Hjem - Helsepersonell / Osteoporose / Artikler / Kalsiumregulering i kroppen
  • Kalsiumregulering i kroppen

    Meieriprodukter inneholder mye kalsium. 

Kalsiumregulering i kroppen

I kroppen har vi 1-1,2 kg kalsium. Kalsium må tilføres gjennom maten. Det stor er forskjell på både kalsiuminnholdet og hvor godt kalsium tas opp fra ulike matvarer.

Kaja Helland-Kigen

PUBLISERT: 13.01.2012 - SKREVET AV: Kaja Helland-Kigen - TITTEL: Klinisk ernæringsfysiolog

Mineral som må tilføres gjennom kosten

Kalsium er et mineral som må tilføres gjennom kostholdet. I kroppen har kvinner og menn gjennomsnittlig henholdsvis 1 og 1,2 kg kalsium. Av dette befinner 99 % seg i tenner og skjelettet. Les mer om kalsiums rolle i skjelettet her. Den siste prosenten finnes i en pool som beveger seg mellom blod, ekstracellulær væske og intracellulær væske i alle kroppens celler, og er av betydning for signaloverføring mellom celler, nevromuskulære reaksjoner og enzymreaksjoner. Les mer om kalsiums oppgaver her.

Kalsiumbalanse i kroppen

Kalsiumkonsentrasjonen i blod ligger på 2.1-2.6 mmol/L. Kalsiumbalansen er den strengest regulerte homeostasen i kroppen, fordi kalsium er viktig for så mange livsviktige prosesser i kroppen. Sammen med vitamin D (1,25(OH)2D/dihydroksyvitamin D) er det hormonene paratyreoideahormon (PTH) og kalsitonin som er de viktigste regulatorene av kalsiumbalansen i kroppen. Kalsiumlageret i kroppen er skjelettet, slik at det vil gå ut over skjelettet dersom inntaket er for lavt. De andre kalsiumkrevende prosessene i kroppen går foran kalsiums strukturelle funksjon i skjelettet.

Opptak av kalsium

Kalsium tas lettest opp i løselig form. Opptaket skjer hovedsakelig i øvre del av ileum (nedre del av tynntarmen) via to ulike absorpsjonsmekanismer; aktiv eller passiv.

Aktiv:

Aktiv absorpsjon av kalsium betyr at kroppen bruker energi på å frakte kalsium over tarmveggen og inn i blodet. Det aktive opptaket er avhengig av at det er vitamin D (1,25-dihydroksyvitamin D3) til stede. Ved vitamin D-mangel vil derfor kalsiumopptaket bli lavere. Kalsiumopptaket kan som følge av betydningen til vitamin D for absorpsjon ikke beskrives uten at man antar at vitamin D-statusen er adekvat.

Passiv:

Passiv kalsiumabsorpsjon innebærer at kalsium lekker inn mellom tarmcellene. Det er ingen reguleringsmekanismer for denne absorpsjonsveien, og den kan ikke mettes. Absorpsjonen av kalsium er høyest i barneårene (60 %), i pubertetsalderen er den rundt 34 % og i voksen alder 20-25 %. Absorpsjonen reduseres ytterligere i alderdommen. Kalsiumopptaket vil kunne adapteres til et høyere nivå ved økt kalsiumbehov, for eksempel ved svangerskap og amming, eller ved et lavt inntak av kalsium. Det er vitamin D som er ansvarlig for denne adaptasjonen gjennom den aktive absorpsjonsveien. Forskning har også vist at det kan være genetiske variasjoner i kalsiumabsorpsjonen, slik at enkelte nasjonaliteter kan har høyere kalsiumopptak enn andre selv om mengden som inntas er den samme.

Fremmere og hemmere av kalsiumopptak

Biotilgjengeligheten til kalsium varierer, altså hvor godt kroppen kan nyttiggjøre seg av mineralet. Både mengden av kalsium og hvor godt kalsiumet kan tas opp, avgjør hvor god kalsiumkilde den enkelte mat- eller drikkevare er. Kalsiumopptaket kan hemmes av flere ulike faktorer i mat og drikke, som for eksempel fytinsyre, oksalsyre og fosfat. Dette gjelder for eksempel spinat, som har et høyt kalsiuminnhold, men som også inneholder mye oksalsyre som vil kunne hemme kalsiumabsorpsjonen. Kalsiumopptaket kan også fremmes av flere ulike kostfaktorer, som for eksempel laktose (melkesukker). I melk vil laktosen, samt et protein som finner i melk (kasein fosfopeptider), føre til økt kalsiumabsorpsjon.

Tilgjengelighet av kalsium i ulike matvarer

Grønne bladgrønnsaker, for eksempel brokkoli, inneholder kalsium med høy biotilgjengelighet. For eksempel har studier vist at opp til 60-70 % av kalsium i rosenkål, kål og blomkål tas opp. Utfordringen her er at store mengder av matvarene må spises for at det skal kunne gi en betydelig mengde kalsium. I melk absorberes cirka 30 % av kalsiuminnholdet, men innholdet av kalsium i en porsjon er allikevel såpass mye høyere i melk enn i de ovenfor nevnte grønnsakene, slik at en porsjon melk bidrar med mange ganger mer kalsium enn en porsjon av de ulike grønnsakene.
Måltidenes sammensetning er også av betydning for kalsiumopptaket. Hvis du drikker melk eller spiser meieriprodukter sammen med annen mat vil kalsiumet bli liggende lenger i tarmen før det går ut i avføringen. Dette øker sjansen for at mer kalsium blir absorbert.

Tap av kalsium kan også spille en rolle kalsiumstatus i kroppen

Kalsium tapes daglig via avføring, urin, hud og svette, hvorav de to sistnevnte er av minst betydning. Enkelte faktorer i kostholdet kan øke kalsiumtapet. Et kosthold med høy pH, høyt saltinnhold og et høyt proteininntak er vist å kunne øke utskillelsen av kalsium i urinen. Dette er foreslått å kunne være med på å forklare den høye forekomsten av osteoporose som vi ser i vestlige land, på tross av et relativt høyt kalsiuminntak. 

Faktaboks

Biotilgjengelighet av kalsium - mengde (%) kalsium som tas opp per porsjon:

Melk: 315 mg, 32 %
Rosenkål: 30 mg, 63 %
Kål: 25 mg, 64 %
Blomkål: 10, 70 %
Mandler: 206, 21 %
Soyadrikk: 315, 23 %

Melk har ikke den høyeste absorpsjonsraten, men innholdet av kalsium i en porsjon er svært høyt. Derfor er meieriproduktene den beste kalsiumkilden vår.

Ordforklaringer

Osteoklaster: benceller som bryter ned benvev

Osteoblaster: benceller som bygger opp benvev

Ileum: siste tredjedel av tynntarmen

Homeostase: selvregulerende mekanisme av stoffskifteprosesser i kroppen.

Kalsitonin: hormon som skilles ut fra skjoldbruskkjertelen og som er med på å regulere konsentrasjonen av kalsium i blodet. Virker motsatt av PTH.

PTH: paratyreoideahormon. Øker ved lavt kalsiumnivå i blodet, så kalsium trekkes ut fra skjelettet og kalsiumutskillelsen går ned,

Kildeinformasjon

Drevon et al. Mat og medisin. Nordisk lærerbok i generell og klinisk ernæring. 5.utgave. Høyskoleforlaget, 2007. Kapittel 18: Kalsium, side 464-473.

Nordic Nutrition Recommendations 2004. Integrating nutrition and physical activity. 4th edition. Norden, 2004. Chapter 29, page 313-322.

Geissler et al. Eleventh edition. Elsevier Churchill Livingstone, 2010. Chapter 12: Minerals and trace elements, Paul Sharp, page 231-250.

blog comments powered by Disqus