Hjem - Helse og livsstil / Allergi og intoleranse / Barn og melkeallergi / Hva er melkeproteinallergi?
  • Hva er melkeproteinallergi?

    Tror du at du ikke tåler melk bør du oppsøke legen din. 

Hva er melkeproteinallergi?

Melkeproteinallergi, ofte kalt melkeallergi, er en allergisk reaksjon mot ett eller flere av proteinene i melk og meieriprodukter. Reaksjonene kan være både ubehagelige og i verste fall livstruende. Eneste behandling er å unngå all mat og drikke som inneholder melkeprotein.

Kaja Helland-Kigen

PUBLISERT: 13.07.2015 - SKREVET AV: Kaja Helland-Kigen - TITTEL: KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG

Melkeproteinallergi kalles gjerne melkeallergi og betyr at kroppens immunforsvar reagerer på ett eller flere av proteinene i melk og meieriprodukter. Immunforsvaret ser på melkeproteinet som «fremmed» og setter i gang en reaksjon som skal forsvare kroppen mot proteinet. Symptomene vil ofte komme raskt (minutter), men det kan også ta lengre tid (dager) før du merker noe.

Hva er symptomene på melkeallergi?

Symptomene på melkeproteinallergi kan komme fra flere steder i kroppen. Det er vanlig med reaksjoner fra huden, magen og luftveiene. Hudsymptomene kan være kløe, rødhet, utslett, oppbluss av eksem og elveblest. Symptomene fra mage og tarm kan være magesmerter, diaré og oppkast. Kløe og utslett lenger opp i fordøyelseskanalen som i munnhulen er også vanlig. Tetthet og pusteproblemer er symptomer fra luftveiene. I de alvorligste tilfellene av allergi vil blodtrykksfall og et allergisjokk, også kalt anafylaktisk sjokk, kunne opptre, men dette er sjelden ved melkeallergi.

Tror du at du ikke tåler melk?

Det er viktig å få riktig diagnose dersom du mistenker at du ikke tåler melk eller andre matvarer. Dette fordi du må utelukke at det er annen og kanskje mer alvorlig sykdom som er årsaken til plagene dine, og fordi du skal slippe å kutte ut matvarer uten grunn fra kostholdet. et unødvendig strengt kosthold kan være både dyrt og utfordrende i sosiale sammenhenger. Mistenker du at du har melkeproteinallergi kan du få hjelp hos fastlegen din.

Hvordan stilles diagnosen melkeallergi?

Som regel går legen først gjennom sykehistorien din, for å blant annet se om det kan være en sammenheng mellom hva du har sist og symptomene. I tillegg blir det gjerne tatt en blodprøve som kan si noe om du har en matallergi. For å sjekke om du reagerer på melk er det vanlig å fullstendig utelate melk og meieriprodukter fra kostholdet i to uker, for så å gjeninnføre det og samtidig registrere symptomer. Det er da viktig at man fullstendig unngår alt som inneholder melkeprotein. Videre kan du bli henvist til en allergispesialist, som vil kunne ta en prikktest på huden for å se om du reagerer på utvalgte matvarer. Dette går ut på at man lager bitte små snitt i huden og eksponerer personen for ekstrakter av den eller de matvarene man mistenker en reaksjon på. Ingen av disse testene kan gi et sikkert svar på om du har en allergi mot melkeprotein, men kan sammen med symptomer være til hjelp når legen skal gi en diagnose.

Alle matvarer med melkeprotein må unngås

Dersom det er stilt en allergidiagnose, skal man utelate den eller de aktuelle matvarene helt fra kostholdet. Når det gjelder melkeproteinallergi betyr dette at alle meieriprodukter må utelates fra kostholdet. Les mer om kostråd ved melkeallergi.

Hvor vanlig er melkeproteinallergi?

Melkeproteinallergi er først og fremst et problem i tidlige barneår. Det er vanlig å vokse av seg denne formen for allergi før skolealder. Man regner at rundt 2-3 % av barn lider av melkeproteinallergi. Hos ungdom og voksne finnes det færre tall på forekomsten, men en regner med at godt under 1 % lider av denne allergiformen.

De fleste vokser av seg melkeallergien

De fleste vokser av seg melkeproteinallergien før skolealder eller i løpet av ungdomsårene. Derfor er det viktig å i samråd med lege jevnlig reintrodusere melk i kostholdet, for å se om allergien fortsatt består.

Ikke det samme som laktoseintoleranse

Melkeproteinallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse. Ved laktoseintoleranse er det melkesukkeret (laktose) du reagerer på, fordi du har redusert evne til å fordøye laktosen. De som har laktoseintoleranse må redusere inntaket av laktose, og dette gir helt andre føringer for hva du kan spise og er enklere enn å kutte ut melkeprotein. Les mer om laktoseintoleranse.

Faktaboks

  • Melkeallergi er først og fremst er barnsykdom
  • Kroppen reagerer på melkeprotein
  • All melk, alle meierprodukter og alle matvarer som inneholder melkeprotein må unngås
  • Melkeallergi må ikke forveksles med laktoseintoleranse, hvor man reagerer på melkesukkeret (laktose)

Ordforklaringer

Anafylaktisk sjokk  - Den sterkeste allergiske reaksjonen man kan oppleve etter å ha blitt utsatt for noe man er allergisk mot. Innebærer pustevansker og kvelningsfornemmelse på grunn av hevelser i luftveiene. Dette krever akutt behandling, men skjer heldigvis sjeldent. Mer om anafylaktisk sjokk.

Kildeinformasjon

Norges Astma- og allergiforbund

Drevon, C.A, Blomhoff, R. & Bjørneboe, G-E. A. (2007). Mat og medisin

Geissler, C. & Powers, H. (2005). 11. utgave. Human Nutrition

blog comments powered by Disqus
  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.