Hjem - Melk og meierifakta / Meieribibliotek / Meierileksikon / Melk / Høyre kolonne / Melk i et historisk perspektiv

Meierileksikon

Melk i et historisk perspektiv

Melk i et historisk perspektiv

Det begynte med ville pattedyr. Etter hvert kom menneskene og begynte å jakte på dyrene, først for å få kjøtt til mat og skinn til klær. Senere lærte de å temme de ville dyrene. De ble trekkdyr og kløvbærere, møkk ble til gjødsel og brensel, bein ble til redskap, skinn til klær og kjøtt og melk ble til mat og drikke.

Melk for mennesker

Melkens tidsregning begynner tusener av år før kristen tidsregning - akkurat når og hvor vet ingen. De første bevisene skriver seg fra Mesopotamia 3500-2800 år før Kristus. Et relieff og et stemplet segl viser tydelig melking av forskjellige dyr.

 

Melk fra storfe, geit, reinsdyr, hest, bøffel, kamel og andre dyr har vært vanlig i de forskjellige deler av verden opp gjennom tidene. Dyrene var viktige og verdifulle for mennesker og kunne følge med når nye boplasser ble oppsøkt.

 

Fra Bibelen kjenner vi betegnelsen ”det forjettede land - landet som fløt av melk og honning”. Det gamle testamente nevner melk i mange sammenhenger.

Melk var symbol på det rene og ekte, og var ofte med som offer i religiøse seremonier. Beretninger om bruk av melk og melkeprodukter har vi både fra Athens og Romas storhetstider.


Se for deg 50 000 setervoller

Hos oss går husdyrholdet tilbake til tidlig bronsealder, trolig enda lenger. Allerede før vikingtiden var seterbruk vanlig over hele landet. Det er utrolig for oss som i dag går turer i fjellet, å tenke oss 50 000 setervoller som for 100 år siden var fulle av liv. Hver gård og hver grend hadde sine støler hvor buskapen utnyttet hvert strå. Høy og lauvskog i bygda ble nyttet til vinterfôr. Og de forflyttet seg fra heimestøl til sommerstøl og tilbake igjen etter hvert som fôrtilgang og sommer skred fram. Det var slit og strev med mange tunge tak, men selvsagt også gode dager. Den gang utviklet de gode metoder for å ta vare på melken, for veien til bygds var ofte lang. Dessuten fantes det ikke stabile  kjølemuligheter den gang. Dette viser seg i mange gode produkter som ble laget den gang, og som i dag er en del av vår matarv.


Opp gjennom tidene har seterstellet hatt stor innflytelse på melkekvalitet og melkeprodukter. Ofte var det konkurranse budeiene imellom om det beste smøret og den fineste osten. Og om høsten forble ikke alt på stabburet, for melkeproduktene ga også bonden klingende mynt på kistebunnen.


Færre kyr, mer melk

Fram til 1800 var storfeet den dominerende husdyrvarianten, men etter hvert kom også sau og geit. Ytelsen pr. ku var ikke særlig stor, men etter hvert kom Det kongelige selskap for Norges Vel i gang med systematiske forbedringer av fôring, redskap og maskiner. På noen tiår økte melkemengden mer enn 30 prosent på tross av at antall dyr gikk ned.


Meierier

Fra 1815 tok private meierier hånd om en del av melken. I 1850-årene kom de første fellesmeieriene (eiet og drevet av flere bønder), og i 1856 kom det første kooperative meieriet. Ennå kan vi se den vakre gråsteinsbygningen i Rausjødalen, syd for Tolga.

Rundt århundreskiftet var det 845 meierier i landet vårt. Det var små meierier i bygder og byer, og de tok hånd om den lokale omsetningen av melk, ost og smør i tillegg til at de ystet og kjernet.


Forskjellige kuraser

Før 2.verdenskrig var de lokale ku-rasene dominerende. I dag er Norsk Rødt Fe det mest vanlige over hele landet. Effektive avlsprogrammer, kunstig inseminasjon og rasjonell fôring har ført til rask økning i produktivitet. Dette gjelder også geitmelk.


En kulturskatt

Tidligere generasjoner hadde en utrolig evne til å utnytte melk i en rekke sammenhenger. Melk ble mat, drikke, vinterforråd, handelsvare og byttemiddel.


De gamle melkeredskapene, utstyr og gamle melkeretter er en del av en viktig kulturskatt. Dravle, kjelost, mylsa, prim, rømme, gomme og puddinger var produkter og retter som krevde kunnskap, innsikt og tålmodighet. Lærdommen gikk i arv fra mor til datter gjennom generasjoner. I dag lages ikke mye melkemat i hjemmene, til det er mange av de gamle rettene for arbeids- og tidkrevende. Til gjengjeld foredler meieriene melk til flere hundre delikatesser. Alt er moderne, næringsriktig og tidsriktig mat og drikke - kost som passer vår tids forbrukere.

  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.