Neste artikkel 2/

Matpakkens historie

Skrevet av Mona Bjelland

Hver skoledag stiller mange tusen barn med matpakke i sekken. Matpakken slik vi kjenner den i dag har mye av sin opprinnelse fra Oslo i 1932. Forskere kaller det den mest dramatiske endringen i norsk matkulturs historie. Matpakke er en oppfinnelse på linje med ostehøvelen og bindersen. Bare at matpakken er litt sunnere.

Det begynte med ”Oslofrokosten”

På 20-tallet fant sjefen i skolehelsetjenesten og professor i hygiene, Carl Schiøtz, at grovbrød, melk, rå grønnsaker og frukt var en fin måte å få barn i Oslo til å spise sunt på. Gjerne kombinert med en skje tran til slutt. Tidligere hadde barna spist varm mat på skolen. Problemet var at mange fattige foreldre ikke hadde råd til dette tilbudet. Schiøtz fant ut at grovbrød med pålegg, frukt og grønnsaker var en sunn erstatning som alle hadde råd til. Henriette Schønberg Erken var også sentral for å få gjennomslag for mattilbudet på skolen. Med den nye sammensetningen av mat skulle nordmenn bli sunne og naturlige. Det ”naturlige” skulle stå som en motvekt til det ”urbane”. På bakgrunn av Schiøtz, Erken og enkelte legers innsats ble ”Oslofrokosten” en realitet. Barna fikk mat servert på skolen.

Matpakka var enda ikke blitt til

Den økonomiske situasjonen i Norge var vanskelig. Ikke alle kommuner hadde råd til å betale for skolematen. Skolene ønsket ”Oslofrokosten”, men hadde ikke råd. Løsningen kom i 1936. Distrikslegen O. L. Lien ga ut rettledningen “Oslofrokosten som medbragt skolemat” i sitt distrikt Sigdal. Dette innebar at barna tok med maten hjemmefra. Denne formen for skolemat ble fort omtalt som “Skolefrokosten efter Sigdal-systemet”, og ble etter hvert synonymt med Matpakka.

På 60-tallet

I 1963 viste en undersøkelse foretatt av det offentlige at 450 kommuner (85%) praktiserte innendørs skolemåltid med medbrakt matpakke. Barna hadde stort sett melk og grønnsaker med hjemmefra. Samme år som undersøkelsen, ble Sigdalssystemet gjennomført i hele Oslo. Skolene holdt da melk, tran, frukt og grønnsaker, mens brødmaten ble tatt med hjemmefra.

På 70-tallet

I en artikkel publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening i 1973 skriver Marit E. Øgrim og Kaare R. Norum står det; «Måltidet bør bestå av smørbrød og melk. Det forutsettes at elevene har med seg matpakke hjemmefra. Det bør fortrinnsvis brukes grove (mørke) brødtyper, helst også noe knekkebrød … Melk bør inngå fordi melk og smørbrød supplerer hverandre ernæringsmessig. Melken skaffes på skolen … Det er en fordel om det serveres frukt og/eller rå grønnsaker til skolemåltidet».

På 90-tallet

På midten av 1990-tallet ble skolefruktordningen startet som et prøveprosjekt i indre Østfold. Etter hvert ble det en landsomfattende ordning der grunnskoler kunne få kjøpe frukt og grønt til en subsidiert pris.

På 2000-tallet

1 2003 kom det «Retningslinjer for skolemåltidet» hvor det sto at skolemåltidet bygger på at elevene har med seg matpakke. I 2006 ble det på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjort et utredningsarbeid om kunnskapsgrunnlag, nytte- og kostnadsvirkninger og vurderinger av ulike skolemåltidsmodeller. I rapporten oppsummerte man innledningsvis «Dagens matpakkeordning er en ordning som fungerer greit de første årene barna går på skolen, da de fleste elevene har med seg matpakke. Når elevene kommer lenger ut i skoleløpet, er det en økende andel som ikke har medbrakt mat, og som erstatter den med enten ingenting eller usunne alternativer fra kiosker og nærbutikker».

I 2013 ble gjort en ny kartlegging om skolemåltid i grunnskolen og man så at andelen elever på ungdomsskolen som har med matpakke er gått ned fra 90-tallet.

Helsedirektoratet lanserte i 2015 ny «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen», som inkluderte en del for grunnskole og skolefritidsordning, en for ungdomsskolen og en for videregående skole. 

Fakta

Andelen elever som har med seg matpakke har vært stabil på 1.-4.trinn fra 1991 til 2013 (98 %). For 5.-7. trinn har det vært en liten nedgang fra 96 % i 1991 til 94 % i 2013. Den største endringen ser man for 8.-10. trinn, i 1991 hadde 83 % med seg matpakke mens tilsvarende andel i 2013 var 71 %.