med over 20 år fra begynnelsen av forrige århundre til begynnelsen av dette århundre. Dermed vil stadig flere mot slutten av livet oppleve at bentettheten har blitt så lav at benskjørhet utvikles.

Glatte fortau spiller liten rolle
Det er lett å tenke seg at vinterens glatte fortau er årsaken til alle våre lårhalsbrudd. Men ordtaket om at de fleste ulykker skjer i hjemmet er nok mer treffende, fordi tallene viser at det er ikke så stor forskjell på antall lårhalsbrudd om sommeren og vinteren.

Røyking er negativt for skjelettet
Røyking er ugunstig for så mangt, og deriblant reduserer det bentettheten i skjelettet. Siden kvinner har lavere bentetthet enn menn, er røyking spesielt skadelig for dem. Det er derfor gledelig at antallet røykere har sunket de siste årene.

Romfarere blir lett benskjøre!

Vår vestlige livsstil innebærer høy grad av fysisk inaktivitet og dette vet man er meget uheldig for skjelettet. Et skjelett som ikke belastes vil raskt tape benvev. Et eksempel på dette er austronauter. Fordi de ikke er påvirket av gravitasjonskreftene når de oppholder seg i verdensrommet, er de utsatt for å tape store mengder benvev meget raskt.

Lavt kalsiuminntak
Enkelte grupper i befolkningen får i seg for lite kalsium. Dette gjelder spesielt kvinner og unge jenter. Ved å spise eller drikke 3 porsjoner med meieriprodukter daglig, sikres kalsiuminntaket, og dermed grunnlaget for at kroppen kan danne et sterkt skjelett.

Dårlig vitamin D-status

For at kalsium skal absorberes i kroppen, trengs vitamin D. På samme måte som med kalsium, er det enkelte grupper i befolkningen som har lavt inntak av vitamin D, og som heller ikke danner så mye vitamin D fra sollys. Vitamin D er faktisk det vitaminet som det lettest blir mangel på i det norske kostholdet. Grupper med særlig dårlig status er ungdommer, beboere på sykehjem og mange innvandrere. Innvandrere er en utsatt gruppe fordi mange har en klesdrakt som er veldig tildekkende, samtidig som mørk hud har mindre kapasitet til å danne vitamin D etter eksponering for sollys. Undersøkelser blant pakistanere har vist at disse ikke har lavere bentetthet enn nordmenn til tross for lavere nivåer av vitamin D. Man kan da spekulere i hvorvidt genetiske forskjeller kan forklare dette.

Aminosyren homocystein

I senere tid har man også begynt å se på om høye nivåer av aminosyren homocystein øker risikoen for osteoporotiske brudd. Om dette har noe å si eller ikke vet man imidlertid ikke veldig mye om ennå.

For mye vitamin A?
Det har kommet endel forskning som viser av et høyt vitamin A ikke er gunstig for skjelettet. Derfor er blant annet innholdet av vitamin A i enkelte kosttilskudd redusert de senere år.

For lite vitamin K2?
Det finnes to typer vitamin K. K1 finnes blant annet i grønne bladgrønnsaker og er viktig for at blodet skal koagulere. K2 er under utforskning for å se om det kan være en sammenheng med god benhelse. Japanere som spiser mye natto har bedre bentetthet enn japanere som spiser lite natto. Natto er fermenterte bønner som inneholder mye vitamin K2. I Norge er gulost den vanligste matvaren som gir vitamin K2. Det forskes på dette spennende vitaminet på Rikshospitalet, men det er ennå fortidlig å si noe sikkert om vårt inntak av vitamin K2 er for lavt sammenlignet med hva som er optimalt for skjelettet.

Klikk på bilde for en større versjon.
Bildekode i EDB-Mediabase = 7161012

Drikker vi for mye kaffe?
Vi er et av de mest kaffedrikkende folkeslag i verden. Den forskningen som foreligger per i dag viser at det ikke finnes noen sammenheng mellom kaffedrikking og benskjørhet hos menn, ungdommer, unge og middelaldrende kvinner. Den eneste gruppen hvor det kanskje finnes en sammenheng, er for eldre kvinner. Hypotesen er at kaffe øker utskilellsen av kalsium gjennom urinen. Heldigvis har andre studier vist at ved å drikke en halv desiliter melk for hver kaffekopp erstattes det tapte kalsiumet. Eller man kan bruke litt melk i kaffen eller velge kaffedrikker a la kaffe latte og cappuccino.

Det nytter!
Heldigvis viser studier at det er mulig å påvirke sin egen fremtid. Selv om det kan være vanskelig å motivere seg til å leve slik at det legger grunnlaget for en god helse også i eldre år, viser forskningen at det nytter. Det er mulig å forebygge benskjørhet ved å være fysisk aktiv og å få i seg nok kalsim og vitamin D, og unngå eller begrense de faktorene som har negativ påvirkning på skjelettet.

170708