Hva er en autoklav eller lurer du på fettsammensetningen i geitemelk? Dette og mye mer får du svar på i vår innholdsrike Meieriordbok.

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Matfløte

Matfløte inneholder enten 10 eller 20% fett og er laget for å kunne benyttes i matlagingen som supper og sauser. Den kan ikke piskes til krem. Fløten er ultrapasteurisert og aseptisk tappet, med en holdbarhet på 3 måneder. Den må oppbevares kjølig for å unngå oppfløting av fettet. Det finnes også en laktosefri matfløte i norske butikker. 

Les mer

Matyoghurt

Matyoghurt er tykk, ferdigsilt yoghurt slik vi kjenner den fra det greske, tyrkiske, meksikanske og indiske kjøkken. Den har fyldig konsistens, frisk og mild smak, og noe høyere fettinnhold (8 %) enn tradisjonell norsk naturell yoghurt. Yoghurt har sin opprinnelse i Øst-Europa, nærmere bestemt området rundt Kaukasus.

Les mer

Melk

Melk er en næringsrik drikk som har vær brukt av mennesker i flere tusen år. I en tid da det var begrenset med mat ga melk en fordel til de som tålte den i form av energi og næringsstoffer. I mange land i verden drikkes melk både av barn og voksne. I Norge drikker vi hovedsakelig melk fra ku, men noe geitemelk blir også brukt.

Melk består av om lag 87 % vann i tillegg til de store næringsstoffene proteiner (3,0-3,5 %), fett (3,3-4,7 %) og laktose (4,5-5,2 %). En rekke viktige mikronæringsstoffer som vitamin B2 og B12, kalsium og jod finnes også i melk. Mengden av hvert næringsstoff i melk fra ulike kuer vil variere avhengig av individ, rase, fôring, laktasjonsperiode, alder og sykdom. Innholdet av næringsstoffer i geitemelk er forholdsvis likt det i kumelk.

Melkefett

Melkefettet består av både mettede og umettede fettsyrer (mest mettede). Det er identifisert over 400 ulike fettsyrer i melkefett, mange av dem livsviktige for kroppen. Meierismør, som inneholder 80% fett er produktet hvor fettets finnes i sin renest form. Les mer om melkefett her.

Melkeproteinallergi

Melkeproteinallergi er en allergisk reaksjon mot ett eller flere av proteinene i melk og meieriprodukter. Dette setter i gang en rekke reaksjoner i kroppen som både kan være ubehagelige og farlige. Melkeproteinallergi kalles ofte melkeallergi.

Les mer om melkeproteinallergi

Melkepulver

Melkepulver kalles gjerne tørrmelk og er melk hvor det meste av vannet er fjernet. "Instant tørrmelk" betyr at pulveret er lett oppløselig i vann. Melken tørkes ved forstøvnings- eller spraymetoden. Det vil si at den sprøytes under høyt trykk inn i et stort kammer med varmluft. Melken forstøves øyeblikkelig og faller ned som pulver.

Tørrmelk av helmelk har lett for å harskne ved lagring, etter at posen er åpnet. Tørrmelk av skummet melk er derimot meget holdbar.

Melkepulver er bra til matlaging og baking, og egner seg godt som reservelager og på tur. Skal tørrmelk av skummet melk lages til drikkemelk, bør den overdoseres for å få god, fyldig smak. Les mer om tørrmelk her.

Melkeringe

Melkeringe er et syrnet melkeprodukt som passer ypperlig som dessert eller et mellommåltid. Produktet inneholder 5,2% fett, og har et tynt fløtelag på toppen av begeret. Melkeringe spises naturell eller serveres med kavring eller flatbrød og eventuelt sukker og kanel.

Les mer

Melkeskummer

En smal og høy kjele med en silplate på stang som føres opp og ned i kjelen for å skumme melken før den skal brukes i varme melkedrikker som cappuccino, caffe latte osv.

Melkesukker

Melkesukker, eller laktose, er et disakkarid satt sammen av glukose og galaktose. Det er den eneste sukkerarten (karbohydrat) som finnes i kumelk (4,5 %). Morsmelk inneholder mer laktose (6,7 %) enn kumelk, i tillegg til oligosakkarider.

Melkesyre

Melkesyre, også kalt laktat eller 2-hydroksypropansyre, har formelen CH3CH×(OH)COOH. Syren dannes av bakterier fra melkesukker ved syrning av melk. Det dannes også fra druesukker i musklene når de arbeider. Opphoping av melkesyre gir da stivhet.

Mesofile bakterier

Bakterier som trives og utvikler seg best mellom 20 og 40 °C. Optimal temperatur er 30 °C. Mesofile starterkulturer brukes til osteproduksjon.

Milkshake

En søt og kald drikk laget av melk som ofte blir tilsatt is. Milkshake tilsettes ulik smak som jordbær, sjokolade og vanilje.

Mozzarella

Mozzarella er en typisk pizzaost som har sitt opphav i det sørlige Italia. Opprinnelig er den laget av bøffelmelk, men i dag lages den også av kumelk. Under produksjon av mozzarella blir ostemassen varmet i varmt vann før massen blir strukket. Det er denne behandlingen som gis osten fiberstrukturen som ved oppvarming, feks. på pizza, sørger for at den kan dras ut i lange ostetråder.

Les mer

Muggoster

Fellesbetegnelse på oster hvor én eller flere typer mugg inngår i produksjon og modningsprosessen av osten. Les mer om hvitmuggost og blåmuggost

Mylsa

Mylsa, eller mylse, lages noe forskjellig fra sted til sted. Det er tradisjonsrik festmat som spises kald med skje.

I Fjærland varmes melk til rundt 38 °C. Løpe tilsettes, og man lar melken stå i ca. 1 time. Da har melken løpt sammen og koagelet skjæres i stykker på 5x5 cm. Deretter varmes stykkene forsiktig opp til nesten kokepunktet. Kjelen blir dreid og ristet på slik at melken ikke legger seg. Så økes varmen og massen koker i 1-2 timer. Da skal mysen ha bli litt brun. Så smakes den til med salt og sukker, for deretter å avkjøles, gjerne i kaldt vann.

Myse

Myse er den væsken som er igjen av melken etter at ostestoffet er skilt ut under ysting av ost. Dette skjer ved hjelp av løpeenzymer eller ved syrning. I tillegg til vann inneholder myse laktose (4,8 %), myseproteinene (beta-laktoglobulin og alfa-laktalbumin, 0,5 %) og en rekke mineraler som jod og kalsium (0,5 %).

Myse er hovedbestanddelen i brunost.

Myseproteiner

Myseproteiner er en samlebetegnelse på de proteinene som foreligger i løselige delen av melken. Omlag 20 % av melkens proteiner er myseproteiner, mens de andre melkeproteinene heter kaseiner. Halvparten av myseproteinen utgjøres av beta-laktoglobulin, et sammenkveilet protein som ved oppvarming gradvis vil strekkes ut (denatureres). Resten av myseproteine er alfa-laktalbumin, serum albumin, laktoferrin, immunoglobuliner og små deler av kaseiner. Les mer om melkeproteiner her.

Mysost

Mysost er et annet ord for brunost og brukes som en fellesbetegnelse på ost laget ved inndamping av myse etter at kaseindelen i melken er skilt fra ved produksjon av gulost. Osten blir tilsatt en blanding av melk og fløte fra ku eller geitmelk. Sluttinndamping og koking/bruning av massen foregår i en trykkoker. Til slutt avkjøles osten i en spesiell skrapekjøler. Les mer om brunost.

  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.