Hjem - Helsepersonell / Andre sykdommer / Forskning / Beta-kasein A1 og A2 i melk
  • Beta-kasein A1 og A2 i melk

    Behov for mer forskning rundt sammenheng kosthold og autisme 

Beta-kasein A1 og A2 i melk

Enkeltstudier har antydet at det er en sammenheng mellom inntaket av A1 varianten av melkeproteinet beta-kasein og flere sykdommer som autisme, schizofreni, diabetes og hjertesykdom. Flere grundige vitenskapelige gjennomganger av all litteratur på dette feltet slår imidlertid fast at det ikke finnes tilstrekkelig bevis for en slik forbindelse.

Ellen Kathrine Ulleberg

PUBLISERT: 13.01.2012 - SKREVET AV: Ellen Kathrine Ulleberg - TITTEL: MATVITENSKAPELIG RÅDGIVER PhD

Melkens proteiner deles inn i kaseiner og myseproteiner, og i kumelk er det omlag 80 % kaseiner. Kaseinene består av fire typer; alfa S1-, alfa S2-, beta- og kappa-kasein. Av de fire kaseintypene er det mest alfa S1- og beta-kasein med ca. 30 % hver i kumelk. 

Genetiske varianter av beta-kasein

De fire kaseinene kan finnes i ulike genetiske varianter. For beta-kasein i kumelk har det så langt blitt identifisert 15 genetiske varianter (A1, A2, A3, B, C, D, E, F, G, H1, H2, I, J, K og L), hvorav A1 og A2 er de vanligste (1-3). Dette gjelder også for melken fra Norsk rødt fe, rasen som står for mesteparten av melken i Norge.
I de ulike genetiske variantene kan én eller flere aminosyrer være endret. Forskjellen mellom beta-kasein variant A1 og A2 består i at aminosyre nummer 67 i A1-varianten er histidin, mens den for A2 er prolin. Kuer kan produsere melk enten med den ene varianten, eller med en blanding. I Norge består melken uansett av en blanding av A1 og A2 siden all melk blandes før den går videre til forbrukeren.

Normal fordøyelse av proteiner

Under fordøyelsen av melk kan det dannes såkalte betakasomorfiner, små fragmenter av beta-kasein som i høy nok dose kan være opioide (4). Det er særlig ett av disse fragmentene, betakasomorfin-7 (BCM7) som noen mener er knyttet til utvikling av sykdom. Enkelte in vitro studier indikerer at prolin i posisjon 67 hindrer dannelsen av BCM7 fra beta-kasein A2, mens dette fragmentet lett dannes fra A1-varianten. Under normal fordøyelse kan imidlertid BCM7 dannes både fra A1 og fra A2 beta-kasein, ettersom vi blant tarmenzymene har spesifikke enzymer som kutter ved prolin. Etter et relativt kort opphold i tarmen, vil BCM7 på lik linje med andre proteinfragmenter bli kuttet videre ned til enda mindre fragmenter og aminosyrer som fraktes til blodet.

Autisme og BCM7

Det finnes en teori om at beta-kasein A1 kan føre til autisme på grunn av dannelsen av BCM7 under fordøyelsen (5-6). For at dette skal skje forutsettes det at BCM7 krysser blod-hjernebarrieren på spesifikke områder i hjernen. Da antas det at signifikante biologiske mengder BCM7 dannes i tarmen, absorberes til blodbanen og krysser blod-hjernebarrieren.
Forskning viser derimot at BCM7 brytes raskt ned i tarmen av proteolytiske enzymer og at kun små mengder vil absorberes. De mengdene som absorberes og går over i blod og lymfe degraderes som regel hurtig. Kunsvært små mengder vil altså teoretisk kunne nå hjernen (7).
Det finnes få dobbelt-blind randomiserte kontrollerte studier som viser at det å utelate beta-kasein A1 er gunstig for personer med, eller med risiko for autisme. 

Diabetes type 1 og BCM7

Det er fremsatt teorier om at konsum av melk med beta-kasein A1 fremfor A2 kan øke risikoen for diabetes (8). BCM7 kan i teorien øke autoimmune reaksjoner som gir diabetes type 1. Epidemiologiske studier har også foreslått at det kan være en sammenheng mellom inntak av melk med mye A1, og forekomst av diabetes type 1 (9-11), men dette er ikke bekreftet i case-kontrollstudier.
For mer informasjon om teorier knyttet til effekten av konsum av meieriprodukter og utvikling diabetes type 1 og type 2 les her

Gjennomgang av forskningslitteratur om mulige helseeffekter av beta-kasein A1

For å undersøke hvorvidt det finnes en sammenheng mellom inntak av melkeprotein og ulike sykdommer, er det gjort en rekke forskningsstudier. Tre grundige oppsummeringer av denne forskningslitteraturen gjort av seriøse, uavhengige organisasjoner (Cochraneinstituttet, European Food Safety Authority og Food Safety Authority i Australia og New Zealand), har hittil konkludert med at det ikke finnes bevis for en sammenheng mellom inntak av melk med betakasein A1 og utvikling ulike sykdommer. Det trengs derfor mer forskning for å kunne si noe om dette (7,12-13).

 

Faktaboks

  • Kaseiner er de proteinene det finnes mest av i melk (ca. 80 % av proteininnholdet)
  • Kasein forekommer i fire forskjellige former: alfa-S1-, alfa-S2-, beta- og kappa-kasein
  • Beta-kasein kan forekomme i 15 ulike genetiske varianter (A1, A2, A3, B, C, D, E, F, G, H1, H2, I, J, K og L) 
  • Ulike kombinasjoner forekommer ofte i melk fra samme ku
  • Det som skiller de genetiske variantene er at enkelte aminosyrer i proteinet er skiftet ut med andre aminosyrer
  • Forekomst av genetiske varianter er tett knyttet til kurase
  • De mest vanlige formene for beta-kasein er A1 og A2 som har ulike aminosyrer i posisjon 67

Ordforklaringer

Genetisk variant: Forskjeller i gener som kan føre til endring i proteiners sammensetning av aminosyrer

Opioid peptid: Et proteinfragment som bindes til opiodreseptorer i kroppen og som derfor kan ha samme virkning som morfin

Betakasomorfin-7 (BCM7): Proteinfragment (peptid) til stede i melkeproteinet β-kasein med potensielle opioide egenskaper

Autisme: Sykdom som innebærer unormale sosiale ferdigheter, adferdsforstyrrelser og språk- og kommunikasjonsproblemer (www.nih.no)

Kildeinformasjon

  1. Farrell HM, Jimenez-Flores R, Bleck GT et al. (2004) Nomenclature of the proteins of cows' milk-sixth revision. Journal of Dairy Science, 87(6): 1641-74.
  2. Caroli AM, Chessa S og Erhardt GJ (2009). Invited review: Milk protein polymorphism in cattle: Effect on animal breeding and human nutrition. Journal of Dairy Science, 92 (11): 5335-5352.
  3. Gallinat JL, Qanbari C, Drögemüller, ECG et al.  (2013) DNA-based identification of novel bovine casein gene variants. Journal of Dairy Research, 96: 699-709.
  4. De Noni I & Cattaneo S (2010) Occurrence of β-casomorphins 5 and 7 in commercial dairy products and in their digests following in vitro simulated gastro-intestinal digestion. Food Chemistry, 119: 560-566.
  5. Reichelt KL, Knivsberg A, Lind G et al. (1991). Probable etiology and possible treatment of childhood autism. Brain Dysfunction, 4: 308–19
  6. Sokolov O, Kost N, Andreeva O et al. (2014). Autistic children display elevated urine levels of bovine casomorphin-7 immunoreactivity Peptides, 6: 68-71.
  7. Scientific report of EFSA. Review of the potential health impact of β-casomorphins and related peptides, Noni ID, FitzGerald RJ, Korhonen HJT et al. 2009.
  8. Padberg S, Schumm-Draeger PM, Petzoldt R et al. (1999). The significance of A1 and A2 antibodies against beta-casein in type-1 diabetes mellitus. Dtsch Med Wochenschr 124 (50): 1518-21.
  9. Thorsdottir I, Birgisdottir BE, Johannsdottir IM et al. (2000). Different ß-casein fractions in Icelandic versus Scandinavian cow's milk may influence diabetogenicity of cow's milk in infancy and explain low incidence of insulin-dependent diabetes mellitus in Iceland. Pediatrics 106 (4): 719-724.
  10. Birgisdottir BE, Hill JP, Harris DP et al. (2002). Variation in consumption of cow milk proteins and lower incidence of Type 1 diabetes in Iceland vs the other 4 Nordic countries. Diabetes Nutrition and Metabolism 15 (4): 240-245.
  11. Birgisdottir BE, Hill JP, Thorsson AV et al. (2006). Lower consumption of cow milk protein A1 beta-casein at 2 years of age, rather than consumption among 11- to 14-year-old adolescents, may explain the lower incidence of type 1 diabetes in Iceland than in Scandinavia. Annuals of Nutrition and Metabolism 50 (3): 177-83.
  12. The Cochrane Collaboration. Gluten- and casein-free diets for autistic spectrum disorder (Review), Millward C et al., 2009
  13. Report to New Zealand Food Safety Authority. Beta casein A1 and A2 in milk and human health, Swinburn B. 2004.

Faktaboks

  • Kaseiner er de proteinene det finnes mest av i melk (ca. 80 % av proteininnholdet)
  • Kasein forekommer i fire forskjellige former: alfa-S1-, alfa-S2-, beta- og kappa-kasein
  • Beta-kasein kan forekomme i 15 ulike genetiske varianter (A1, A2, A3, B, C, D, E, F, G, H1, H2, I, J, K og L) 
  • Ulike kombinasjoner forekommer ofte i melk fra samme ku
  • Det som skiller de genetiske variantene er at enkelte aminosyrer i proteinet er skiftet ut med andre aminosyrer
  • Forekomst av genetiske varianter er tett knyttet til kurase
  • De mest vanlige formene for beta-kasein er A1 og A2 som har ulike aminosyrer i posisjon 67

Ordforklaringer

Genetisk variant: Forskjeller i gener som kan føre til endring i proteiners sammensetning av aminosyrer

Opioid peptid: Et proteinfragment som bindes til opiodreseptorer i kroppen og som derfor kan ha samme virkning som morfin

Betakasomorfin-7 (BCM7): Proteinfragment (peptid) til stede i melkeproteinet β-kasein med potensielle opioide egenskaper

Autisme: Sykdom som innebærer unormale sosiale ferdigheter, adferdsforstyrrelser og språk- og kommunikasjonsproblemer (www.nih.no)

Kildeinformasjon

  1. Farrell HM, Jimenez-Flores R, Bleck GT et al. (2004) Nomenclature of the proteins of cows' milk-sixth revision. Journal of Dairy Science, 87(6): 1641-74.
  2. Caroli AM, Chessa S og Erhardt GJ (2009). Invited review: Milk protein polymorphism in cattle: Effect on animal breeding and human nutrition. Journal of Dairy Science, 92 (11): 5335-5352.
  3. Gallinat JL, Qanbari C, Drögemüller, ECG et al.  (2013) DNA-based identification of novel bovine casein gene variants. Journal of Dairy Research, 96: 699-709.
  4. De Noni I & Cattaneo S (2010) Occurrence of β-casomorphins 5 and 7 in commercial dairy products and in their digests following in vitro simulated gastro-intestinal digestion. Food Chemistry, 119: 560-566.
  5. Reichelt KL, Knivsberg A, Lind G et al. (1991). Probable etiology and possible treatment of childhood autism. Brain Dysfunction, 4: 308–19
  6. Sokolov O, Kost N, Andreeva O et al. (2014). Autistic children display elevated urine levels of bovine casomorphin-7 immunoreactivity Peptides, 6: 68-71.
  7. Scientific report of EFSA. Review of the potential health impact of β-casomorphins and related peptides, Noni ID, FitzGerald RJ, Korhonen HJT et al. 2009.
  8. Padberg S, Schumm-Draeger PM, Petzoldt R et al. (1999). The significance of A1 and A2 antibodies against beta-casein in type-1 diabetes mellitus. Dtsch Med Wochenschr 124 (50): 1518-21.
  9. Thorsdottir I, Birgisdottir BE, Johannsdottir IM et al. (2000). Different ß-casein fractions in Icelandic versus Scandinavian cow's milk may influence diabetogenicity of cow's milk in infancy and explain low incidence of insulin-dependent diabetes mellitus in Iceland. Pediatrics 106 (4): 719-724.
  10. Birgisdottir BE, Hill JP, Harris DP et al. (2002). Variation in consumption of cow milk proteins and lower incidence of Type 1 diabetes in Iceland vs the other 4 Nordic countries. Diabetes Nutrition and Metabolism 15 (4): 240-245.
  11. Birgisdottir BE, Hill JP, Thorsson AV et al. (2006). Lower consumption of cow milk protein A1 beta-casein at 2 years of age, rather than consumption among 11- to 14-year-old adolescents, may explain the lower incidence of type 1 diabetes in Iceland than in Scandinavia. Annuals of Nutrition and Metabolism 50 (3): 177-83.
  12. The Cochrane Collaboration. Gluten- and casein-free diets for autistic spectrum disorder (Review), Millward C et al., 2009
  13. Report to New Zealand Food Safety Authority. Beta casein A1 and A2 in milk and human health, Swinburn B. 2004.
blog comments powered by Disqus