Neste artikkel 2/

Jod er viktig for små barn

Skrevet av Terese Glemminge Arnesen

Små barn i vekst har et høyt behov for næringsstoffer. Enkelte næringsstoffer er det få kilder til i kostholdet vårt, og det er ekstra viktig å tenke på om barnet får i seg nok. Jod et er av disse.

Jod er et mineral som alle bør få i seg daglig, og man trenger bare små mengder hver dag. Det er imidlertid få matvarer i det norske kostholdet som inneholder noe særlig jod. Mange matvarer inneholder litt jod, men tilsammen utgjør det lite.

Hvorfor er jod viktig?

​Nok jod er viktig for at skjoldbruskkjertelen skal kunne lage noen hormoner (T3 og T4) som regulerer kroppens stoffskifte (metabolisme). Hos barn er disse hormonene viktige for normal vekst og utvikling av sentralnervesystemet og hjernen. Denne utviklingen starter allerede i fosterstadiet, og derfor er det også viktig at gravide og ammende får i seg nok jod slik at barnet i mors mage kan utvikle seg optimalt. Les mer om jod under graviditet og amming.

Undersøkelser har vist at kvinner med lav jodstatus i svangerskapet har høyere risiko for å få barn med dårligere lese- og skriveferdigheter. I noen studier har man også sett at et lavt inntak av jod under svangerskapet kan assosieres med blant annet forsinket motorikk, språkutvikling og ADHD-symptomer. Dette gjelder selv mild til moderat jodmangel. Alvorlig jodmangel kan føre til veksthemming og hjerneskade, men dette er svært sjelden i Norge.

Hvor mye jod trenger barn?

Barn har mindre kropper, og lavere behov for jod enn voksne. Her er anbefalt inntak av jod ut i fra barnets alder. Lenger ned kan du se hvor mye melk, fisk og noen påleggsvarianter som skal til for å dekke behovet.

  • 1 år: 70 µg (mikrogram)
  • 2-5 år: 90 µg
  • 6-9 år: 120 µg
  • Over 10 år: 150 µg

Hvilke matvarer inneholder jod?

Melk og meieriprodukter er den viktigste kilden til jod i det norske kostholdet, og dette bidrar med cirka 60 prosent av inntaket. Melk inneholder rundt 16 mikrogram jod per desiliter. Fisk bidrar med 20 prosent av inntaket, og hvit fisk inneholder omtrent 40 – 60 mikrogram per 100 gram.

Lurer du på om barnet ditt får i seg nok jod? Med vår jodkalkulator får du svaret.

Så mye jod inneholder de ulike matvarene

  • Et glass melk (2 dl): 32 mikrogram
  • Et lite beger yoghurt (125 g) = 17,5 mikrogram
  • En skive grovt brød med brunost (20 g) = ca. 25 mikrogram
  • En skive grovt brød med gulost (20 g) = ca. 6 mikrogram
  • Et kokt egg = 27 mikrogram
  • En middagsporsjon hvit fisk/sei (ca. 270 g rå vekt) = 251 mikrogram
  • En middagsporsjon fet fisk (175 g rå vekt) = 21 mikrogram

Les mer: Her er pålegget som gir deg jod

Viktig å variere kosten til små barn

Fra barn er 8-12 måneder kan de aller fleste følge resten av familiens kosthold, helt eller delvis. Ettersom barn vokser raskt og har små mager trenger de å spise ofte, og de har et stort behov for vitaminer og mineraler. Da er det viktig at maten de spiser gir mange næringsstoffer. I tillegg til jod er melk og meieriprodukter en viktig kilde til kalsium, fosfor, vitamin B12, vitamin B2, fosfor og proteiner av god kvalitet. Noen melkevarianter er tilsatt D-vitamin. Prim til barn og en brunostvariant ment for barn er dessuten tilsatt jern. Her kan du lese mer om hvilke næringsstoffer små barn trenger og hva de kan spise.

3 porsjoner melk og meieriprodukter om dagen

Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd at vi har et daglig inntak av magre meieriprodukter. Med et daglig inntak mener helsemyndighetene tre porsjoner. For å dekke jodinntaket bør derfor minst to av tre om dagen være melk, syrnet melk eller yoghurt. Dette rådet passer fint til barn også, men beregn at en barneporsjon er litt mindre enn en voksenporsjon. Melk er ingen kilde til jern, og derfor er det anbefalt at melk ikke gis til barn før etter de er 12 måneder. De kan derimot få mindre mengder melk i matvarer fra de er 10 måneder.

ERNÆRINGSRÅDGIVERENS TIPS

Er du bekymret for at meieriprodukter skal gi barnet ditt mye sukker? Brunost, prim og yoghurt blir stadig trukket frem som sukkerverstinger og årsak til at norske barn får i seg for mye sukker. Kostholdsundersøkelser viser imidlertid at det ikke er disse, men brus, saft, kaker og godteri som er barnas største sukkerkilder. Prim, brunost og yoghurt er derimot blant våre beste kilder til jod, et næringsstoff som en del barn kan få for lite av. Mange yoghurter på markedet i dag er dessuten helt uten tilsatt sukker, spesielt yoghurter beregnet til barn.