• Hva er cøliaki?

    Tarmen til de som har cøliaki bli skadet ved inntak av hvete, bygg og rug, og noen ganger havre. 

Hva er cøliaki?

Cøliaki, eller glutenintoleranse, er en betennelsessykdom i tarmen som skyldes at kroppen reagerer på gluten. Gluten er et protein som finnes i hvete, rug, bygg og havre. Hos personer med cøliaki vil inntak av gluten skade slimhinnen i tarmen. Forbigående laktoseintoleranse kan oppstå hos noen med cøliaki.

Kaja Helland-Kigen

PUBLISERT: 13.01.2016 - SKREVET AV: Kaja Helland-Kigen - TITTEL: KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG

Cøliaki er ikke en medfødt sykdom. Vi vet lite om hvorfor noen begynner å reagere på gluten og får cøliaki, men vi vet at både arv og miljø spiller en rolle. Sykdommen kan oppstå i alle aldre, og er mer vanlig blant kvinner enn blant menn. Noen kan ha hatt cøliaki siden barneårene, men det blir ikke oppdaget før i voksen alder. I andre tilfeller oppstår sykdommen i voksen alder. Forekomsten av cøliaki er høyere blant diabetikere og personer med osteoporose og de som har stoffskiftesykdommer, sammenliknet med befolkningen forøvrig. Det er ulike tall på hvor mange nordmenn som har cøliaki, men man antar at det er rundt 0,5 %.

Glutenfri kosthold eneste behandling

Dersom cøliaki påvises må man spise glutenfritt resten av livet. Å leve glutenfritt innebærer å holde seg unna hvete, bygg, rug og delvis havre. Gluten finnes i små mengder i en rekke ulike næringsmidler, og kan gjemme seg bak ulike navn. Matvaren inneholder gluten hvis følgende betegnelser står oppført i ingredienslisten: bygg, dinkel, durumhvete, gluten, havregryn, havremel, hvete, kavring, kli, makaroni, nudler, pasta, rug, sammalt hvete, semulegryn, spagetti, spelt, triticale. I tillegg er det noen som må unngå hvetestivelse, fordi det kan inneholde spor av gluten. Man skal da være obs på at hvetestivelse kan være merket med kun “stivelse” på enkelte ingredienslister.

Forbigående laktoseintoleranse ved cøliaki

Når man får diagnosen cøliaki og begynner å spise glutenfritt, forventer de fleste at eventuelle mage- og tarmproblemer skal forsvinne. Noen kan føle at de i starten ikke tåler meieriprodukter. Dette skyldes at ubehandlet cøliaki kan føre til sekundær laktoseintoleranse, fordi cøliaki er en betennelsestilstand i tarmslimhinnen. Laktoseintoleransen vil forsvinne når man har fulgt glutenfri diett en stund. Dette kan ta noen uker eller måneder, avhengig av hvor lenge man har hatt ubehandlet cøliaki og hvor godt man følger dietten. I mellomtiden må man prøve seg frem til hvor mye laktose man tåler uten å få symptomer. Les mer om laktoseintoleranse.

Havre til cøliakere?

Havre har siden 2000 vært tillatt for voksne cøliakere i Norge og tolereres godt av de fleste. Barn og unge under 18 år anbefales å holde seg unna samtlige fire kornslag. Havre er naturlig fri for gluten, men kan være forurenset med gluten fordi den gjerne behandles på kornmøller sammen med andre kornsorter. Det finnes imidlertid havre som er dyrket og behandlet separat fra de andre kornsortene, og som kan benyttes av voksne cøliakere.

Hvorfor følge en glutenfri diett?

Dersom man har ubehandlet cøliaki over lengre tid vil man kunne få mangel på flere viktige næringsstoffer, for eksempel jern, vitamin B12 og kalsium. Som følge av nedsatt opptak av næringsstoffer vil man kunne risikere å utvikle for eksempel jernmangel eller benskjørhet (osteoporose). Benskjørhet er en tilstand som utvikler seg over flere år. Personer som ikke er behandlet for sin cøliaki er spesielt utsatt for å få osteoporose. Kalsium er en med og vedlikeholder skjelettet, og vitamin D hjelper til med å ta opp det kalsiumet vi spiser. Den økte risikoen for å få osteoporose er en av årsakene til at det er svært viktig å følge en glutenfri diett nøye hvis man har fått diagnosen cøliaki.

Symptomer på cøliaki

De klassiske symptomene på cøliaki er diaré, magesmerter og oppblåsthet, avmagring og vekttap, samt trøtthet. Næringsstoffmangler, for eksempel jernmangel, er utbredt blant cøliakere. Det er imidlertid viktig å være klar over at ikke alle cøliakere får symptomer fra mage og tarm. Andre mindre klassiske symptomer, som for eksempel vektoppgang og forstoppelse, kan forekomme.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen cøliaki må stilles av en lege. Ved symptomer som gir mistanke om cøliaki tar man først en blodprøve som kan gi en pekepinn. Er prøven positiv, går man videre til å ta en prøve av tarmen. Dette er vanlig å gjøre ved å ta en såkalt tynntarmsbiopsi, som vil si at man går inn gjennom munnen og tar en prøve fra slimhinnen i tynntarmen. På prøven kan man se om tarmoverflaten er skadet eller ikke. Det er viktig at man har spist gluten i perioden før prøven tas, for å få et riktig bilde av sykdommen. Vær oppmerksom på at blodprøven i noen tilfeller kan være falskt negativ, slik at det kan være nødvendig å gå videre med tynntarmsbiopsi ved negativ blodprøve og sterk mistanke om cøliaki.

Faktaboks

De som har cøliaki tåler ikke:

  • Hvete
  • Bygg
  • Rug
  • Noen ganger havre

Les mer om cøliaki og hvilke rettigheter man har hos Norsk Cøliakiforening (NCF)

Noen med ubehandlet eller dårlig behandlet cøliaki kan oppleve forbigående laktoseintoleranse. Mer om laktoseintoleranse.

Kildeinformasjon

Lundin et al. Cøliaki – nye kliniske erkjennelser og diagnostiske hjelpemidler. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 22, 2003; 123: 3226–9.

Løvik et al. Kostbehandling av cøliaki og dermatitis herpetiformis. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 22, 2003; 123: 3237–4.

blog comments powered by Disqus
  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.