Hei!

Lyst på matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen?

Vil du melde deg på nyhetsbrev fra Melk.no?

1/93
Neste artikkel 2/

Produksjon av melk og meieriprodukter er viktig for norsk matproduksjon

Skrevet av Mona Bjelland

Av og til kan vi få inntrykk av at melk og meieriprodukter ikke hører hjemme i et bærekraftig kosthold. Dette stemmer ikke, og det er flere årsaker til at melk og meieriprodukter har en sentral rolle i et norsk bærekraftig kosthold. 

Norge har noen begrensninger når det gjelder matproduksjon. Det til tider uforutsigbare klimaet er en begrensing, og en annen er kvaliteten på jordbruksarealene. Sist, men ikke minst, er kun 3,3 prosent av landarealet vårt egnet til landbruk og av dette er 1/3 best egnet til å dyrke menneskemat. Samlet betyr dette at vi trenger å utnytte resten av landarealet – og det her kua kommer inn i bildet.

Klimaets betydning

Fordi vi ligger langt mot nord har vi en nokså kort vekstsesong og lite varme. Dette begrenser hvilke vekster som kan dyrkes og hvor store avlinger som kan produseres. Store deler av landet har et klima som er best egnet til dyrking av gress og andre grovfôrvekster til husdyr. Bare drøvtyggere som ku, sau og geit er i stand til å utnytte denne ressursen og omvandle grovfôret til melk og kjøtt.

Jordbruksarealene i Norge

Jordbruket i Norge utgjør bare omlag 3,3 prosent av landarealet. Fellestrekk ved disse jordbruksarealene er at:

  • de ligger i bratt terreng
  • jordstykkene er relativt små og uensartet (sammenlignet med de fleste andre land)
  • de har ofte en spredt beliggenhet

I tillegg er det mye steinrik jord i Norge, og jordsjiktet er ofte tynt. Dette er utgangspunktet for norsk matproduksjon.

Dyrking av mat

I dag brukes ca. 1/3 av jordbruksarealet til å produsere vekster som korn, poteter, frukt og grønnsaker, mens 2/3 benyttes til grovfôrproduksjon. Bare en liten andel av kornproduksjonen går til menneskemat (ca. 10-30 prosent; andelen varierer mellom år), mens resten går til dyrefôr. Dette skyldes i stor grad at korn er svært påvirket av været i vekstsesongen. Ugunstige værforhold, som ser ut til å forekomme stadig oftere, gjør at korn som var planlagt for matproduksjon kun kan brukes til fôr. I en rapport fra Agrianalyse oppsummeres 2017 som følger: «På grunn av mye regn og medfølgende liten matkornavling er importbehovet for matkorn relativt høyt.» I Norge er altså selvforsyningsgraden av matkorn lav, det samme gjelder for frukt, bær og grønnsaker.

Hva er selvforsyningsgrad?

Selvforsyningsgraden angir hvor stor andel av engrosforbruket av matvarer, regnet på energibasis, som kommer fra norsk produksjon. Litt enklere kan det forklares med i hvilken grad vi i Norge produserer nok mat til å dekke eget forbruk. Selvforsyningsgraden var 48,6 prosent i 2016. For korn, grønnsaker og frukt er selvforsyningsgraden 50 prosent eller lavere, mens den for melk, fløte og ost er mellom 80 og 100 prosent.

Viktigere å spise rotgrønnsaker enn å kutte melken

Omsetningen av poteter, grønnsaker, frukt og bær i Norge øker, og i store deler av året er ikke landet selvforsynt. En stor andel av omsetningen i norske dagligvarebutikker er importvarer. For sesongvarer som for eksempel salat, er Norge avhengig av import gjennom hele vinteren, mens vi kan ha høy grad av selvforsyning på lagringsvarer som gulrot. I tillegg er det en rekke varer som vi ikke produserer i Norge på grunn av klimatiske forhold. Det betyr i et bærekraftperspektiv at det er viktigere at vi i Norge spiser mer av de typer bær, frukt og grønnsaker som vi kan dyrke her i landet, enn å kutte i melk og meieriprodukter som vi er selvforsynt med.

Bærekraftige kostråd inkluderer melk og meieriprodukter

Det er ifølge Nasjonalt råd for ernæring et stort samsvar mellom et kosthold som blir anbefalt for å fremme helse og et kosthold som er mer bærekraftig. Her kan du lese mer om rådets vurdering av de norske kostrådene, og kostrådet om melk og meieriprodukter, i et bærekraftperspektiv. Kort oppsummert er minst «5 om dagen» basert på frukt og grønnsaker som kan dyrkes i Norge, og «3 om dagen» av magre meieriprodukter bra, både i et helse- og bærekraftperspektiv.

Fakta

Selvforsyningsgrad:

Angir hvor stor andel av engrosforbruket av matvarer (regnet på energibasis) som kommer fra norsk produksjon i en spesifikt angitt periode. Graden vil variere fra år til år på grunn av priser, kvalitet og innenlands avlingsnivå.

Les mer: Bærekraftig kosthold - vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv