Hjem - Melk og meierifakta / Næringsstoffer / Hvordan får jeg nok jod?
  • Hvordan får jeg nok jod?

    Et daglig inntak av melk og meieriprodukter bidrar til å sikre ditt inntak  

Hvordan får jeg nok jod?

Jod er viktig for stoffskiftet vårt, og for normal vekst og utvikling av sentralnervesystemet hos foster og små barn. Undersøkelser viser at jodmangel på nytt kan være på fremmarsj i Norge og at gravide og ammende er mest utsatt. 

Guro Waage

PUBLISERT: 04.05.2016 - SKREVET AV: Guro Waage - TITTEL: ERNÆRINGSRÅDGIVER

Hvor mye jod trenger jeg?

Helsedirektoratet anbefaler et daglig inntak av jod på 150 mikrogram (µg) for barn over 10 år og voksne. Anbefalingene er noe lavere for små barn og noe høyere for gravide og ammende.

Hvor finner jeg jod?

Jod finner du i fisk og sjømat, spesielt i hvit fisk, som inneholder omlag 40-90 mikrogram jod per 100 gram og står for cirka 20 prosent av jodinntaket i norsk kosthold. Melk og meieriprodukter inneholder om lag 20 mikrogram jod per 100 gram og bidrar med cirka 60 prosent av inntaket vårt.

Matvarer som brød og kornvarer, kjøtt og kjøttprodukter, egg, frukt og grønnsaker, samt jodberiket salt inneholder noe jod og kan derfor brukes som et supplement i tillegg til fisk og meieriprodukter, men monner lite hver for seg.

Mel av tang og tare kan inneholde meget høye konsentrasjoner av jod og må brukes med forsiktighet. En knivsodd er nok!

Slik får jeg nok jod

Det har i lang tid vært antatt at nordmenn inntar nok jod, og det mangler derfor verdier for jodinnhold i en del norske matvarer. Ett nøkkelråd for å få nok jod er å passe på å innta tre porsjoner med melk og meieriprodukter daglig, samt å spise fisk (husk hvit fisk) til middag minst 2-3 ganger i uken, i tillegg til annet sunt og variert kosthold.

Eksempler på innhold av jod i noen matvarer:

En middagsporsjon hvit fisk/sei (ca. 270 g rå vekt) = 251 mikrogram

En middagsporsjon fet fisk (175 g rå vekt) = 21 mikrogram 

Ett glass melk (1,5 dl): 30 mikrogram

Ett lite beger yoghurt (125 g) = 17,5 mikrogram

En skive grovt brød med brunost (20 g) = ca. 25 mikrogram

En skive grovt brød med gulost (20 g) = ca. 6 mikrogram 

Ett kokt egg = 27 mikrogram

Hvorfor trenger jeg jod?

Jod inngår i produksjonen av skjoldbruskkjertel-hormonene T3 og T4. Disse hormonene regulerer stoffskiftet (metabolismen) vårt, og er i tillegg viktige for normal vekst og utvikling av sentralnervesystemet hos barn.

Har jeg jodmangel?

Alvorlig jodmangel er heldigvis ikke utbredt i Norge. Tilstanden kan medføre utvikling av sykdommen struma som kjennetegnes ved synlig forstørret skjoldbruskkjertel. Ved langvarig jodmangel kan lavt stoffskifte (hypotyerose) utvikles. Symptomene på lavt stoffsiktet er vage, og inkluderer tretthet, søvnmangel, utmattelse og depresjon. Noen kan få hukommelsestap, vektøkning og smerter i ledd. Lavt stoffskifte kan imidlertid oppstå av andre årsaker, og tilstanden bør derfor kartlegges i samråd med lege, før man starter behandling.

Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende siden barnet også vil få i seg for lite jod, noe som kan påvirke utvikling av hjernen og sentralnervesystemet. Konsekvensene av mild og moderat jodmangel er ikke godt kjent.

Kan jeg få for mye jod?

For høyt inntak av jod kan også medføre utvikling av struma, eller i noen tilfeller for høyt stoffskifte (hypertyreose). Et høyt inntak av jod vil i midlertid gjøre mindre skader enn et utilstrekkelig inntak, og vi tåler ganske store mengder av jod før det gjør betydelige skader (600 µg). Forhøyet stoffskifte kan gi symptomer som hjertebank, svetting, irritabilitet, vekttap til tross for økt appetitt, søvnforstyrrelser og muskelsvakhet. Også her er det viktig å kartlegge den underliggende årsaken til tilstanden i samråd med lege.

For høyt jodinntak over tid kan også føre til overproduksjon av hormoner i skjoldbruskkjertelen (hypertyroidisme). Tilstanden kan være farlig ved underliggende hjertesykdom.

Akutt jodforgiftning er ikke vanlig, men kan forekomme ved inntak av for eksempel store doser tilskudd.

Annen informasjon

Det er vanskelig å påvise jodmangel som årsak til ulike lidelser ved hjelp av en blodprøve. Jod må måles i døgnurin for best resultat.

 

 

Faktaboks

 

Alder  Anbefalt daglig inntak
1 år 70 µg
2-5 år 90 µg
6-9 år 120 µg
Over 10 år  150 µg
Gravide  175 µg
Ammende 200 µg

 

Ordforklaringer

µg = mikrogram 

Kildeinformasjon

Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. Utgitt i 2012 av Helsedirektoratet, Universitetet i Oslo og Mattilsynet.

Dahl L. et. al (2003) The iodine content of Norwegian foods and diets. Public Health Nutrition: 7(4), 569–576

Zimmermann MB (2008) The adverse effects of mild-to-moderate iodine deficiency during pregnancy and childhood: a review. Thyroid: 17(9), 829-35

Helsedirektoratet (2012) Derfor trenger vi jod. 

Matportalen (2012) Jod. 

Matvaretabellen

Kostholdsplanleggeren 

blog comments powered by Disqus
  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.