Hjem - Helsepersonell / Hjerte- og karsykdommer / Artikler / Øker meieriprodukter risikoen for hjerte- og karsykdom?
  • Øker meieriprodukter risikoen for hjerte- og karsykdom?

    Gir inntaket av meieriprodukter økt risiko for hjerte- og karsykdommer? 

Øker meieriprodukter risikoen for hjerte- og karsykdom?

Ny forskning stiller spørsmålstegn ved hvorvidt melk og meieriprodukter virkelig er ugunstig når det gjelder risiko for hjerte- og karsykdommer. Det har vært godt kjent at mettet fett og transfett øker kolesterolet. Det er imidlertid viktig å se på andre faktorer som også har betydning for kolesterolet.

Ole Berg

PUBLISERT: 03.10.2014 - SKREVET AV: Ole Berg - TITTEL: KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG
LEDER FAGTEAM

Mettet fett og transfett øker kolesterolet, i tillegg til en rekke andre faktorer. Nyere forskning viser at det ikke nødvendigvis er slik at alle matvarer som er en kilde til mettet fett i kostholdet øker kolesterolet, og heller ikke øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det finnes også flere typer mettede fettsyrer, og forskerne undersøker nå hvorvidt de ulike mettede fettsyrene har ulik innvirkning på kolesterolet.

Melkefett

Meieriprodukter inneholder flere næringsstoffer i form av kalsium, fosfor, jod, vitamin B1, B2, B3 og B12, magnesium, fett og proteiner. Det er identifisert over 400 forskjellige fettsyrer i melkefett. Les mer om melkefett.

Hjerte- og karsykdommer

Ny forskning stiller spørsmålstegn ved hvorvidt melkefett virkelig er ugunstig når det gjelder risiko for hjerte- og karsykdommer. På 1980-tallet var det udiskutabelt at melkefett var uheldig. Begrunnelsen var basert på epidemiologiske studier som sammenlignet ulike befolkningsgrupper med forskjellig inntak av melkefett. Dokumentasjonen viste at det var svært sannsynlig at melkefett hadde en negativ effekt, og økte risikoen for hjerte- og karsykdommer. Epidemiologiske studier gir imidlertid ingen mulighet til å trekke konklusjoner rundt årsaken til funnene.

Melk og meieriprodukter har et varierende innhold av ulike fettsyrer, inkludert mettede fettsyrer, og effekten på sammensetningen av blodlipider vil kunne påvirkes av dette.

Meieriprodukter, mettet fett og kardiovaskulære biomarkører

Randomiserte kontrollerte studier (RCTs) er ikke tilgjengelig for mettet fett eller melkefett med tanke på harde endepunkter for kardiovaskulær sykdom. Kliniske studier med fett modifiserte dietter består sjelden av intervensjoner kun på en faktor, noe som gjør det vanskelig å skille ut spesifikke effekter av fett fra andre kostholdsfaktorer. Kolesterolmarkører benyttes derfor som surrogate endepunkter for kardiovaskulær risiko, for å studere effekten av fett i kostholdet ved RCTs.

Nyere forskning ser nå i tillegg på aterosklerose ikke kun i lys av patologisk lipid deponering, men også som et mer komplekst konsept av en pågående inflammatorisk respons. Kostholdets effekt på inflammatoriske markører er ofte evaluert i nyere RCTs.

Meieriprodukter og risiko for kardiovaskulær sykdom

Anbefalinger fra den siste Food and Agriculture Organization (FAO) of the United Nations and Verdens Helseorganisasjon (WHO) Ekspert uttalelse (FAO 2010) og U.S Dietary Guidelines Advisory Committee Technical Report (DGAC 2010) finner ingen sammenheng mellom totalt inntak av meieriprodukter og økt risiko for kardiovaskulær sykdom. De anbefaler derfor meieriprodukter som del av et variert kosthold.

Observasjonsstudier indikerer både en invers assosiasjon og en nøytral effekt av meieriprodukter med tanke på risikoen for kardiovaskulær sykdom og slag. Andre kortvarige og mer kontrollerte studier har vist at både smør og helmelk øker plasma total- kolesterol, LDL- kolesterol og konsentrasjonen av apolipoprotein B. Fravær av kausale årsakssammenhenger mellom effekten av helfete meieriprodukter i forhold til kardiovaskulær sykdom indikerer muligens at ikke alle meieriprodukter som inneholder melkefett har en forutsigbar effekt på plasmalipider og lipoproteiner. Fermenterte meieriprodukter kan for eksempel ha vesentlig forskjellig effekt på de nevnte komponenter sammenlignet med smør eller helmelk. Ost ser ut til å ikke ha samme effekten på kolesterolet sammenlignet med smør.

Ulike meieriprodukter

Smør

Det er overbevisende evidens fra randomiserte kontrollerte studier som har sett på effekten av mettet fett på plasmalipider og lipoproteiner, at mettet fett hovedsakelig fra smørfett øker plasma total kolesterol og LDL- kolesterol når de erstattes av mat som inneholder karbohydrater eller umettede fettsyrer. Studier viser også at et kosthold rikt på mettet fett fra smør resulterer også i en høyere konsentrasjon eller samme nivåer av HDL- kolesterol, apo A-1, og total- kolesterol/HDL- kolesterol ratio sammenlignet med et kosthold rikt på monoumettet og flerumettet fett.

Den kolesteroløkende effekten av smør bekreftes også i andre intervensjonsstudier. Her så man at et inntak av 40 g melkefett i form av smør spist daglig over en periode på 4 uker, men ikke som ost, ga en signifikant økning i total- og LDL- kolesterol sammenlignet med et kosthold som innehold signifikant mindre mettet fett (12,5 % av energiinntaket). Smør og ost utgjorde i de respektive diettperiodene henholdsvis 17,2 og 16,7 % mettet fett av energiinntaket.

Smør i større mengder gir en økning både total- og LDL- kolesterol konsentrasjonen.

Ost

Flere studier har sett på inntaket av smør og hvordan dette påvirker kolesterolet. I en intervensjonsstudie av Tholstrup så man på effekten av inntaket av ost og smør, med tilsvarende fettinnhold, og vanlig kosthold på risikomarkører på hjerte- og karsykdommer; fastende serumlipider (total kolesterol, LDL- og HDL- kolesterol, og TG), inflammasjonsmarkøren CRP, glukose, insulin og blodtrykk. Inntaket av ost resulterte i en LDL- kolesterol konsentrasjon som var lavere sammenlignet med inntaket av smør, men med samme fettinnhold. Dette er i samsvar med 3 andre intervensjonsstudier der personer inntok ost og smør i et cross-over design. Inntaket av ost resulterte i lavere HDL- kolesterol konsentrasjoner enn inntaket av smør. Disse funnene er i kontrast til det man fant i helseundersøkelsen i Oslo, som viste en positiv sammenheng mellom inntaket av ost og HDL- kolesterol.

En rekke andre studier indikerer at et høyt inntak av ost (120 – 150 g per dag) ikke har en effekt verken på total eller LDL- kolesterol.

Yoghurt

En rekke kliniske studier har sett på effekten av inntaket av probiotika og vanlig yoghurt på plasmalipider og lipoproteiner. Det er vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner da det i disse studiene er benyttet ulikt studiedesign i tillegg til ulike bakteriestammer med hver sin effekt på blodlipider. Basert på resultater fra bedre designede intervensjonsstudier, er det lite som tyder på at vanlig yoghurt fermentert med ordinære start- kulturer gir en signifikant reduksjon i plasma LDL- kolesterol og TG, eller øker HDL- kolesterol. Effekten på plasmakonsentrasjonen av yoghurt fermentert med probiotiske bakterier er imidlertid mindre klar, men enkelte resultater som indikerer en positiv effekt på LDL- kolesterol, HDL- kolesterol og/eller TG.

Forskjeller mellom helfete og magre meieriprodukter?

Det er få studier som utelukkende har sett på sammenhengen mellom inntaket av magre meieriprodukter og helfete meieriprodukter og risikoen for hjerte- og karsykdommer eller slag. Majoriteten av observasjonsstudier som har sett på sammenhengen mellom inntaket av magre og helfete meieriprodukter rapporterer ingen sammenheng.

Når det gjelder inntaket av helmelk sammenlignet med skummet melk, er resultatene ganske konsistente med tanke på kolesteroleffekt. Studiene viser at inntaket av helmelk øker total- kolesterol og LDL- kolesterol mer enn melk som inneholder mindre fett som for eksempel skummet melk. Effektene av helmelk på HDL- kolesterol er mer uklare.

Det er imidlertid behov for mer informasjon rundt forholdet mellom inntaket av helmelk og ulike grupper slag, da en studie rapporterer en moderat positiv assosiasjon mellom inntaket av helmelk og intracerebral blødning. I tillegg bør assosiasjonen mellom inntaket av helmelk og risikoen for hjerte- og karsykdom undersøkes videre, da en studie viser en positiv assosiasjon hos kvinner, men ingen assosiasjon ble observert hos både kvinner og menn i en annen studie.

En enkelt biomarkør utilstrekkelig for å si noe om langvarig sykdomsrisiko og harde endepunkter

Lipidhypotesen er godt etablert med evidens fra metabolske studier. Imidlertid har enkeltstående risikofaktorer begrensninger alene på grunn av at effekten av kostholdet på kardiovaskulær sykdomsrisiko utøves gjennom en rekke reaksjonsveier, der blodlipider er kun en.

Det er fortsatt behov for mer forskning i form av RCTs som ser på effekten av meieriprodukter både med tanke på fettinnhold og ulike meieriprodukter. En klar definisjon av porsjonsstørrelse og fettinnhold slik at det er mulig å sammenligne studier er også nødvendig.

Frem til dette er på plass er det fortsatt rådet om å velge de magre meieriproduktene fremfor de fete som gjelder i hverdagen!

Faktaboks

  • Ny kunnskap tyder på at andelen kalorier fra mettet fett ikke har så stor betydning som tidligere antatt
  • Ulike mettede fettsyrer har ulik effekt i kroppen
  • Ny kunnskap antyder at det ikke er likegyldig hvilken matvare det mettede fettet kommer fra
  • Det har betydning hva som erstatter det mettede fettet

Kildeinformasjon

Mensink RP et al. Effects of dietary fatty acids and carbohydrates on the ratio of serum total to HDL cholesterol and on serum lipids and apolipoproteins: a meta-analysis of 60 controlled trials. Am J Clin Nutr. 2003;77:1146–55.

Siri-Tarino PW et al. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr. 2010;91:535–46.

Mente A et al. A systematic review of the evidence supporting a causal link between dietary factors and coronary heart disease. Arch Intern Med. 2009;169:659–69.

Skeaff CM and Miller J. Dietary fat and coronary heart disease: summary of evidence from prospective cohort and randomised controlled trials. Ann Nutr Metab. 2009;55:173–201.

Mozaffarian D et al. Effects on coronary heart disease of increasing polyunsaturated fat in place of saturated fat: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. PLoS Med.
2010;7:e1000252.

Hooper L et al. Reduced or modified dietary fat for preventing cardiovascular disease. Cochrane Database Syst Rev. 2011; CD002137.

Faktaboks

  • Ny kunnskap tyder på at andelen kalorier fra mettet fett ikke har så stor betydning som tidligere antatt
  • Ulike mettede fettsyrer har ulik effekt i kroppen
  • Ny kunnskap antyder at det ikke er likegyldig hvilken matvare det mettede fettet kommer fra
  • Det har betydning hva som erstatter det mettede fettet

Kildeinformasjon

Mensink RP et al. Effects of dietary fatty acids and carbohydrates on the ratio of serum total to HDL cholesterol and on serum lipids and apolipoproteins: a meta-analysis of 60 controlled trials. Am J Clin Nutr. 2003;77:1146–55.

Siri-Tarino PW et al. Meta-analysis of prospective cohort studies evaluating the association of saturated fat with cardiovascular disease. Am J Clin Nutr. 2010;91:535–46.

Mente A et al. A systematic review of the evidence supporting a causal link between dietary factors and coronary heart disease. Arch Intern Med. 2009;169:659–69.

Skeaff CM and Miller J. Dietary fat and coronary heart disease: summary of evidence from prospective cohort and randomised controlled trials. Ann Nutr Metab. 2009;55:173–201.

Mozaffarian D et al. Effects on coronary heart disease of increasing polyunsaturated fat in place of saturated fat: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. PLoS Med.
2010;7:e1000252.

Hooper L et al. Reduced or modified dietary fat for preventing cardiovascular disease. Cochrane Database Syst Rev. 2011; CD002137.

blog comments powered by Disqus