Hei!

Lyst på matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen?

Vil du melde deg på nyhetsbrev fra Melk.no?

Neste artikkel 2/

Stemmer det at vi drikker mye melk i Norge?

Skrevet av Mona Bjelland

Noen stiller spørsmål ved at det er høye forekomster av osteoporose (beinskjørhet) i Norge, til tross for at vi drikker mye melk her til lands. Men er vi egentlig i verdenstoppen når det gjelder melkedrikking? Og er det slik at melk fører til osteoporose snarere enn å forebygge det?

Osteoporose, eller beinskjørhet, kjennetegnes ved lav beintetthet og svekkelser i beinvevet, noe som gjør det mindre sterkt og mer utsatt for brudd. Osteoporose innebærer at beinets styrke er svekket; beinvevet blir mer porøst og skjørt. Svekkelsen i beinstrukturen gir ingen symptomer, og ofte oppdages ikke beinskjørhet før man får et brudd.

Hoftebrudd er den mest alvorlige følgen av osteoporose, og studier viser at skandinaviske land er i verdenstoppen når det gjelder slike hoftebrudd.

Hva er risikofaktorene for osteoporose?

Man har identifisert flere ulike risikofaktorer for osteoporose, men fortsatt er det mye man ikke vet rundt denne sykdommen.

De risikofaktorene som kan forårsake osteoporose, deles inn i

- ikke-påvirkbare: arv, høy alder, kjønn (kvinne), tidlig menopause (overgangsalder), tidligere brudd og kroppslengde

- påvirkbare risikofaktorer: røyking, fysisk inaktivitet, næringsmangel, lav vekt, nedsatt helse og sekundær osteoporose inkludert legemiddelbehandling

I tillegg til risikofaktorer, har man også identifisert faktorer som kan bidra til å forebygge sykdommen, som inntak av kalsium, vitamin D, meieriprodukter og fysisk aktivitet. Her kan du lese mer om osteoporose og forebygging.

Inntak av melk i Europa

Kunnskapsoppsummeringer viser at kalsium virker beskyttende på osteoporose. Melk og meieriprodukter er den viktigste kilden til kalsium i Norge, og står for rundt 70 prosent av inntaket.

I tillegg drikker vi ikke så mye melk som kritikerne skal ha det til. Norge ligger faktisk lavest i inntak av melk blant de nordiske landene (inntak i kg per capita, 2016), og har et inntak på omtrent samme nivå som Spania. (Se faktaboks).

Selv om vi skulle ha ligget på verdenstoppen, er det ikke nok grunnlag for å si at en faktor fører til en sykdom, bare fordi de forekommer samtidig eller samvarierer (for eksempel høyt melkeinntak og høy forekomst av hoftebrudd). Det kan være en rekke andre ting som forklarer forekomsten av osteoporose, men her gjenstår det mer forskning.

Men hva er årsaken?

Årsakene til den høye hoftebruddfrekvensen i Norge er i stor grad ukjente. Mulige delforklaringer er lavere kroppsvekt og større kroppshøyde hos norske kvinner sammenlignet med blant annet søreuropeiske kvinner, men dette kan på langt nær forklare de store forskjellene. Glatte veier og fortau er ikke hovedårsaken til hoftebrudd; de fleste slike brudd skjer på gulvet inne.

Det er ikke grunnlag for å si at melk og meieriprodukter fører til osteoporose, tvert imot. «The National Osteoporose Foundation» oppdaterte sin kunnskapsoppsummering i 2016. De ga kalsiuminntak og fysisk aktivitet beste karakter (A) i bygging av benmasse, spesielt i sene barneår og pubertet – som er en kritisk periode for å legge «bein i skjelettbanken». Inntak av vitamin D og meieriprodukter fikk nest beste karakter, altså en B.

Fakta

Inntak av melk (kg/capita, 2016):

Nord-Europa:

  • Finland: 125,3
  • Island: 93,2
  • Danmark: 87,6
  • Sverige: 84,9
  • Norge: 82,4

Sentralt i Europa:

  • Irland: 122,7
  • Storbritannia:102,3
  • Tyskland: 54,2
  • Nederland: 45,5

Sør-Europa:

  • Spania: 80,5