Hjem - Melk og meierifakta / Norsk melk / Hva skjer med melken fra ku til kartong?
  • Hva skjer med melken fra ku til kartong?

    Melken kommer fra kua 

Hva skjer med melken fra ku til kartong?

Har du noen gang lest på en melkekartong og undret deg over hva pasteurisering og homogenisering betyr? Her skal vi fortelle deg hva som skjer fra kua blir melket til melken ender opp i kartongen.

Ellen Kathrine Ulleberg

PUBLISERT: 04.11.2015 - SKREVET AV: Ellen Kathrine Ulleberg - TITTEL: MATVITENSKAPELIG RÅDGIVER PhD

På meieriet blir melk tappet på kartonger, eller den blir brukt til å produsere ost, rømme, yoghurt og andre meieriprodukter. Noe blir også brukt til tørrmelk og til produksjon av melkeproteinpulvere.

Melkeprodusentene har i dag moderne fjøsanlegg med melkemaskin og gårdstank. Fra melkemaskinen går melken gjennom lukkede rør til gårdstanken. Her blir den raskt kjølt ned til mellom 0-4 °C.

Melkebilen kommer et par ganger i uken og henter melken fra gårdstanken. Melkebilen frakter melken til meieriet samtidig som tanken på bilen holder melken kald.

På meieriet testes melken for å sikre at den ikke inneholder for høyt antall bakterier eller stoffer som ikke skal være der, for eksempel antibiotika. Dette skjer før melken har forlatt tankbilen. I tillegg sjekkes melken for å sikre at den ikke har smaksfeil. 

                                                                                                                                                                Melken blir pumpet over fra tankbilen til store kjøletanker på meieriet. Disse tankene kan romme inntil 100 000 liter. Hele tiden holder melken høyst 4 °C.


På meieriet gjennomgår melken forskjellige behandlinger:

Separator

Separering

Først går melken gjennom en separator der den blir skilt til skummet melk og fløte. En separator er en sentrifuge som slynger fettkulene i melken oppover slik at den fete fløten kan tappes av. Dette skyldes at fettet er lettere enn resten av melken. Det som blir igjen er skummet melk som kun inneholder 0,1 prosent fett. Ubehandlet melk inneholder fettkuler av ulik størrelse og det er særlig de små fettkulene som blir igjen i skummet melken.

Standardisering

Etter separering kan ulike mengder fløte blandes i skummet melken til ønsket fettinnhold. Dette kalles standardisering, og gir oss melkevarianter med forskjellig fettprosent, som lett- og helmelk.   

Separator 

Homogenisering

Etter standardisering blir melken homogenisert. Homogenisering foregår ved at melken presses raskt gjennom en smal dyse ved høyt trykk. Formålet med homogenisering er å redusere størrelsen på fettkulene i melken slik at fettet blir jevnt fordelt. Ettersom fett er lettere enn vann vil fettet i melk som ikke er homogenisert flyte opp og danne et fløtelag på toppen av melken. Næringsinnholdet forandres ikke ved homogenisering.

 

Pasteurisering

Til slutt blir melken pasteurisert og tappet på kartonger. Pasteurisering er en varmebehandling der melken varmes opp til minimum 72 °C i 15 sekunder for å drepe eventuelle skadelige bakterier i melken. Enkelte meieriprodukter blir pasteurisert ved andre kombinasjoner av temperatur og tid. I Norge er det påbudt å pasteurisere all melk som selges i butikk. Les mer om pasteurisering her.


 

Tapping

Når melken er tappet på kartonger lagres produktene ved 0 - 4 °C. Emballasjen merkes med produksjonsmeieriets initialer og best-før-dato.

Omtrent halvparten av all melk brukes til flytende meieriprodukter. Av resten lages det andre meieriprodukter.

Faktaboks

Ei ku produserer cirka 7200 liter melk i året.

Det finnes omlag 240 000 melkekyr i Norge.

Omtrent 50 % av all melk brukes til flytende meieriprodukter.

Ordforklaringer

Kort forklart

Separering =  melken blir skilt til fløte og skummet melk

Standardisering = melken med ulikt fettinnhold lages ved å blande ulike mengder fløte i skummet melk

Homogenisering = størrelsen på fettkulene reduseres slik at de holder seg jevnt fordelt i melken

Pasteurisering = melken varmes opp til 72 grader i 15 sekunder for å drepe eventuelle skadelige bakterier og øke holdbarheten på melken

Faktaboks

Ei ku produserer cirka 7200 liter melk i året.

Det finnes omlag 240 000 melkekyr i Norge.

Omtrent 50 % av all melk brukes til flytende meieriprodukter.

Ordforklaringer

Kort forklart

Separering =  melken blir skilt til fløte og skummet melk

Standardisering = melken med ulikt fettinnhold lages ved å blande ulike mengder fløte i skummet melk

Homogenisering = størrelsen på fettkulene reduseres slik at de holder seg jevnt fordelt i melken

Pasteurisering = melken varmes opp til 72 grader i 15 sekunder for å drepe eventuelle skadelige bakterier og øke holdbarheten på melken

Mer om fra ku til bord - Power Point presentasjon

Fra ku til bord - Power Point presentasjon >>

blog comments powered by Disqus
  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.