Hjem - Sunn oppvekst / Barn og melkeallergi / Allergi mot melkeprotein
  • Allergi mot melkeprotein

    En allergi kan gi store ernæringsmessige konsekvenser, og det er viktig å få en korrekt diagnose hos legen 

Allergi mot melkeprotein

Melkeproteinallergi er en allergisk reaksjon mot ett eller flere av proteinene i melk og meieriprodukter. Dette setter i gang en rekke reaksjoner i kroppen som både kan være ubehagelige og farlige.

Hanne Hennig Havdal

PUBLISERT: 13.01.2012 - SKREVET AV: Hanne Hennig Havdal - TITTEL: Ernæringsfysiolog

Allergi og overfølsomhet for mat rammer relativt mange barn, og en god del voksne. En allergi kan gi store ernæringsmessige konsekvenser, og det er viktig å få en korrekt diagnose hos legen. Ved en allergisk reaksjon på en matvare må denne utelates helt fra kostholdet.

Kroppens misforståtte selvforsvar

Når man er allergisk, reagerer kroppens immunforsvar på et eller flere proteiner i matvaren du spiser. Cellene ser på proteinet som “fremmed” og setter i gang en reaksjon med antistoffer som skal forsvare kroppen. De fleste vil oppleve at symptomene kommer raskt, fra noen minutter til en halv time. Det kan likevel gå noe lenger tid, men sjeldent mer enn et par timer.

Ikke det samme som laktoseintoleranse

De mest vanlige allergiformene er allergiske reaksjoner på melk, egg, nøtter, fisk, skalldyr, frø og hvete. Omtrent 90 % av alle som har en allergi reagerer på en eller flere av disse matvarene. Ved en melkeproteinallergi reagerer immunforsvaret på et eller flere av proteinene i melk. Melkeproteinallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse som betyr at evnen til å bryte ned laktose (melkesukker) er redusert. 

Ulike melkeproteiner

I kumelk finnes over 25 ulike proteiner som kan gi reaksjoner hos melkeproteinallergikere. Noen er allergiske kun mot en av dem, mens de fleste har allergi overfor flere. I melk og meieriprodukter er det to hovedtyper av proteiner, myse og kasein. Både myse og kasein inneholder derimot flere undergrupper av proteiner.

Hva er symptomene?

Symptomene på melkeproteinallergi kan komme fra flere organer. Det er vanlig med reaksjoner fra hud, mage-tarmkanal og luftveiene. Hudsymptomene kan være i form av kløe, rødhet, utslett, eksem og elveblest. Symptomene fra mage og tarm kan være i form av magesmerter, diaré og oppkast. Kløe og utslett lenger opp i fordøyelseskanalen som i munnhulen er også vanlig. Tetthet og pusteproblemer er symptomer fra luftveiene. I de alvorligste tilfellene av allergi vil blodtrykksfall og et allergisjokk, også kalt anafylaktisk sjokk, kunne opptre. Dette er heldigvis sjelden når det gjelder melkeproteinallergi.  

Hvor vanlig er melkeproteinallergi?

Melkeproteinallergi er først og fremst et problem i tidlige barneår. Det er vanlig å vokse av seg denne formen for allergi før skolealder. Man regner at rundt 2-3 % av barn lider av melkeproteinallergi. Hos ungdom og voksne finnes det færre tall på forekomsten, men en regner med at godt under 1 % lider av denne allergiformen. 

Hvordan stilles diagnosen melkeproteinallergi?

Man kan ikke stille diagnosen på melkeproteinallergi eller andre allergier selv, det må gjøres av kvalifisert helsepersonell. For å få diagnosen er det vanlig at legen gjør en vurdering av sykehistorien. Dette for å se på sammenhengen mellom inntak og reaksjoner. I tillegg blir det gjerne tatt en blodprøve for å måles nivåer av spesifikke antistoffer, og en prikktest, eller RAST. Dette går ut på at man lager bitte små snitt i huden og eksponerer personen for ekstrakter av den eller de matvarene man mistenker en reaksjon på. Hvis det er snakk om allergi vil det komme en tydelig hudreaksjon. I tillegg vil en ved mistanke om melkeproteinallergi ofte ta ut melk og meieriprodukter fra kostholdet, for så å gjeninnføre dem. Dette gjøres kontrollert av helsepersonell. 

Alle matvarer med melkeprotein må unngås

Dersom det er stilt en allergidiagnose, skal man utelate den eller de aktuelle matvarene helt fra kostholdet. Når det gjelder melkeproteinallergi betyr dette at alle meieriprodukter må utelates fra kostholdet. Det samme gjelder alle matretter og produkter der melk og meieriprodukter inngår. Ettersom melk og meieriprodukter er en god kilde til kalsium, som er viktig for barns skjelett, bør en være observant på å få nok kalsium fra andre kilder. Alternativet er å bruke produkter som er beriket med kalsium eller å gi barna kalsiumtilskudd.

De fleste vokser av seg melkeproteinallergi

Det er svært viktig at man kontrollerer om barnet fortsatt har melkeproteinallergi med jevne mellomrom. Dette fordi det er vanlig å vokse av seg denne formen for allergi relativt tidlig i livet. Melk og meieriprodukter er en viktig kilde til både protein, kalsium, jod og B12. Dersom barnet ikke lenger har en allergi vil matvaren dermed gi tilskudd av viktige næringsstoffer.

Faktaboks

Når man er allergisk, reagerer kroppens immunforsvar på et eller flere proteiner i matvaren du spiser. Cellene ser på proteinet som “fremmed” og setter i gang en reaksjon med antistoffer som skal forsvare kroppen.

 

De mest vanlige allergiformene er allergiske reaksjoner på melk, egg, nøtter, fisk, skalldyr, frø og hvete. Omtrent 90 % av alle som har en allergi reagerer på en eller flere av disse matvarene.

 

Melkeproteinallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse som betyr at evnen til å bryte ned laktose (melkesukker) er redusert.

Ordforklaringer

Anafylaktisk sjokk  - Den sterkeste allergiske reaksjonen man kan oppleve etter å ha blitt utsatt for noe man er allergisk mot. Mange opplever dette i form av pustevansker og kvelningsfornemmelse grunnet hevelser. Dette krever akutt behandling, men skjer heldigvis sjeldent. Mer om anafylaktisk sjokk.

Kildeinformasjon

Norges Astma- og allergiforbund

 

Drevon, C.A, Blomhoff, R. & Bjørneboe, G-E. A. (2007). Mat og medisin

 

Geissler, C. & Powers, H. (2005). 11. utgave. Human Nutrition

blog comments powered by Disqus
  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.
  • Magnesium Magnesium Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, nerver og muskler. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, poteter, sjømat og belgvekster.
  • Vitamin D Vitamin D Bidrar til nomal funksjon av immunforsvar, muskler, skjelett og tenner. Kilder: sollys, fet fisk og tran. Ekstra lett melk er beriket med vitamin D.
  • Ett glass melk gir deg: Ett glass melk gir deg: Melk inneholder flere viktige næringsstoffer kroppen trenger hver dag.