Bør du velge magre eller fete meieriprodukter?
Synes du det er vanskelig å skjønne hvilke meieriprodukter som regnes som magre og lette, og om det er lurt å velge de magre eller fete produktene? Her får du en oppklaring.
Det pågår en debatt om kostrådet som anbefaler å velge magre meieriprodukter fortsatt står støtt, eller om tiden er inne for å nyansere anbefalingen om å unngå melkefettet. Helsemyndighetene mener det er god evidens for å velge magert, mens andre diskuterer om bevisene for å velge magert er svekket med nyere forskning.
Økningen i salget av helmelk i 2023 viser at dette er mer enn bare en diskusjon i tradisjonelle og sosiale medier, det har nådd ut til folk.
Hva sier kostrådet?
I kostrådene sies det at vi bør ha et daglig inntak av magre meieriprodukter, altså at vi bør velge meieriprodukter med lite fett, lite salt og lite tilsatt sukker. I tillegg har de presisert at med et daglig inntak menes tre porsjoner. Siden meieriprodukter er den største kilden til kalsium og jod i kostholdet vårt, vil tre porsjoner bidra til å dekke inntaket av disse næringsstoffene så lenge man velger melk, syrnet melk eller yoghurt.
Hva er magre meieriprodukter?
Magre meieriprodukter er de produktene innen hver kategori som inneholder mindre fett. Det er også makskriterier for tilsatt sukker og salt.
- Fast ost: maks 17 % fett
- Fersk ost: maks 5 %
- Yoghurt: maks 3 % fett
- Melk: maks 1,8 % fett
Hva er det uenighet om?
Forskningen er ikke helt entydig når det gjelder mettet fett, meieriprodukter og helse. Til tross for at det finnes mye forskning som viser at inntaket av mettet fett øker kolesterolet, og dermed øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, finnes det etter hvert en del forskning som ikke finner denne sammenhengen når det gjelder ost og yoghurt, til tross for at disse produktene kan inneholde en del mettet fett. Man lurer på om det kan være andre ting i meieriproduktene som eventuelt motvirker den negative effekten mettet fett kan ha.
Vi vet at mange ikke får i seg nok jod og kalsium. Da burde det være god folkehelse om kostrådet inkluderte alle meieriprodukter som forskningen viser at bidrar til positivt helseutfall.
Hva er forskjellen på lettmelk og helmelk?
Lettmelk inneholder 1 prosent fett, mens helmelk inneholder 3,5 prosent fett. Forskjellen i fettinnholdet har mest å si for smaken og energiinntaket. Begge melkevariantene inneholder like mye protein og de samme næringsstoffene som melk er en god kilde til.
Er lettmelk mer prosessert enn helmelk?
Nei, både lettmelk og helmelk har gjennomgått den samme prosessen fra ku til kartong. Fra melketanken blir først melk separert, noe som betyr at melken blir skilt til skummet melk og fløte.
Deretter blir melken standardisert, det vil si å blande fløte og skummet melk sammen til ønsket fettprosent. Lettmelk har 1 prosent fett, mens helmelk som regel har 3, 5 prosent.
Begge melketypene gjennomgår samme prosedyre og regnes som lite prosesserte produkter.
Hva er best - magre eller fete meieriprodukter?
For noen vil det være lurt å velge magre meieriprodukter, mens det for mange andre er god plass til helt vanlig gulost, melk og yoghurt. Gulost er landets mest populære pålegg og spises av tusenvis hver eneste dag. De aller fleste foretrekker den vanlige varianten, selv om det nå finnes flere lettoster å velge blant.
Befolkningen fortjener å få høre at oppsummert forskning viser at både gulost, men også yoghurt og syrnet melk kan være bra for helsen til tross for at de inneholder fett.
Et kostråd som også anbefaler den osten og yoghurten folk faktisk spiser, kan være mer motiverende å følge. Tiden er moden for at norske kostråd myker opp sin tilnærming til meieriprodukter og ikke bare anbefaler magre varianter.