Hei!

Lyst på matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen?

Vil du melde deg på nyhetsbrev fra Melk.no?

Neste artikkel 2/

Er et kosthold med melk og meieriprodukter bærekraftig?

Skrevet av Mona Bjelland

Nasjonalt råd for ernæring mener det er stort samsvar mellom det som anbefales som et sunt kosthold og et bærekraftig kosthold. Et slikt kosthold kjennetegnes blant annet av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og et lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt. Men hva med melk og meieriprodukter?

I Norge har vi 12 kostråd som skal veilede oss til å gjøre smarte valg i hverdagen. Kostrådene er basert på en gjennomgang av all tilgjengelig forskning, og følger vi disse rådene kan vi øke sjansene våre til å ha god helse lengst mulig.

Hvor bærekraftige kostrådene er fikk vi først svar på i 2017 etter at Nasjonalt råd for ernæring utga en rapport der kostrådene ble vurdert i et bærekraftperspektiv. De konkluderte med at det både med tanke på helse og bærekraft er hensiktsmessig å produsere og å spise magre meieriprodukter.

Les mer: Derfor kan vi stole på kostrådene

Selvforsyning er et viktig aspekt ved bærekraft

Hvorfor melk og meieriprodukter regnes som bærekraftige i Norge er det flere grunner til.

Forutsetningene for å produsere mat er forskjellig fra land til land. I rapporten fra Nasjonalt råd for ernæring løftes det særlig frem at vi i Norge har lav grad av selvforsyning (under 50 %) og at vi har utfordringer med klimaet, i tillegg til en liten andel dyrkbar mark. Disse særegne norske rammebetingelsene for matproduksjon må tas i betraktning når vi diskuterer hvorvidt kostrådene er bærekraftige.

Les mer: Produksjon av melk og meieriprodukter er viktig for norsk selvforsyning

I sin vurdering av kostrådene la derfor Nasjonalt råd for ernæring følgende forutsetninger til grunn:

  • Norsk selvforsyningsgrad skal minimum opprettholdes og helst øke. Samtidig er Norge del av et globalt matvaremarked som vi ikke kan, eller bør isolere oss fra.
  • Bærekraftvurderingene tar utgangspunkt i dagens norske, produksjonsspesifikke rammebetingelser og produksjonsmetoder.

Norsk melkeproduksjon skiller seg fra resten av verden

I Norge bruker vi for det meste kombinasjonsrasen Norsk rødt fe i melkeproduksjonen, og mye av kjøttproduksjonen stammer også fra denne rasen. Dette gjør at klimagassutslippene per kilo melk eller kjøtt blir lavere enn om vi hadde brukt egne spesialiserte raser.  I mange land avles kyrne frem for å produsere mest mulig melk eller for å bli til mest mulig kjøtt. Den norske kombikua er derimot spesialisert til å produsere begge deler, og er kanskje en av verdens mest klimavennlige kuraser.

Det norske landbruket bruker også minst antibiotika av alle land i Europa, takket være Norges satsning på dyrehelse. God dyrehelse er bra for klimaregnskapet fordi friske dyr produserer mer og bedre melk. Det gjør at svært lite av melken som produseres her i landet går til spille.

I tillegg til at vi har en helt unik kurase med god dyrehelse, jobbes det med innovasjon både når det gjelder gårdsdrift og utvikling av fôret.

Felles innsats for et bærekraftig landbruk

Norsk landbruk har faktisk en felles klimasatsing som jobber for reduksjon av klimagassutslipp; Klimasmart Landbruk. Her er målet å utvikle og ta i bruk beregningsmodeller for klimagassutslipp på gården. Samtidig utvikles et rådgivningskonsept som skal brukes for å sette inn klimatiltak hos melkeprodusentene.

Det jobbes også for å øke andelen norskprodusert fôr. Forskningssenteret Foods of Norway ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) forsker på utviklingen av nye fôrprodukter fra skog, landbruk, makroalger samt fra biprodukter fra husdyr. Naturlige bioressurser som i seg selv er uegnet til mat, kan dermed bli bærekraftige fôringredienser ved hjelp av ny kunnskap og nye metoder. Dette skal bidra til bedre konkurransedyktighet, vekst og økt verdiskaping i norsk akvakulturnæring og norsk landbruk. I tillegg skal senteret utvikle ny, innovativ fôrprosesseringsteknologi.

Derfor bør magre meieriprodukter være del av et bærekraftig kosthold

Helsemyndighetene anbefaler 3 porsjoner magre meieriprodukter hver dag. Nasjonalt råd for ernæring vurderer kostrådet i et bærekraftperspektiv slik: «Både fra helse- og bærekraftsperspektiv er det hensiktsmessig å produsere og konsumere magre meieriprodukter. Miljøbelastningen knyttet til prosessering av melk er liten sammenlignet med den fra selve melkeproduksjonen. Fra et bærekraftperspektiv er det derfor gunstig at melken som produseres har normalt fettinnhold, da separert fett fra melk åpner for produksjon av flere produkter, og dermed mindre utslipp per produsert enhet. Dette resulterer i at man i mindre grad trenger å basere seg på import av disse produktene.»

Magre meieriprodukter bidrar altså til god helse og hører hjemme i et bærekraftig kosthold.

Les mer: Disse næringsstoffene får du fra melk

Fakta

Helsedirektoratets kostråd

  1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
  2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
  3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  4. Spis grove kornprodukter hver dag.
  5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
  6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
  7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
  8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
  9. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlaging og på maten.
  10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
  11. Velg vann som tørstedrikk.
  12. Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.