Hjem - Skole / Skolemelk / Skolemat og skolemelk i Skandinavia
  • Skolemat og skolemelk i Skandinavia

    Ordningene for skolemelk og skolemat varierer mye i Skandinavia. 

Skolemat og skolemelk i Skandinavia

Vi har tatt en prat med noen av dem som jobber med skolemelk og skolemat i de skandinaviske landene. Hvilke forskjeller og likhetene er det mellom ordningen i de ulike landene? Kan vi lære noe av hverandre?

Kaja Helland-Kigen

PUBLISERT: 20.02.2015 - SKREVET AV: Kaja Helland-Kigen - TITTEL: KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG

 

Vi stilte de samme ni spørsmålene til representanter som jobber med skolemelk i Norge, Sverige, Danmark og Finland:

  1. Får skoleelever tilbud om skolemelk i ditt land?
  2. Hvordan fungerer i så fall ordningen med skolemelk? Er det foreldrene, skolen eller andre som betaler, og hva koster det?
  3. Tilbys det flere varianter av skolemelk? I så fall: hva slags melk er det som tilbys, og hvilke varianter er mest populære?
  4. Får skoleelever tilbud om skolemat i ditt land?
  5. Hva er det i så fall som tilbys av mat på skolen?
  6. Har elevene avsatt tid til å spise på skolen? I så fall: hvor lang tid har de til å spise?
  7. Hva mener du er positivt og negativt med ordningene for skolemelk og skolemat som dere har i ditt land?
  8. Er det noe du skulle ønske at kunne gjøres annerledes?
  9. Mener du at det er viktig at skoleelever får tilbud om skolemat og skolemelk på skolen? I så fall hvorfor?

Norge - Kaja Helland-Kigen, klinisk ernæringsfysiolog, Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no)

  1. Alle grunnskoler i Norge får tilbud om å være med på skolemelkordningen. Av disse har 99 % av skolene takket ja, og til sammen deltar cirka halvparten av landets barneskoleelever (1. til 7. trinn) i ordningen.
  2. I Norge er det foreldre/foresatte som betaler for skolemelken til barna, men skolemelken er også subsidiert av den norske bonden. En kartong skolemelk (¼ liter) koster mellom 4,33 og 6,99 kroner, avhengig av variant.
  3. I Norge blir skolene tilbudt fem ulike varianter av skolemelk: lettmelk (1,2 % fett), ekstra lett melk (0,7 % fett), ekstra lett melk med mild kakaosmak (0,7 % fett, 0,5 % tilsatt sukker), laktosefri lettmelk (1,2 % fett) og økologisk lettmelk med bringebærsmak (1,5 % fett, ikke tilsatt sukker). Det er opp til skolene hvilke varianter de velger å tilby elevene. Det selges mest lettmelk i skolemelkordningen, noe som nok først og fremst skyldes at dette er den varianten som flest skoler tilbyr. Mange av skolene lar ikke elevene velger mellom flere melketyper. Over 20 % av norske elever velger skolemelk med smak, men tallet hadde nok vært høyere dersom flere skoler hadde tilbudt dette.
  4. Det finnes ikke et felles tilbud om skolemat til alle skoleelever i Norge. Noen få skoler tilbyr skolemat, og i de fleste av disse tilfellene er maten foreldrebetalt. Det vanlige er at elevene har med seg matpakke.
  5. Skolene som tilbyr skolemat har som regel brødmat, så vidt vi i Melk.no kjenner til. Noen svært få skoler tilbyr varm mat, men de fleste har ikke fasiliteter til dette. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over skoler som tilbyr skolemat i Norge og hva de serverer.
  6. De fleste norske skoleelever har mellom 20 og 45 minutters spisepause.
  7. Det positive med skolemelkordningen i Norge er at alle elever, uavhengig av bosted, kan få tilbud om kald melk til matpakken hver dag. Det negative er at ikke alle foreldre har anledning økonomisk til å gi barna skolemelk.
  8. Jeg skulle ønske at læreres og skolelederes holdninger til skolemelk og skolemat hadde vært mer positive. Det hadde vært fint om flere kunne se på dette som en viktig del av skoledagen og en investering i læringsmiljøet, fremfor som et ork som stjeler tid fra andre gjøremål. Jeg skulle også ønske at flere skoler lot elevene velge mellom flere melkevarianter.
  9. Vi i Melk.no synes det er viktig at barn og unge spiser et ordentlig måltid på skolen. Matpakke er en fin norsk tradisjon, med melk og frukt/grønnsaker til. Derfor er det ønskelig at så mange som mulig deltar i skolemelkordningen, og vi synes det er bekymringsfullt at stadig flere barn og foreldre velger ikke å benytte seg av denne.

Sverige - Maja Nordström, ansvarlig for forbrukerhenvendelser, LRF Mjölk

  1. På 98 % av alle skoler i Sverige serveres det melk til skolemåltidet hver dag.
  2. I Sverige skal skolematen være gratis for elevene, og melken inngår i skolematen. Derfor er skolemelk gratis for svenske skoleelever. Vi har også en lov som sier at maten skal være ernæringsmessig riktig og tilfredsstille Livsmedelsverkets retningslinjer for skolemat. Uten melk til maten er det utfordrende å få nok av blant annet vitamin D og kalsium.
  3. Blant de ulike skolemelkvariantene er det «mellanmjölk» som er mest populær og vanligst på skolene. Denne inneholder 1,5 % fett, til tross for at retningslinjene sier at skolene skal servere «lättmjölk» med 0,5 % fett. Et fåtall skoler serverer flere varianter av melk, og da som regel «mellanmjölk» og «lättmjölk».
  4. All skolemat skal være gratis for alle skoleelever i Sverige.
  5. Skolelunsjen som tilbys i Sverige er varm mat, og ofte har elevene flere alternativer å velge mellom. Hvilke retter som tilbys varierer mye.
  6. Spisetiden til elevene er nå en het debatt i Sverige. En del skoler har mange elever og liten matsal, slik at noen må spise lunsj allerede klokken 10. I debatten argumenteres det for at alle elever bør få spise mellom klokken 11 og 13.
  7. Jeg synes det er flott at så mange skoler serverer melk til elevene hver dag, og at man satser på god og sunn skolemat for at elevene skal kunne prestere godt. Men selv om mye er bra, er det absolutt potensiale for forbedring. For eksempel kan gjerne flere skoler tilby elevene frokost. Dette er spesielt viktig for dem som må reise langt for å komme til skolen. En annen utfordring er at ikke alle elever velger å drikke melken de får på skolen. Dette gjelder spesielt unge jenter, som tror de blir tykke av å drikke melk.
  8. Jeg synes det hadde vært bra om flere skoler i Sverige valgte å servere elevene frokost.
  9. Det er viktig at skoleelever får både skolemat og skolemelk. En sulten mage gir en trøtt hjerne, og uten mat i magen er det utfordrende å holde konsentrasjonen oppe. Ikke å spise kan i verste fall påvirke skoleresultatene negativt, noe som kan få konsekvenser på kort sikt for barnet, og på lang sikt for samfunnet.

Danmark - Pia Damgaard Beck, avdelingsleder, Mejeriernes Skolemælksordning, Danmark

  1. I Danmark varierer det fra skole til skole om elevene får tilbud om skolemelk, da det er opp til skolen selv å bestemme. I de største kommunene i landet, København og Århus, tilbys skolemelk på alle skoler.
  2. I Danmark er det cirka 2000 skoler. Det er cirka 200 skoler som ikke tilbyr skolemelk i det hele tatt. I utgangspunktet er det foreldrene som betaler for skolemelken, men enkelte kommuner gir et tilskudd på cirka 40 øre per kartong. En økologisk minimelk (0,5 % fett) koster 3,45 danske kroner, mens en konvensjonell minimelk koster 2,98 danske kroner.
  3. I Danmark er det skolene selv som bestemmer hvilket sortiment av skolemelk de skal tilby elevene. De kan velge mellom: «sødmelk», «letmelk», «minimelk», «skummetmelk», «øko sødmelk»,» øko letmelk», «øko minimelk», «øko skummetmelk», «øko kærnemelk» og «kakao skummetmelk». Det er «øko minimelk» og «minimelk» som er mest populære, med andeler på henholdsvis 24 % og 22 %.
  4. Det er opp til skolene i Danmark om de ønsker å tilby elevene skolemat.
  5. Noen få av de større skolene har ordninger hvor elevene kan kjøpe varme måltider, salater og sandwicher på skolen. Andre skoler har en bod hvor elevene kan kjøpe brød, juice og frukt. Det er mye fokus på skolemat i Danmark for tiden. Man vil gjerne tilby alle barn mat på skolen, men det koster mye.
  6. Alle skoleelever i Danmark har avsatt tid til å spise, men hvor lenge varierer. De yngste barna, opp til 3. eller 4. klasse, sitter sammen med en lærer og spiser, og har gjerne 15 minutter til å spise før de må ut i skolegården. De større barna har også ofte 15–30 minutter til å spise, men de disponerer tiden selv og bestemmer om de vil være ute eller inne. Ofte nedprioriterer elevene da kanskje tiden til spising, og bruker heller tiden til å være ute og leke.
  7. Når barna blir eldre vil de ofte ikke drikke skolemelk fra små kartonger lenger. Derfor kunne man med fordel utviklet ny emballasje eller tilby melk fra dispensere i stedet. De unge ønsker ofte å kunne velge hva de vil drikke fra dag til dag, noe som ikke er mulig i dagens skolemelkordning, hvor man gjerne må binde seg i ½ år av gangen. Ordningen kunne for de unges del derfor vært mer fleksibel. Det kunne også vært fint å tilby flere ulike produkter i tillegg til melk, som yoghurt, skyr og andre mellommåltider. Det positive ved skolemelkordningen er at det er vi i Mejeriernes Skolemælksordning som bringer melken til skolene og som står for administrasjonen av ordningen. Det eneste skolen må gjøre er derfor å dele ut melken til elevene. Vi bidrar også med gratis kjøleskap og vesker til å bære melken i.
  8. Vi skulle gjerne hatt et tettere samarbeid med skolen og lærerne. Vi opplever at skolemelk ikke har så høy prioritet hos lærerne, og deres engasjement smitter gjerne over på elevene.
  9. Det er viktig at skoleelever får tilbud om skolemat og skolemelk for å kunne fungere og lære bedre. Får ikke elevene mat, eller kanskje feil mat, blir de lett trøtte og mister konsentrasjonen.

Finland - Katariina Lallukka, ernæringsfysiolog, Dairy Nutrition Council

  1. I Finland får barna skolemat og skolemelk hver dag.
  2. Skolemåltidet er gratis for barna og foreldrene i Finland. Det betales av myndighetene.
  3. Det finnes flere skolemelkvarianter å velge mellom i Finland, men hvilke som tilbys varierer mellom kommuner og skoler. Den mest populære melketypen er fettfri melk (tilsvarer skummet melk i Norge). De fleste skoler tilbyr minst én annen type melk i tillegg til denne, som regel melk med 1 % fett. Mange skoler tilbyr også laktoseredusert eller laktosefri melk.
  4. Alle elever i Finland tilbys en fullverdig varm lunsj på skolen.
  5. Lunsjen som serveres elevene i finske skolekantiner er som regel en varmrett, brød, pålegg og melk.
  6. Finske elever har som regel avsatt 15–30 minutter til å spise. Tid til å være ute og leke etter lunsjen kommer i tillegg.
  7. Det positive med skolemat og -melkordningen i Finland er at alle skoleelever får en ordentlig lunsj. Hvis lunsjen ikke var gratis hadde kanskje ikke alle ønsket eller hatt mulighet til å benytte seg av tilbudet. Dessverre er det noen som snakker negativt om skolemåltidet og ikke setter pris på dette tilbudet.
  8. Jeg kommer ikke umiddelbart på noe som jeg tenker at kunne gjøres annerledes med skolemat og -melkordningen i Finland.  
  9. At skoleelever får tilbud om skolemat og skolemelk er viktig. I Finland spiser de fleste varm lunsj, og det er en viktig del av vår kultur. En ordentlig lunsj opprettholder blodsukkeret til elevene og gir dem energi til å lære. Et felles skolemåltid gir også elevene mer like forutsetninger for å lære. Samtidig forenkler det hverdagen til foreldrene, som ikke trenger å sende med barna matpakke.

Denne artikkelen er først publisert i bladet MELK nummer 1 2014.

blog comments powered by Disqus
  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.