To brødskived med gulost og gul paprika på en tallerken.

Hvorfor trenger jeg vitamin K?

Vitamin K er nødvendig for at blodet skal koagulere og viktig for vekst og utvikling av benvev. Grønne bladgrønnsaker er den viktigste kilden til vitamin K i kosten, men også melk og meieriprodukter, kjøtt, egg, frukt og andre grønnsaker inneholder vitamin K.

Vitamin K er et fettløselig vitamin som finnes naturlig i to former, vitamin K1 (fyllokinon) og K2 (menakinon). Det finnes også flere syntetiske former, blant annet K3 og K4. Vitamin K1 lages i planter og har betydning for blodets evne til å koagulere, mens vitamin K2 lages av bakterier i tarmen hos mennesker og dyr, og er viktig for benstrukturen.

Hvor mye vitamin K trenger jeg?

De nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR, 2023) har gitt en daglig anbefaling på 1 mikrogram (µg) vitamin K per kilo kroppsvekt for både barn og voksne. Du kan derfor enkelt beregne hvor mye du har behov for, basert på din egen vekt. Anbefalingen er basert på hvor mye vitamin K vi trenger for at blodet skal størkne etter små og store blødninger. Verdiene tar ikke hensyn til hva som er optimalt for ben- og hjertehelsen.

Hvor finner jeg vitamin K?

Innholdet av vitamin K i ulike matvarer er ikke godt kjent, og er derfor ikke oppgitt i Matvaretabellen. Den viktigste kilden til vitamin K1 i kostholdet er grønne bladgrønnsaker (brokkoli, spinat og grønnkål), som gir mellom 50-800 mikrogram per 100 gram matvare. Det finnes også mindre mengder i melk og meieriprodukter, kjøtt, egg, frukt og andre grønnsaker, samt planteoljer (raps-, soya-, og olivenolje, men ikke i mais- og solsikkeolje). Vitamin K2 finnes spesielt i lever, kjøtt, eggeplomme og meieriprodukter, spesielt i fermenterte produkter som yoghurt og modne oster. I tillegg produserer vi noe vitamin K selv.

Hvorfor trenger jeg vitamin K?

Vitamin K1 er nødvendig for at blodet skal koagulere, altså at kroppen skal klare å stoppe blødninger. Nok vitamin K1 er også sett å kunne redusere risikoen for åreforkalkning, men det trengs flere studier på området. Vitamin K2 inngår i mineralisering av beinvev og spiller derfor en rolle for skjelettet vårt. Økt inntak av vitamin K2 ser ut til å kunne beskytte skjelettet mot sykdom, og det blir derfor spekulert i om den høye forekomsten av benskjørhet (osteoporose) i Norge, kan relateres til et lavt inntak av vitamin K.

Har jeg mangel på vitamin K?

Mangelfull koagulering av blodet er det eneste kjente symptomet på vitamin K-mangel. Alle nyfødte i Norge får en sprøyte med vitamin K rett etter fødselen. Det er flere årsaker til dette, blant annet at innholdet av vitamin K i morsmelk er relativt lavt (omkring 2 mikrogram/liter) og at nyfødte har en underutviklet tarm som produserer lite vitamin K. Til sammenligning inneholder kumelk mellom 4 og 18 mikrogram/liter.

I USA regner man med at 80% av befolkningen har mangel på vitamin K2. Vi har ikke gode tall på om nordmenn inntar tilstrekkelig med vitamin K, men norske studier har antyder at vi har et lavere inntak enn anbefalt, både av vitamin K1 og K2.

Kan jeg få for mye vitamin K?

Det finnes ikke noe grunnlag for å si at høye doser av de to naturlige formene for vitamin K er farlig. Studier på vitamin K1 viser at doser opp til 10 milligram per dag i perioder er ufarlig. Syntetiske varianter, spesielt K3, er imidlertid assosiert med leverskader og hemolytisk anemi, og bør derfor kun inntas ved spesielle behov. De som bruker blodfortynnende medisiner bør avklare tilskudd av vitamin K med lege; les mer her.

Fakta

  • Vitamin K er et fettløselig vitamin som finnes i to former i matvarer
  • Det er mest av vitamin K1 (fyllokinon) som dannes ved fotosyntes i planter
  • Vitamin K2 (menakinoner) finnes i mindre mengder, og dannes av bakterier i mage- og tarmkanalen hos dyr
  • Av animalske produkter er det lever og visse oster (modnede) som inneholder mest K2.
  • Vitamin K2 dannes også ved gjæring av grønnsaker. Det er spesielt mye vitamin K2 i gjærede soyabønner (natto)
  • Vitamin K er viktig for at blodet skal koagulere
  • Pasienter som behandles med det blodfortynnende middelet bør avklare bruk av vitamin K-tilskudd med lege. Les mer her.

KILDEHENVISNINGER

  • Drevon et al. (1999) Mat og medisin. Nordisk lærerbok i generell og klinisk ernæring. 1. utgave. Høyskoleforlaget, Vitamin K, s. 270 - 277.
  • NNR2023: Blomhoff, R., Andersen, R., Arnesen, E.K., Christensen, J.J., Eneroth, H., Erkkola, M., Gudanaviciene, I., Halldorsson, T.I., Høyer-Lund, A., Lemming, E.W., Meltzer, H.M., Pitsi, T., Schwab, U., Siksna, I., Thorsdottir, I. and Trolle, E. Nordic Nutrition Recommendations 2023. Copenhagen: Nordic Council of Ministers, 2023.
  • Thomas et al. Manual of Dietetic Practice, 3 edition, 2001. Chapter 2.6, page 268.
  • Askim M (2001) Vitamin K i det norske kostholdet og beinskjørhet. Tidsskrift for den norske legeforening, 121:2614 – 6
  • Mattilsynet (2016) Hvor finner jeg informasjon om innhold av vitamin K i mat?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Få matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen.