Neste artikkel 2/

Mytene om melk du ikke bør tro på

Skrevet av Thea Myklebust-Hansen

Det eksisterer mange myter rundt matvarer og kosthold, særlig på internett. Da kan det være lett for både voksne og barn å glemme at melk hører hjemme i et sunt kosthold.

Melk og meieriprodukter er den viktigste kilden til både kalsium og jod i det norske kostholdet. Men vi drikker stadig mindre melk, og trenden er spesielt synlig blant unge jenter. Jenter har økt risiko for beinskjørhet når de blir eldre, og det er derfor ekstra viktig at de får dekket kalsiumbehovet sitt mens beinmassen bygges i ungdomsårene. Mange kvinner i fertil alder får heller ikke i seg nok jod, noe som kan påvirke barnets utvikling når de blir gravide. Matvaner i ung alder følger ofte inn i voksenlivet, og grunnlaget for et sunt og aktivt liv legges nå.

Barn og unge blir utsatt for mange ulike kostholdsråd på internett. Mange av rådene kommer fra bloggere uten ernæringsfaglig kompetanse, og rådene blir dermed mer basert på synsing og personlige erfaringer, enn forskning. Sånt oppstår det myter av. Da er det viktig at du som forelder kan skille løse påstander fra fakta.

Myte nr. 1: Melk er kun for kalver

En vanlig myte er påstanden om at melk kun er for kalver. Det hevdes at mennesker er den eneste arten som drikker en annen arts morsmelk, og at dette er unaturlig. Men mennesker er også den eneste arten som steker seg en frossenpizza, som drikker brus eller tar tran. Vi er tilpasningsdyktige til de miljøer vi befinner oss i og næringskildene vi har tilgang til.

De fleste etnisk norske tåler melk, og her i nord har vi hatt god nytte av å kunne bruke kumelk (og melk fra andre dyr) som næringskilde i flere hundre år. Melk passer inn i et sunt kosthold hele livet, fordi den inneholder mange næringsstoffer som ikke bare er bra for kalven, men også for oss mennesker, barn som voksne.

Les mer: Vanlig mat er bra nok for barn i vekst

Myte nr. 2: Man blir tykk av å drikke melk

Ingen matvarer alene fører til at du legger på deg eller ikke. Det er summen av det du spiser som spiller en rolle, og hvorvidt du er i energibalanse eller om du får i deg flere kalorier enn du forbruker.

Les mer: Melk er mer enn kalorier

Myte nr. 3: Vi trenger ikke jod fra melk, fordi vi får det gjennom salt

Mange grupper i befolkningen får ikke i seg nok jod. Jod bidrar til normal energiomsetning, og er viktig for normal utvikling hos barn. Mange tror at salt er en god kilde til jod i Norge, men det stemmer ikke. Det er veldig lite jod tilsatt i bordsaltet her, og det er ikke lov å tilsette jod i industrisaltet. De viktigste kildene til jod i det norske kostholdet er melk og meieriprodukter, og hvit fisk. Les mer om jodberiking av salt her.

Myte nr. 4: Melk og meieriprodukter er usunt fordi det inneholder sukker

Melk og meieriprodukter inneholder naturlig sukker i form av laktose, også kjent som melkesukker. Nordmenn flest spiser for mye tilsatt sukker og bør få i seg mindre, men det er det tilsatte sukkeret som bekymrer helsemyndighetene. Dette sukkeret tilsettes under produksjonen av maten, og bidrar ikke med særlig annet enn kalorier og søtsmak. Naturlig sukker finnes i maten sammen med andre viktige næringsstoffer vi bør få i oss hver dag.

Les mer: Trodde du yoghurt var en sukkerbombe?

Myte nr. 5: Det er vanlig å ikke tåle melk

Etterspørselen etter laktosefrie meieriprodukter har økt de siste årene, og mange drikker ikke melk fordi de mistenker at de ikke tåler det. Det er lett å få inntrykk av at mange ikke tåler melk også fordi endel kutter ut melken fordi de mener det er usunt. Dette stemmer ikke. Dersom du ekskluderer hele matvarer ukritisk fra kostholdet kan du gå glipp av viktige næringsstoffer, slik som for eksempel jod, kalsium og B12. 

Melkeproteinallergi betyr at man ikke tåler proteinene i melk, mens de som har laktoseintoleranse har nedsatt evne til å fordøye melkesukkeret (laktosen). Forekomsten av laktoseintoleranse og melkeproteinallergi blant etnisk norske er heldigvis lav. Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund har kun omlag 2-3 % fått påvist laktoseintoleranse, mens færre enn 1 % av den voksne befolkningen har melkeproteinallergi.

Les mer: Ikke kutt ut matvarer uten grunn