Hjem - Melk og meierifakta / Norsk melk / Vi drikker stadig mindre melk
  • Vi drikker stadig mindre melk

    Vi drikker stadig mindre melk, mens inntaket av yoghurt, rømme og smør øker.  

Vi drikker stadig mindre melk

Markedstall fra 2014 viser at vi stadig drikker mindre melk. Det går derimot ikke like dårlig for alle melkevariantene. Nordmenn har nemlig lagt sin elsk på ekstra lett melk som vi drikker stadig mer av. Samtidig spiser vi mer ost, rømme og yoghurt.

Ellen Kathrine Ulleberg

PUBLISERT: 19.11.2015 - SKREVET AV: Ellen Kathrine Ulleberg - TITTEL: MATVITENSKAPELIG RÅDGIVER PhD

Vi drikker mindre melk for hvert år som går. Fortsatt foretrekker de fleste lettmelk, men det er bare inntaket av ekstra lett melk som øker per innbygger. Ser vi på de andre meieriproduktene spiste vi i 2014 mer ost, rømme og yoghurt, mens inntaket av fløte har gått ned sammenlignet med 2013. Inntaket av smør har en svak nedgang sammenlignet med året før.

Nordmenn har lagt sin elsk på ekstra lett melk

Nordmenn drakk i 2014 litt under 90 liter melk i året, en nedgang på 1,68 % per innbygger sammenlignet med 2013. Alle melkevariantene viser nedgang, bortsett fra ekstra lett melk som vi drikker mer av for hvert år som går. Vi drakk nesten 19 liter ekstra lett melk i 2014, en oppgang på omlag 9 % sammenlignet med 2013. De siste 5 årene har salget økt med nesten 40 %. Vi drikker allikevel fortsatt mest lettmelk og hver av oss drakk i 2014 om lag 37 liter av denne varianten. 

Ekstra lett melk er en av de magre melkevariantene som myndighetene anbefaler et daglig inntak av. Den er tilsatt vitamin D som er viktig for at kalsium skal absorberes i tarmen slik at det kan brukes blant annet til avsetning i skjelettet. Mange i Norge får i seg for lite vitamin D gjennom gjennom maten vi spiser, og vitamin D-beriket ekstra lett melk kan derfor være et lurt valg å inkludere i det daglige kostholdet. 

Vi spiser stadig smør

Vi har siden 2008 sett en økning i forbruket av smør, men inntaket av norsk smør har vært stabilt på cirka 2,8 kg per innbygger de tre siste årene. Hovedandelen av smøret er ekte meierismør (70 %) etterfulgt av blandingsprodukter der meierismør er iblandet planteoljer. Importert smør står for omlag 0,8 % av forbruket.

Årsakene til det økte forbruket kan være flere. Blant annet medias fokus på lavkarbodietten fra 2011, en diett som er positiv til bruk av smør. I tillegg ser vi en økt bevissthet mot naturlige, ekte og kortreiste matvarer som også kan være med på å øke salget.

I 2014 spiste hver nordmann gjennomsnittlig omtrent 8 gram smør hver dag. Dette vil si litt over en halv porsjonspakke med smør. Sammenligner vi oss med for eksempel franskmenn som spiser gjennomsnittlig omtrent 20 gram smør per innbygger per dag, ligger vi langt under.

Utenlandske varianter faller i smak

Totalt spiste hver av oss nesten 12 liter yoghurt i 2014, og det er fruktyoghurt vi foretrekker med et årlig inntak på 7,3 liter per innbygger. Vi er også glade i yoghurt produsert i utlandet, og i 2014 økte forbruket av importert yoghurt med cirka 12 % til 1,5 liter per innbygger. Av de norske variantene på markedet økte vi forbruket av skyr og naturell yoghurt, til henholdsvis 0,5 og 1,2 liter per innbygger.  

Vi ønsker også mer internasjonale ostevarianter og forbruket av importerte oster økte med nesten 4 % per innbygger fra 2013 til 2014. I løpet av 2014 spiste vi gjennomsnittlig nesten 19 kg ost (opp 2,9 %), hvorav 11,8 kg var norsk gulost (opp 3,7 %) og 2,4 kg var importert.

Nordmenn er fortsatt glade i brunost og hver av oss har årlig spist om lag 1,8 kg siden 2012. Prim er litt mindre populært, men inntak er tilnærmet stabilt på nesten 0,18 kg i året.

Forbruket av cottage cheese, kesam og skjørost øker også i år, om enn ikke like kraftig som tidligere år. Hver av oss spiser årlig 1,3 kg av disse ferskostene.

Faktaboks

Alle tall inkluderer salg til storhusholdning og dagligvare. Ost inkluderer i tillegg import og industri. Yoghurt inkluderer import og smør inkluderer også smørandelen i blandingsprodukter.

Kildeinformasjon

Markedstallene er utarbeidet av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) og baserer seg på tall fra bransjen. Dersom du ønsker bruke tallene utad må Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) brukes som kilde.

For spørsmål kontakt Thor Erik Johansen; thorerik@melk.no

Faktaboks

Alle tall inkluderer salg til storhusholdning og dagligvare. Ost inkluderer i tillegg import og industri. Yoghurt inkluderer import og smør inkluderer også smørandelen i blandingsprodukter.

Kildeinformasjon

Markedstallene er utarbeidet av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) og baserer seg på tall fra bransjen. Dersom du ønsker bruke tallene utad må Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) brukes som kilde.

For spørsmål kontakt Thor Erik Johansen; thorerik@melk.no

blog comments powered by Disqus
  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.