Ekspertene

Svarer

Ved behov for individuell kostveiledning og oppfølging, må du ta kontakt med autorisert helsepersonell.

Klikk her for å sende inn spørsmål
    • Skriv inn: 3856

  • Hvordan vite om en matvare inneholder melkeprotein?

    Hvordan vite om en matvare inneholder melkeprotein?

    Datteren min har melkeproteinallergi, og jeg synes det kan være vanskelig å vite om en matvare inneholder melkeprotein. Innholdsdeklarasjonene inneholder så mange ord jeg ikke vet hva betyr. Kan hun for eksempel spise dressing som inneholder melkesyre?

    Ved melkeproteinallergi er det proteinene i melk og meieriprodukter man ikke tåler, og man må holde seg helt unna både melk og meieirprodukter. I tillegg er det en del andre matvarer som kan inneholde melkeprotein. Melkeprotein tilsettes gjerne som for eksempel stabilisator og emulgator i ulike matvarer. Melkesyre kan helt fint brukes av en med melkeproteinallergi, da dette ikke inneholder melkeprotein.

    Hvordan vite om en matvare inneholder melk?

    Mat- og drikkevarer som inneholder følgende har melkeprotein i seg, og må ikke brukes av en med melkeproteinallergi:

    Crème fraîche, fløte, fløteis, kasein, kaseinat, kjernemelkspulver, laktalbumin, margarin, melk, melkeprotein, melkepulver, melketørrstoff, myse, mysepulver,
    ost, ostepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, strøkavring, tørrmelk, kesam, yoghurt, yoghurtpulver.

    Strengere krav for merking av allergener

    Nye regler for allergimerking av matvarer innført i 2014 krever blant annet at de vanligste allergenene skal utheves i innholdsdeklarasjonen, slik at det er enklere for forbrukerne å se om matvaren kan være allergifremkallende. Les mer om reglene hos Mattilsynet.

  • Probiotika til små barn?

    Probiotika til små barn?

    Når kan barn begynne å drikke melk med probiotiske bakterier (probiotika), som for eksempel Biola og BioQ?

    Helsedirektoratet sier at barn kan drikke melk fra de er ett år. Fra rundt 10 måneders alder kan mindre mengder melk brukes i matlaging. Barn kan også drikke melk med probiotiske bakterier som BioQ og Biola fra de er ett år, men ut ifra et føre-var prinsipp anbefales det at barn under 3 år ikke inntar mer enn ett glass om dagen. Dette fordi man til dags dato vet for lite om langtidseffekten av probiotiske bakterier på barns umodne tarmsystem.

    Les mer hos Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM).

  • Fettsyreprofil i melk og meieriprodukter

    Fettsyreprofil i melk og meieriprodukter

    Jeg lurer på om fettsyreprofilen i de ulike melkeproduktene er den samme, slik at det bare er mengden fett som er forskjellig? Altså at forholdet mellom de ulike fettsyrene er likt uavhengig om det er lettmelk, helmelk eller ost.

    Fettsyreprofilen i de ulike melkeproduktene er den samme. Alle melkeprodukter er produsert ut fra råvaren helmelk (som er melken vi melker fra kua). Forskjellen mellom melkevariantene er i hvilken grad melkefettet er fjernet, men fettsyresammensetningen vil være den samme for alle varianter. Det samme vil gjelde for ost, smør og andre meieriprodukter. Man gjør ingen endring av fettsyresammensetningen ved produksjon av meieriprodukter, det er kun andel/mengden av fett som er forskjellig.

  • Hvilken melkevariant bør jeg velge?

    Hvilken melkevariant bør jeg velge?

    Spiller det noe rolle hvilken melketype en drikker så lenge en liker de forskjellige variantene og får i seg de næringsstoffene en trenger i løpet av dagen via et variert kosthold?

    Helsedirektoratet anbefaler at magre meieriprodukter bør inngå i det daglige kostholdet. De magre meieriproduktene inneholder de samme næringsstoffene som originalene, men fettinnholdet er redusert.

    I forhold til melk kan du se fettinnholdet under:

    Helmelk: 3,5 % eller 3,9 % fett, avhengig av produsent
    Lettmelk: 1 % eller 1,5 % fett, avhengig av produsent
    Ekstra lett melk: 0,5 % eller 0,7 % fett, avhengig av produsent
    Skummet melk: 0,1 % fett.

    Ekstra lett melk er i tillegg beriket med vitamin D, som gjør den til et godt valg i hverdagen. De magre melkevariantene vil si skummet melk, ekstra lett melk eller lettmelk. Dersom du drikker mye melk vil det være fint å velge de magre variantene til hverdags.

    Les mer om valget av melketype i en egen artikkel.

  • Bakterier i upasteurisert melk?

    Bakterier i upasteurisert melk?

    Grunnen til at det er forbudt å selge upasteurisert melk i butikk i Norge, er risikoen for å bli syk. Bakterier og parasitter kan forurense melken under melking og når dyret har en infeksjon.

    Har vi vitenskapelig belegg for å si at upasteurisert melk inneholder potensielt farlige bakterier?

    Grunnen til at det er forbudt å selge upasteurisert melk i butikk i Norge, er risikoen for å bli syk. Mattilsynet skriver følgende på sine nettsider: «Bakterier og parasitter kan forurense melken under melking og når dyret har en infeksjon. Slike mikroorganismer kommer over i rå melken fra for eksempel avføring til dyrene eller fra sår på spenene til dyret». Mer informasjon om dette finner du på mattilsynet.no.

    En risikovurdering gjennomført av Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet i 2010, om omsetning av upasteurisert melk, konkluderte blant annet med at særlig barn trolig vil ha økt risiko for sykdom fra for eksempel E.coli som følge av inntak av upasteuriserte produkter. Mer informasjon om dette finner du på fhi.no.

  • Kan jeg ut fra næringsinnhold se om en matvare er sunn eller ikke?

    Kan jeg ut fra næringsinnhold se om en matvare er sunn eller ikke?

    Det som er viktig er å se kostholdet under ett. Et sammensatt kosthold inneholder flere matvarer som alle vil gi ulik mengde av de energigivende næringsstoffer i tillegg til forskjellige vitaminer og mineraler. 

    Hvordan kan jeg vite ut i fra næringsinnholdet at produktet er sunt eller ikke? For eksempel et produkt på 150g hvor næringsinnholdet er beregnet som oftest per 100g hvor det ramses opp proteiner, karbohydrater, fett, fiber og salt, alt i gram. Hvordan kan jeg da vite ut i fra det som står der om det er sunt? Hva er kriteriene for å vite at så mye karbohydrater, proteiner og fett er sunt per 100g?

    Dette er et veldig godt spørsmål uten et helt klart svar. Når man ser på innholdsfortegnelsen på en matvare skjønner jeg at man kan bli forvirret og spørre seg om matvaren en sunn eller ikke. Det som er viktig å tenke på er at et sammensatt kosthold inneholder flere matvarer som alle vil gi ulik mengde av de energigivende næringsstoffene karbohydrater, fett og proteiner, i tillegg til forskjellige vitaminer og mineraler. Det kan derfor være vanskelig å se på en enkeltmatvare å sjekke om denne er sunn eller ikke, uten å se på helheten av kostholdet. Enkelte matvarer som godteri, brus og snacks er matvarer jeg ikke vil anse som sunne og de vil du ofte se har et høyt innhold av tilsatt sukker og/eller mettet fett. De vil i tillegg ha få eller ingen vitaminer og mineraler. 


    Et tips jeg vil gi deg når du handler er å se etter Nøkkelhullsmerket. Dette kan være en fin måte å se om en matvare er sunnere enn andre matvarer i samme kategori, altså frokostblandinger mot frokostblandinger, melk mot melk osv. Nøkkelhullsmerket legger vekt på at det skal være redusert innhold av tilsatt sukker, salt og mettet fett, og et økt innhold av fiber. 

    Når du leser på ingredienslisten kan du kikke litt utover bare fett, karbohydrater og proteiner. Ser du på innhold av fett på et produkt står det spesifisert om dette er mettet og/eller umettet fett. Det anbefales for eksempel av myndighetene at vi reduserer inntaket av mettet fett. Ser du på karbohydrater kan du se hvor mye som er tilsatt sukker og hvor stor andel fiber du for eksempel finner i matvaren. Se dette gjerne opp mot et annet lignende produkter slik at du kan sammenligne.

    Det finnes altså ikke et fasitsvar på akkurat hvor mye en matvare skal inneholde per 100 gram av ulike næringsstoffer. Tenk på å spise variert. Ha et kosthold som inneholder fisk, grove kornprodukter, magre meieriprodukter, magert kjøtt og la det bugne av grønnsaker, frukt og bær.

  • Hva er en sunn frokost?

    Hva er en sunn frokost?

    • Hei. Jeg lurer bare på hva som kan være bra og sunt å spise til frokost?

    Det er mange måter en kan sette sammen en sunn og bra frokost på. Hva du liker har selvsagt betydning, i tillegg til hvor aktiv du er og hva du spiser resten av dagen.

    En fin måte å teste frokosten din er å bruke vår frokostkalkulator. Du vil da få en personlig tilbakemelding på sammensetningen av din frokost basert på de norske anbefalingene. Du vil se hvilke næringsstoffer frokosten din gir, og du kan teste med ulike matvarer og kombinasjoner.

     

    En sunn og god frokost kan være mye, og her er et par eksempler:

    • Havregrøt
    • Frokostblanding med melk eller yoghurt (velg da gjerne nøkkelhullsmerkede frokostblandinger som inneholder mindre fett, sukker og salt, og mer kostfiber).
    • Smoothie med korn
    • Grovbrødskiver med variert pålegg som fiskepålegg, mager ost, kjøttpålegg eller leverpostei. Ha gjerne også et innslag av grønnsaker.

     

    Bli inspirert av flere frokostoppskrifter

  • For mye kalsium i kroppen?

    For mye kalsium i kroppen?

    Er det mulig å få for mye kalsium i kroppen?

    Konsentrasjonen av kalsium i blodet er nøye regulert og holdes konstant innen visse grenser, uavhengig av hvor mye kalsium du inntar i kosten. Hvis du får for høye kalsiumverdier i blodet, kan dette være et tegn på sykdom. Den vanligste årsaken er å en forstyrrelse i parathyreoidea-kjertelen. Denne kjertelen produserer hormoner som regulerer kalsiumkonsentrasjonen i blodet. En annen årsak kan være overdosering av vitamin D. Det er viktig at en lege følger opp et forhøyet nivå av kalsium i blodet.

    Det finnes totalt ca. 1 – 1,4 kg kalsium i kroppen hos en gjennomsnittlig voksen person. 99 % av dette finnes som kalsiumsalter i skjelettet. For høy kalsium (hyperkalsemi) betyr at det er for høye verdier av kalsium i blodet. Hyperkalsemi forekommer oftere hos kvinner enn menn, og det er vanligst etter 60 års alder. Forhøyede kalsiummengder i blodet kan gi ulike plager. Noen vanlige symptomer er forstyrrelser av hjerterytmen, kvalme og oppkast, og tendens til nyresten.

    Årsaker

    De vanligste årsakene til for høye kalsiumverdier er forhøyet aktivitet i biskjoldbruskkjertlene (hyperparatyreoidisme), forhøyet stoffskifte (hypertyreose) og redusert mobilitet (immobilisering). Dersom man er lite aktiv, og har mye smerter kan man fort bli sittende og liggende mye. Dette resulterer i at skjelettet brytes ned og at kalsium frigjøres fra benvevet. Dette gir for høyt kalsiuminnhold i blodet. Det finnes også andre og langt mer sjeldnere årsaker, som for eksempel ulike kreftsykdommer.

  • Kan barn spise mye yoghurt når de ikke liker melk og gulost?

    Kan barn spise mye yoghurt når de ikke liker melk og gulost?

    Har ei datter på 2 år som ikke liker melk, osteskiver, nutramigen og spiser lite grøt. Hun spiser en yoghurt om dagen, og smøreoster. Er det nok kalsium i smøreoster på tube? Blir det for mye å gi to yoghurter om dagen? Har dere tips på hva som kan inneholde mye kalsium som er enkelt å gi kresne barn?

    Kalsium er nødvendig for normal vekst og utvikling av ben hos barn. Et barn på 2 år trenger litt mindre kalsium en enn voksen person, henholdsvis 600 mg kalsium om dagen. Dersom et barn på 2 år får i seg 2-3 porsjoner med meieriprodukter hver dag kan det bidra til å sikre barnets kalsiuminntak, så lenge kostholdet ellers er sunt og variert. På våre nettsider har vi laget en oversikt over hva 1 porsjon meieriprodukt kan være: http://www.melk.no/3hverdag/hva-er-3-hver-dag/.

    Det er flott at du er opptatt av hvordan din datter kan få dekket behovet for kalsium, da hun ikke drikker melk eller spiser gulost. Yoghurt er en viktig kilde til kalsium, og det er fint at din datter liker det. I og med at barn har små mager og ikke spiser like store mengder mat som oss voksne, er det viktig at den maten som gis barnet er variert og næringsstett slik at barnet får i seg alle de næringsstoffene det trenger. Ett beger yoghurt per dag blir ofte anbefalt som den optimale mengden yoghurt for et barn, men du kan gi henne litt mer yoghurt daglig dersom hun ikke får i seg tilstrekkelig med kalsium gjennom andre matvarer. Velg fortrinnsvis yoghurt med lite sukker og lite fett, og dette er særlig viktig dersom barnet ditt spiser mer enn et beger yoghurt om dagen. Les mer og yoghurt til barn på våre nettsider: http://www.melk.no/sunn-oppvekst/barn-og-sukker/er-yoghurt-en-sukkerbombe-for-barn/

    En porsjon meieriprodukt tilsvarer for eksempel gulost til en brødskive. Kalsiuminnholdet i en porsjon smøreost, brunost eller prim er lavere enn i gulost. Det betyr at det barnet må spise større menger av disse matvarene for å få i seg like mye kalsium som i en porsjon gulost. I Matvaretabellen kan du finne innhold av kalsium i ulike typer oster: http://www.matvaretabellen.no/. Andre kilder til kalsium er grønne grønnsaker, mandler, sardiner med ben og sesamfrø. I Matvaretabellen kan du også finne kaliuminnholdet i disse matvarene.

    Selv om din datter ikke vil drikke vanlig, hvit søtmelk, så kan det jo være at hun liker melk med smak, for eksempel sjokolademelk, eller ulike varianter av syrnet melk? Du kan også tilby henne en kopp varm kakao innimellom. Kanskje hun liker det? Mange barn er glad i smoothie, så du kan tilby henne smoothie laget av bær og syrnet melk. Du finner mange smoothieoppskrifter på våre nettsider, og mange av dem inneholder yoghurt, men da kan du droppe å ha i yoghurt og i stedet for ha i litt mer syrnet melk eller hvit melk: http://www.melk.no/oppskrifter/drikke-smoothies/smoothies/. Du kan også lage ostesmørbrød til din datter – kanskje hun liker gulost når den er smeltet? Når du lager middag kan du passe på å bruke melk i matlagingen, blant annet i supper, gratenger og i moste retter.

    Mange barn har en sterk vilje i forhold til hva de vil og ikke vil spise. Selv om et barn sier at de ikke liker en bestemt matvare, kan det være lurt å ikke slutte å tilby barnet denne matvaren i tiden fremover. Mange barn kan lære seg å spise mer variert hvis de ikke alltid blir tilbudt et annet alternativ til det de «ikke liker».

  • Forskjell på rett fra kua-melk og melk kjøpt i butikken?

    Forskjell på rett fra kua-melk og melk kjøpt i butikken?

    Hei, jeg har et spørsmål angående kumelk rett fra tanken, det vil si ikke pastaurisert og homogenisert. Dette er jo helmelk og inneholder en del mettet fett - men hva er egentlig ellers forskjellen? Påstanden er at noen mener den sunnere?

    All melk som selges i Norge er homogenisert (bortsett fra skummet melk, som er fettfri) og pasteurisert. Det er ikke lov til å selge upasteurisert melk i butikk i Norge, som følge av helserisikoen ved dette.

    Rett fra kua-melk inneholder cirka 4 % fett, omtrent som helmelk. På meieriet skilles separeres melken, slik at vi får fettet og skummet melken hver for seg. Siden kan man tilsette den mengden fett som er ønskelig, for å oppnå fettprosenten i ekstra lett melk, lettmelk og helmelk, og andre produkter som fløte.

    I melk som ikke er homogensiert, vil fettet flyte opp til overflaten og danne et fettlag på toppen av melken, fordi det veier mindre enn massen forøvrig. Melken homogeniseres altså for å gjøre melken homogen slik at fettet ikke danner klumper, og dette gjøres ved å knuse fettpartiklene. Dette påvirker ikke næringsinnholdet i melken, og heller ikke fettinnholdet. 

    Pasteurisering innebærer en kjapp oppvarming av melken, og resultatet er at bakterier som er potensielt skadelige for oss mennesker drepes. Dette kan redusere innholdet noe av enkelte vitaminer, f.eks. B-vitaminer, men dette har ingen stor betydning for vårt totale inntak av næringsstoffer.

    Du spør om fettinnholdet, og hverken pasteurisering eller homogenisering påvirker selve fettinnholdet. Helsedirektoratet anbefaler at man velger magre meieriprodukter og mager melk, og bruker Nøkkelhullet som hjelpemiddal i butikken.

  • Mindre karbohydrater i laktosefri melk enn i laktoseredusert melk?

    Mindre karbohydrater i laktosefri melk enn i laktoseredusert melk?

    Vi har diskutert her på jobb hvorfor det er mindre karbohydrat i laktosefri melk enn i laktoseredusert. Blir det i en prosess tatt ut sukker fra den laktosefrie melken?

    Karbohydratene som finnes naturlig i melk og meieriprodukter kalles laktose, ofte kalt melkesukker. I laktoseredusert melk er laktosen spaltet til glukose og galaktose ved hjelp av et laktaseenzym slik at de med nedsatt evne til å tåle laktose kan tåle melken. Denne spaltingen foregår vanligvis i tarmen, men i laktoseredusert melk er det gjort på forhånd. Derfor smaker også denne melken søtere. I laktosefri melk er noe av laktose spaltet, mens det aller meste av laktosen er fjernet. Denne har en nokså lik smak som vanlig hvit melk.

  • Hvor kommer melkesyrebakteriene i Biola fra?

    Hvor kommer melkesyrebakteriene i Biola fra?

    Hvor kommer melkesyrebakteriene i Biola fra? Er de opprinnelig tatt fra mennesketarm?

    Det stemmer at melkesyrebakteriene opprinnelig kommer fra mennesketarm. De er derimot tynnet ut millioner av ganger og dyrket frem under kontrollerte forhold i et laboratorium. På grunn av at bakteriene har human opprinnelse regnes de for å være spesielt gunstige for tarmen vår. 

  • Finnes det medisin for fordøyelse av laktose?

    Finnes det medisin for fordøyelse av laktose?

    Finnes det en bra medisin som kan hjelpe med fordøyelse av laktose? Har hørt mye om lactose stop eksempel. Men finnes det i Norge?

    Det finnes medisiner som kan hjelpe på fordøyelsen av laktose, ofte er dette laktasedråper som man kan tilsette i melken. Disse dråpene finnes reseptfritt på apotekene.

  • Brunost til barn?

    Brunost til barn?

    Min datter er glad i brunost på brødskivene, men jeg er usikker på om det er lurt å gi henne dette siden jeg har hørt at det inneholder mye sukker. Bør jeg slutte med brunosten?

    Brunosten er en viktig del av vår matkultur og hører fint hjemme i et sunt og variert kosthold. Du kan selvsagt gi ditt barn brunost på brødskiven, brunost inneholder nemlig flere viktige næringsstoffer som barna trenger, for eksempel kalsium, jod, proteiner og B-vitaminer. Det er viktig å spise variert for å få i seg alle næringsstoffene man trenger, og derfor bør man variere på ulike typer pålegg man gir til barna.

    Brunost ikke er tilsatt sukker, men inneholder naturlig forekommende sukker (melkesukker). Det er forskjell på tilsatt sukker og naturlig forekommende sukker. Naturlig forekommende sukker, som vi for eksempel finner i frukt og meieriprodukter, fører med seg flere viktige næringsstoffer som kroppen trenger. Det tilsatte sukkeret bidrar ikke med annet enn tomme kalorier.

    Det er det tilsatte sukkeret man bør begrense inntaket av. De største kildene til tilsatt sukker i barns kosthold er saft, brus, kjeks, kaker og godteri. Dette er matvarer som inneholder lite eller ingen andre viktige næringsstoffer for kroppen.

  • Skummet melk eller ekstra lett melk?

    Skummet melk eller ekstra lett melk?

    Hva er sunnest av skummet melk og ekstra lett melk?
    Nå lurer jeg på alle måter. Med kcalorier, kalsium, proteiner, karbohydrater osv.

    Både skummet melk og ekstra lett melk har nøkkelhullet og er gode valg i følge Helsedirektoratets kostholdsanbefalinger. Begge typene har omtrent like mye næringsstoffer, men det som skiller de to er at skummet melk har litt mindre fett (0,1 g i skummet og 0,7 gram i ekstra lett) og dermed litt færre kalorier (33 Kcal per 100 gram i skummet og 38 Kcal i ekstra lett). I tillegg er ekstra lett tilsatt vitamin D, noe skummet melk ikke inneholder.

    Da er det opp til en selv å velge hvilket produkt som passer best til eget behov.

  • I hvilke matvarer finnes B12?

    I hvilke matvarer finnes B12?

    Jeg ammer, og er usikker på om jeg får i meg nok vitamin B12. Hvilke matvarer inneholder B12?

    Meieriprodukter som melk, ost og yoghurt, kjøtt og fisk inneholder vitamin B12. Kvinner som ammer har et noe økt behov for vitamin B12, på henholdsvis 2,6 mikrogram daglig. Blant annet kan et inntak av tre porsjoner meieriprodukter om dagen bidra til å sikre dagsbehovet for B12. En porsjon er for eksempel ett glass melk (1,5 dl) eller ett beger yoghurt.

    Friske mennesker som spiser både kjøtt, fisk og meieriprodukter og har et ellers variert kosthold vil mest sannsynlig få dekket behovet for vitamin B12. Et utilstrekkelig inntak av B12 vil først og fremst kunne ses hos veganere eller vegetarianere som ikke spiser noen animalske produkter.

    Du kan lese mer om mors kosthold når hun ammer på våre nettsider.

  • Kan gravide spise kondensert melk?

    Kan gravide spise kondensert melk?

    Kan gravide spise kondensert melk? Fikk se at sjokolade inneholder dette.

    Du kan fint spise både kondensert melk og sjokolade som inneholder kondensert melk som gravid. Kondensert melk har gjennomgått en steriliseringsprosess og er dermed er trygg med tanke på bakterier.

    Som gravid har kroppen behov for en bestemt mengde næringsstoffer, og derfor er det viktig å ha et variert og balansert kosthold. Som gravid kan du stort sett spise som normalt, men du må ta visse forhåndsregler. Det er først og fremst bakteriene listeria og toxoplasmose man ønsker å unngå. På nettsiden Matportalen.no finner du mye og god informasjon om enkelte matvarer som man bør unngå: http://www.matportalen.no/rad_til_sp...abs-1-2-anchor

    Matvarer du bør unngå er upasteuriserte meieriprodukter. Du bør også unngå myke og halvmyke oster, samt muggoster selv om disse er pasteurisert. Du kan lese mer om hvilke oster du bør holde deg unna i artikkelen Graviditet og ost: http://www.melk.no/helse-og-livsstil...viditet-og-ost

  • Chevre ved laktoseintoleranse?

    Chevre ved laktoseintoleranse?

    Chevreost laget på geitemelk, er den like ubrukelig til en laktoseintolerant som om den er laget av kumelk? Hvis ja, er det noe tilsvarende dere kan anbefale, skal brukes som en forrett?

    I geitemelk er det 4,4 gram laktose per desiliter, mens laktoseinnholdet er 4,7 gram per desiliter i kumelk. Laktoseinnholdet er altså omtrent det samme.

    Ved produksjonen av hvite oster skjer det en oppkonsentrering av melkeproteinet (kasein) og -fettet. Resultatet blir at laktoseinholdet i de hvite ostene er svært lavt, og som oftest tåles godt av dem med laktoseintoleranse. Dette gjelder også chevre.

    I motsetning innholder brunost (myseost) mye laktose, og tåles dårlig av dem med laktoseintoleranse.

    Les mer om kosthold ved laktoseintoleranse.

  • Trenger jeg proteintilskudd?

    Trenger jeg proteintilskudd?

    Jeg trener 2-3 ganger i uken. I tillegg går jeg på tømrerskole, hvor jeg er mye ute. Jeg har hørt at man bør ta proteinpulver etter trening. Trenger jeg det? Jeg spiser fisk eller kylling nesten hver dag. Jeg spiser havregryn til frokost. Jeg spiser mye tunfisk, laks og ost til lunsj. Jeg har vurdert å kjøpe proteinpulver for å få i meg proteiner de gangene jeg spiser noe uten proteiner til middag. Har du noen tips til hva jeg skal spise og drikke for å få i meg mer proteiner. Mer melk? Jeg drikker melk hver dag i havregrynene. Vil helst unngå proteinpulver pga penger, og føler det er for mye reklame.

    Det veldig fint at du er bevisst dine matvaner. Når du både trener og er mye fysisk aktiv i det daglige, er det viktig at du har et sunt og variert kosthold som gir deg nok energi og tilstrekkelig med næringsstoffer. Kroppen trenger daglig tilførsel av ulike næringsstoffer, henholdsvis karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. Ulike matvarer og matvaregrupper har ulik sammensetning av næringsstoffer, og derfor er det viktig å spise variert slik at man på best mulig måte sikrer inntaket av de forskjellige næringsstoffene. Helsemyndighetene anbefaler at friske personer med god ernæringsstatus inntar 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider daglig.

    Hvert måltid bør inneholde noe protein, samtidig som det også bør inneholde karbohydrater og fett. Proteiner finnes i både animalske og vegetabilske matvarer. Det er mange kilder til proteiner i det norske kostholdet, blant annet melk og meieriprodukter. Et glass melk, en brødskive med gulost, og et beger yoghurt vil for eksempel være en god kilde til proteiner. Andre gode kilder til proteiner i kosten kan være en porsjon fisk, fjærfe kjøtt eller egg. Dessuten får vi også i oss proteiner fra vegetabilske matvarer som for eksempel brød, kornblandinger, pasta og ris. Les mer om konkrete eksempler på hva du bør spise før, under og etter trening.

    Proteiner er altså et av de næringsstoffene man må få i seg daglig. Proteiner bidrar til vekst og opprettholdelse av muskelmasse. Det bidrar også til normal benhelse. Generelt er proteininnholdet i det norske kostholdet relativt høyt, og de fleste får i seg nok proteiner, både de som har en stillesittende hverdag og de som trener mye og er veldig fysiske aktive.

    Som Olympiatoppen også informerer om, får de aller fleste av oss dekket behovet for protein gjennom vanlig kost. De som trener mye, og forbrenner mye energi, inntar som regel mer mat enn andre og dermed også mer protein. Det er sjeldent behov for proteintilskudd blant idrettsutøvere, og ekstra proteiner ”for sikkerhets skyld” anbefales derfor ikke. Du kan lese mer om proteinbehov ved trening.

    I mai i fjor arrangerte vi i Melk.no et fagseminar om kosthold ved trening for personlige trenere og kostholdsveiledere. Blant foredragsholderne var Truls Raastad, professor ved Norges Idrettshøyskole (NIH). Han stilte spørsmålet: Proteintilskudd eller vanlig mat ved trening? Basert på tilgjengelig forskning, svarte Raastad at folk flest ikke trenger protientilskudd ved trening. Det er også viktig å være oppmerksom på at hvis man bytter ut den vanlige maten med proteintilskudd, kan man gå glipp av flere viktige næringsstoffer. Tilskuddene inneholder ofte ikke vitaminer og mineraler, slik at man kan få for lite av blant annet vitamin D og jern. Du kan se hele foredraget på web TV på våre nettsider eller lese et sammendrag av foredraget. Det er også skrevet et blogginnlegg om temaet dersom du vil lese enda mer.

    De norske kostrådene anbefaler oss å ha et variert kosthold bestående av blant annet frukt, bær, grønnsaker, fisk, magert kjøtt, grove kornprodukter og magre meieriprodukter. Jeg vil derfor råde deg til å fortsette å spise variert, og følge disse rådene, og ditt protienbehov vil mest sannsynlig bli dekket. Da skal ikke proteintilskudd være nødvendig.

  • Kan jeg innta bøffelmelk når jeg reagerer på melk?

    Kan jeg innta bøffelmelk når jeg reagerer på melk?

    Kan jeg spise mozzarella laget på bøffelmelk når jeg er allergisk mot melk (kasein)?

    Det er kasein i melken til alle pattedyr, men mengden og sammensetningen er ulik fra pattedyr til pattedyr.

    Kumelk kan gi ulike reaksjoner i form av melkeproteinallergi, laktoseintoleranse og melkeproteinintoleranse.

    • Ved melkeproteinallergi må en utelate alle meieriprodukter fra kostholdet. Melkeproteinallergi forekommer svært sjelden hos voksne.
    • Ved laktoseintoleranse kan en ha noe meieriprodukter i kostholdet. Gulost, syrnede produkter, laktosefrie og laktosereduserte produkter tåles ofte godt av personer med laktoseintoleranse.
    • Ved melkeproteinintoleranse kan en tåle noe meieriprodukter

     

    Ved melkeproteinallergi er det proteinene i melken man reagerer på, og man anbefales å kutte ut alle meieriprodukter fra kostholdet. I tillegg bør man også utelate bøffelmelk fra kostholdet, da proteinene (og hvordan disse er satt sammen) ligner på dem man finner i kumelk. Mozzarella var opprinnelig laget av bøffelmelk, men i dag lages den også av kumelk.

    Har man derimot en kaseinintoleranse vil mengde meieriprodukter man tåler variere. Her er det viktig å finne sitt individuelle toleransenivå. Dersom kostholdet blir for strengt og ensidig vil risikoen for mangel på enkelte næringsstoffer bli større.

  • Hvorfor kombinere flere matvaregrupper i et måltid?

    Hvorfor kombinere flere matvaregrupper i et måltid?

    Hvorfor er det en god kombinasjon å spise grønnsaker, poteter/ris/pasta og kjøtt/fisk?

    Kroppen trenger daglig tilførsel av næringsstoffer, henholdsvis karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. Ulike matvarer og matvaregrupper har ulik sammensetning av næringsstoffer, og derfor er det viktig å spise variert slik at man på best mulig måte sikrer inntaket av de forskjellige næringsstoffene.

    Helsemyndighetene anbefaler at friske mennesker bruker tallerkenmodellen som et hjelpeverktøy til å sette sammen et optimalt måltid, i utgangspunktet et middagsmåltid. Tallerkenmodellen illustrerer hvordan maten bør fordeles på tallerkenen, med henholdsvis 1/3 proteinrike matvarer, 1/3 karbohydratrike matvarer og 1/3 grønnsaker. De tre ulike matvaregruppene utfyller hverandre godt med tanke på næringsstoffer som kroppen trenger.

    Kjøtt, fisk, egg eller belgvekster inneholder en del proteiner, mens karbohydratrike matvarer som poteter, ris, pasta eller grovt brød inneholder stivelse og fiber. Grønnsaker bidrar særlig med vitaminer, mineraler og fiber. Innholdet av proteiner, stivelse, fiber, vitaminer og mineraler vil naturligvis variere i ulike matvarer.

  • Majones eller meierismør- hva skal jeg velge?

    Majones eller meierismør- hva skal jeg velge?

    Det anbefales å velge myk margarin, matoljer og matvarer som inneholder flerumettet fett. Hvorfor det?

    Mettet og umettet fett

    Det finnes to hovedtyper av fett; mettet og umettet. Mettet fett finnes hovedsakelig i fete kjøttprodukter og meieriprodukter, snacks, kaker og sjokolade. Det er hardt både i kjøleskapet og på kjøkkenbenken. Det umettede fettet kan man videre dele inn i enumettet og flerumettet fett, og det finnes i fet fisk, planteoljer, myke margariner og nøtter. Umettet fett er flytende eller mykt både i kjøleskapet og på benken.

    Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av mettede fettsyrer og transfettsyrer begrenses fordi disse kan øke kolesterolet, som igjen kan øke risikoen for hjerte- og karsykdom. All mat med fett inneholder en blanding av mettede og umettede fettsyrer, men generelt er det mer mettede fettsyrer i mat fra dyreriket, mens mat fra planteriket inneholder mer umettede fettsyrer.

    100 g ekte majones inneholder 80 g fett. Av dette er over halvparten flerumettede fettsyrer. Les mer om hvorfor Helsedirektoratet anbefaler å velge matoljer og myk margarin.

  • Hva er forskjellen på kefir og kulturmelk?

    Hva er forskjellen på kefir og kulturmelk?

    Hva er forskjellen på kefir og kulturmelk? Hva er deres ulike bruksområder?

    Både kefir og kulturmelk tilhører kategorien syrnet melk. Denne varianten av melk blir varmebehandlet kraftigere enn søtmelk, ved temperaturer rundt 90-95°C (høypasteurisert). Melken går også gjennom en syrningsprosess, det vil si at den tilsettes ulike melkesyrebakterier. Denne prosessen varer om lag et døgn. Det finnes mange typer syrnet melk på det norske markedet, både naturelle og smakssatte.

    Kefir er blant de eldste typene av syrnet melk. Det som skiller kefir fra kulturmelk er at til produksjonen av kefir brukes en spesiell kefirkultur. Dette er en blandingskultur bestående av flere ulike melkesyrebakterier og gjær. Kulturen danner en struktur, en synlig masse, og det er dette som kalles kefirkorn. Når bakterier og gjær formerer seg, dannes større og flere kefirkorn.

    Både kefir og kulturmelk har en frisk og fyldig smak. Smaksmessig skiller likevel kefir seg fra kulturmelk ved sin litt spesielle og runde smak.

    Både kefir og kulturmelk skiller seg ved oppvarming. De passer derfor som drikke, i kalde retter eller til baking. Litt syrnet melk i vaffelrøren eller brøddeigen gir en fin aroma.

    Både kefir og kulturmelk blir produsert av helmelk. I tillegg finnes det en magrere variant av kulturmelk, nemlig skummet kulturmelk.

  • Hva er forskjellen mellom Styrk og annen melk?

    Hva er forskjellen mellom Styrk og annen melk?

    Jeg har sett at det har kommet en ny variant av melk som heter Styrk. Jeg drikker vanligvis ekstra lett melk ettersom den er tilsatt vitamin D. Jeg har sammenlignet Styrk med ekstra lett melk og ser noen ulikheter. Er denne nye varianten av melk bedre enn annen hvit melk? Jeg har sett at den også er dyrere enn annen melk.

    Den største forskjellen mellom vanlig hvit melk og Styrk er innholdet av protein og kalsium. Styrk inneholder 50 % mer kalsium og 50 % mer protein enn annen hvit melk. Dette er et resultat av at 1,5 liter melk er filtrert til 1 liter melk, og således har innholdet av kalsium og protein blitt vesentlig høyere.

    En annen forskjell er variasjonen i fettinnholdet i de ulike melketypene.  Styrk har samme fettinnhold som skummet melk, det vil si at den inneholder 0,1 gram fett per 100 gram, og betegnes derfor som fettfri. Ekstra lett melk har 0,5 og 0,7 gram fett per 100 gram, avhengig av produsent.

    Av de ulike variantene av hvit melk, er det kun ekstra lett melk og Styrk som er tilsatt vitamin D.

    Hvilken type melk man velger å drikke bør ses i forhold til ens totale kosthold. De norske kostrådene anbefaler at magre meieriprodukter er en del av det daglige kostholdet. For melkevariantene regnes de magre som skummet melk (inkludert Styrk), ekstra lett melk og lettmelk. Hvis du har et variert kosthold, og spiser og drikker 3 porsjoner magre meieriprodukter daglig, så vil du høyst sannsynlig dekke det daglige kalsiuminntaket på 800 mg for voksne med alle de magre melkevariantene.  Har du derimot vanskelig med å få i deg nok kalsium, kan Styrk være et godt alternativ for å øke kalsiuminntaket. Uansett hvilket alternativ du velger, så er melk er en god kilde til flere ulike næringsstoffer, som blant annet kalsium, B-vitaminer, jod og proteiner.

  • Hvor mye salt er det i meieriprodukter?

    Hvor mye salt er det i meieriprodukter?

    Finnes det noen anbefaling for hvor mye natrium det kan være i ulike meieriprodukter?

    Helmelk inneholder natrium naturlig (ca. 40 mg/100 ml). Yoghurt og ferske oster (ikke saltet) inneholder mindre natrium (fra ca. 30 – 60 mg/100 g). Faste oster er på den andre siden tilsatt salt, og inneholder derfor høyere nivåer av natrium (fra 200 – 16 00 mg/100 g). Det er imidlertid store forskjeller i natriuminnhold i ulike oster, avhengig av produsent og type ost. Salt benyttes i matlaging for å forhindre vekst av uønskede mikroorganismer og for de teknologiske

    Nasjonalt råd for ernæring har utarbeidet en nasjonal strategi for reduksjon i saltinntak i befolkningen. En reduksjon i befolkningens saltinntak vil kunne være gunstig med tanke på helsegevinsten. Saltinntaket i den norske befolkningen er anslått til omtrent 10 gram per dag hos menn og noe lavere hos kvinner. Dette er omtrent dobbelt så høyt som anbefalt inntak, som er maksimalt 5 gram salt per dag. Mesteparten av saltet i gjennomsnittskosten, omkring tre fjerdedeler, kommer fra industribearbeidede matvarer og mat spist på serveringssteder.

    Når det gjelder natrium i melk og meieriprodukter varierer dette mellom ulike produkter. Melk- og meieriprodukter som har Nøkkelhullet, inneholder mindre fett, mettet fett, sukker og salt enn produkter av samme type. Myndighetene anbefaler å velge Nøkkelhullsmerkede produkter.
    Under er en oversikt over hvilke melk og meieriprodukter som kan få Nøkkelhullet. Her ser du at innholdet og grenseverdiene for natrium varierer avhengig av produkt:
    •    Skummetmelk, ekstra lettmelk og kulturmelk med mindre fett (høyst 0,7 g fett per 100 g).
    •    Smaksatt yoghurt med mindre fett (høyst 0,7 g per 100 g) og sukker (høyst 9 g per 100 g).
    •    Crème fraiche og rømme med mindre fett (høyst 5 g per 100 g), sukker (høyst 5 g per 100 g) og natrium (høyst 0,1 g per 100 g).
    •    Ost med mindre fett (høyst 17g per 100 g) og natrium (høyst 0,5 g per 100 g).
    •    Kesam, kremost og mozarella med mindre fett (høyst 5 g per 100 g) og natrium (høyst 0,35 g per 100 g).

  • Hva er fordeler og ulemper ved homogenisering av melk?

    Hva er fordeler og ulemper ved homogenisering av melk?

    Når uhomogenisert melk har stått i ro en stund, vil det dannes fettklumper på toppen av melken, også kalt oppfløting. Denne oppfløtingen er uønsket for mange produkter, og derfor benyttes homogenisering. Ved homogenisering spaltes fettkulene i melken til mindre bestanddeler, og fettkulene får da en størrelse som gjør at de holder seg jevnt fordelt i melken.

    Noen forbrukere er skeptiske til homogenisering av helsemessige årsaker, men det er ikke dokumentert at uhomogenisert melk er bedre for helsen enn homogenisert melk.

    Skulle man likevel være skeptisk til homogenisert melk, kan man benytte seg av skummet melk. I Norge homogeniseres ikke skummet melk eller fløte. Skummet melk homogeniseres ikke fordi den praktisk talt er fettfri. Kremfløte homogeniseres ikke fordi denne prosessen vil ødelegge piskeegenskapene og dermed kvaliteten på kremen. All annen hvit konsummelk homogeniseres, også den økologiske melken.

  • Hvordan vet jeg hva min BMI er?

    Hvordan vet jeg hva min BMI er?

    Dersom man veier 54 kilo og er 161 centimeter høy, hva er da min BMI?

    BMI'en din kan du regne ut ved hjelp av BMI-kalkulatoren vår.

    Jeg har regnet ut din BMI nå, og den er 20,8. BMI mellom 18,5 og 24,9 regnes som normalvekt.

  • Kan barnet mitt drikke store mengder melk?

    Kan barnet mitt drikke store mengder melk?

    Jeg har ei datter på 10 år som er utrolig glad i melk. Det er omtrent det eneste hun drikker. Det er snakk om rundt 1 liter melk daglig, samt melk i kornblandinger og på skolen. Er det bra å drikke så mye melk?

    Melk inneholder flere ulike næringsstoffer, blant annet kalsium, jod, fosfor, B-vitaminer (vitamin B2 og B12) og proteiner. Noen melketyper er også beriket med vitamin D.

    Helsemyndighetene anbefaler at magre meieriprodukter skal være en del av vårt daglige kosthold. For voksne vil tre porsjoner melk og andre meieriprodukter hver dag bidra til å sikre kalsiuminntaket vårt, dersom vi har et ellers sunt og variert kosthold. Ungdom, i alderen i alderen 10 til 20 år, har et noe høyere kalsiumbehov, og her vil 3 ½ - 4 porsjoner med meieriprodukter hver dag dekke behovet.  En porsjon tilsvarer ett glass melk (1,5 dl), gulost til én brødskive eller et beger med yoghurt.

    Barne- og ungdomsårene er en periode hvor kroppen vokser og endres mye, og behovet for næringsstoffer og sunn mat er stort. Ungdomsårene er den perioden i livet hvor skjelettet styrkes mest. Derfor er anbefalingene 900 mg kalsium hver dag for både gutter og jenter i alderen 10 til 20 år. Melk og meieriprodukter er som sagt kilde til flere ulike næringsstoffer, som blant annet kalsium. Det kan være lurt å huske på at jo bredere spekter av matvarer som finnes i kostholdet, jo større sjanse er det for å få dekket alle kroppens behov.

    Hvis barnet ditt drikker over 1 liter melk daglig kan dette fortrenge inntaket av andre matvarer som også inneholder viktige næringsstoffer, som for eksempel jern. Hvis barnet ditt drikker seg mett på melk kan det være at barnet spiser mindre av andre matvarer som barnet også trenger for å ha et variert kosthold. Vi anbefaler derfor å drikke melk til måltidene, mens vann er den beste tørstedrikken mellom måltidene.

  • Er der noen næringsstoffer vegetarianere kan få i seg lite av?

    Er der noen næringsstoffer vegetarianere kan få i seg lite av?

    Jeg er 16 år og har nå vært vegetarianer i snart to år. Jeg er den eneste i familien som er vegetarianer, noe som gjør at variasjonen i maten jeg spiser blir liten. Er det noen spesifikke næringsstoffer som jeg bør passe på at jeg får i meg nok av?

    Velger man et vegetarisk kosthold, uten fisk og kjøtt, bør man være særlig nøye med sammensetningen av kostholdet, slik at man er sikker på at man får i seg tilstrekkelig av nødvendige næringsstoffer, som for eksempel proteiner, B12, jern og vitamin D.
    Melk og meieriprodukter er en god kilde til vitamin B12 og proteiner. La derfor gjerne dette være en del av det daglige kostholdet, og velg fortrinnsvis magre meieriprodukter.

    Melk er derimot ikke en kilde til jern. Rent kjøtt og innmat er gode kilder til jern. Hvis man ikke spiser animalske produkter, bør man derfor være ekstra oppmerksom på å få i seg nok av andre matvarer som inneholder jern.  Grove kornprodukter og grønne grønnsaker kan være en jernkilde dersom en spiser tilstrekkelig av disse matvarene. For eksempel gir 2 skiver (40 gram per skrive) grovbrød med 100 prosent sammalt mel om lag 2,4 mg jern. En god porsjon rå spinat (50 gram) gir for eksempel 2,3 mg jern. Anbefalt daglig inntak av jern er 15 mg for unge kvinner.

    Jernet i matvarer fra fisk og dyreriket tas lettere opp av kroppen enn matvarer fra planteriket. Jernet i planteriket kan påvirkes av hva man spiser eller drikker i samme måltid. Blant annet fremmer vitamin C opptaket av jern fra matvarer fra planteriket.

    Å få nok vitamin D gjennom kosten kan være en utfordring for vegetarianere. Vitamin D får vi via sollys, men må også inntas gjennom kosten. Spesielt i vinterhalvåret hvor vi ikke kan omdanne sollyset til vitamin D gjennom huden vår.  Fet fisk og tran er gode kilder til vitaminet. Enkelte matvarer er tilsatt noe vitamin D, som blant annet ekstra lett melk, margarin og smør, men ikke nok til å dekke behovet.

    Dersom man er vegetarianer og i tvil om man får i seg nok av nødvendige næringsstoffer, er rådet å be legen om å ta en test for å se hvordan verdiene ligger an i forhold til blant annet B12 og jern.

    Vi har dessverre ikke så mange vegetaroppskrifter på våre nettsider per dags dato, men vi har noen få som du kanskje kan prøve ut.

  • Hvilken melkevariant anbefales til en normalvektig sunn person?

    Hvilken melkevariant anbefales til en normalvektig sunn person?

    For en som vil holde vekten, er sunn, normal BMI og trener 3-4 ganger i uken. Ville du ha anbefalt skummet melk eller ekstra lett melk?
    Når jeg drikker te, så har jeg sett at det ligger et lag på overflaten som ser ut som olje, som på kaffe. Er dette farlig?

    Helsemyndighetene anbefaler at man velger en av de magre melkevariantene til daglig. Dette vil si skummet melk, ekstra lett melk eller lettmelk. Om du velger skummet melk eller ekstra lett melk er begge gode valg og her har selvsagt din smakspreferanse betydning. Ekstra lett melk (fra TINE og Q-meieriene) har tilsatt vitamin D som mange i Norge ikke får i seg nok av. Dersom du ikke tar tran eller spiser mye fet fisk, som er rik på vitamin D, vil jeg derfor anbefale deg denne varianten. Skummet melk er magrere enn ekstra lett melk med 0,1 % fett, mot 0,5 eller 0,7 % fett (varierer mellom produsentene).

    I forhold til teen din skjønner jeg ikke helt hva dette fettlaget kan være. Te inneholder ikke fett og det må derfor enten være noe fra koppen fra før, eller at du tilsetter noe som kan lage dette laget på overflaten. Eventuelt kan det hende det kan være noe såperester? 

  • Hvor mye kalsium er det i chevre?

    Hvor mye kalsium er det i chevre?

    Hvor mye kalsium er det i norsk chevre?

    Innholdet av kalsium i norsk chevre er omtrent 70 mg kalsium per 100 gram ost. Årsaken til at dette ikke står på pakningen er at for at man skal kunne deklarere innholdet av et vitamin eller mineral må innholdet være høyere enn 15 % av referanseverdien. For chevre tilsvarer 70 mg kalsium litt under 10 % av referanseverdien, og at dette er grunnen til at man ikke oppgir kalsiuminnholdet i næringsdeklarasjonen på denne osten.

  • Beholder melken næringsstoffene ved oppvarming eller koking?

    Beholder melken næringsstoffene ved oppvarming eller koking?

    Jeg liker ikke å drikke melk eller ha melk på havregrøten jeg spiser til frokost, men jeg vil så gjerne få i meg melk på grunn av alle næringsstoffene som melken inneholder. Jeg kan for eksempel koke grøten på lettmelk i stedet for vann. Beholder melken alle næringsstoffene hvis jeg varmer den opp eller koker den?

    Å spise havregrøt kokt på melk er en fin måte å få i seg næringsstoffer som proteiner, kalsium, B-vitaminer, fosfor og jod. En porsjon havregrøt med melk (1 dl havregrøt og 2,5 dl lettmelk) vil blant annet dekke 33 % av det daglige kalsiumbehovet for en voksen person. Grøten vil nemlig inneholde 266 mg kalsium i motsetning til havregrøt kokt på vann, som gir 16 mg kalsium.

    Hvilken påvirkning oppvarming av melk har på næringsinnholdet vil avhenge av type næringsstoff, samt oppvarmingstemperatur og -tid.

    Varmebehandling med høy temperatur og lang oppvarmingstid vil kunne gi noe redusert næringsverdi. For eksempel er særlig B-vitaminene følsomme for varmebehandling. Det er likevel under 10 % reduksjon i innholdet av B-vitaminer i oppvarmet melk Når det gjelder proteiner, vil oppvarming av melken påvirke et av melkeproteinene, kalt myse. Myse endres litt ved oppvarming, og endringen blir større jo kraftigere varmebehandlingen er. Varmer du melken i kort tid, vil den lille endringen som skjer i proteinet faktisk kunne gjøre proteinet enda lettere fordøyelig, slik at kroppen lettere kan utnytte proteinet.

    Kort oppvarming av melken, som ved koking av havregrøt, vil derfor ikke endre den ernæringsmessige verdien av melken i vesentlig grad.

  • Argumenter for/mot smaksatt skolemelk

    Argumenter for/mot smaksatt skolemelk

    Jeg har et barn som vil ha ekstra lett melk med kakaosmak på skolen. Hva er argumentene for/mot dette?

    For barn som ikke ønsker å drikke hvit melk, er smaksatt melk et godt alternativ. Skolemelken barnet ditt får på skolen er spesialtilpasset og er ikke en variant du får kjøpt i vanlige butikker. De mange variantene smaksatt melk som fås kjøpt i butikken varierer i sukkerinnhold. Det finnes varianter helt uten tilsatt sukker til 5 % tilsatt sukker. Skolemelkordningen tilbyr nå to varianter av ekstra lett melk med kakaosmak, henholdsvis en variant som ikke er tilsatt sukker og en som er tilsatt lite sukker, det vil si 0,9 %. Ønsker barnet sjokolademelk er det bedre å la barnet få melk med kakaosmak fra skolemelkordningen fremfor å sende med sjokoladepulver som blandes i melken, da sjokoladepulver inneholder mer sukker. Sjokoladepulver som man selv tilsetter i melk inneholder gjerne cirka 7 % tilsatt sukker (1,5 dl ekstra lett melk med tre teskjeer sjokoladepulver). En slik form for sjokolademelk vil gi mer sukker enn ekstra lett melk med kakaosmak med lite tilsatt sukker.

    Begge variantene av ekstra lett melk med kakaosmak er magre melkevarianter. De er laget på laktoseredusert melk og er derfor naturlig søte.

    Ekstra lett melk med kakaosmak inneholder like mange næringsstoffer som vanlig hvit melk. Det vil si at i en kartong smaksatt skolemelk det er like mye av både kalsium, fosfor, magnesium, B12, B2, B3 og proteiner i melken som i vanlig hvit melk. Dessuten er begge melkevariantene med kakaosmak beriket med vitamin D. Vitamin D er viktig for at kroppen skal kunne nyttiggjøre seg kalsiumet.

    Dersom barnet ditt ikke ønsker melk på skolen eller du ikke ønsker at barnet skal drikke skolemelk med smak, kan det være lurt å tenke over hvilke drikkealternativer som finnes og som barnet ditt vil velge.  Ulike drikkevarianter vil gi kroppen ulike næringsstoffer.

    Du kan finne enda mer informasjon om skolemelk på våre skolesider eller www.skolemelk.no

  • Legger man på seg av melk?

    Legger man på seg av melk?

    Legger man på seg av melk?

    I forhold til å holde en stabil vekt er det viktig å se på hvor mye kalorier du trenger per dag og hvor mye du forbruker. Eventuell overvekt skyldes at man får i seg mer energi gjennom mat og drikke enn man forbrenner ved dagens gjøremål. Næringsstoffene som inneholder kalorier, er karbohydrater, fett og proteiner. Fett inneholder fleste kalorier per gram. Det er sjeldent én enkeltmatvare er grunn til en vektoppgang. For mange vil å begrense inntak av snacks og sukkerrik drikke være en god endring. Snacks som godteri, sjokolade, chips, brus o.l inneholder mye tilsatt sukker og/eller mettet fett og lite eller ingen næringsstoffer som kroppen har behov for.

    Når man ser på et kosthold er det derfor nødvendig å se hvilke nærinsstoffer en matvare gir. Mager melk og magre meieriprodukter har lavere fettinnhold enn de originale produktene. Skummet melk er fettfri. Meieriproduktene bidrar med flere næringsstoffer som kroppen trenger, blant annet kalsium, jod, fosfor og vitamin B2 og B12. Innholdet av vitaminer og mineraler er det samme i mager melk som i de fetere variantene. Man kan derfor si at de magre meieriproduktene er næringstette, fordi de inneholder mange næringsstoffer per kalori. 

    De norske kostrådene anbefaler at man spiser et variert kosthold hvor et daglig inntak av magre meieriprodukter inngår. I tillegg til fisk, magert kjøtt, grove kornprodukter og rikelig med frukt, bær og grønnsaker. Du bør også ha minst 30 minutter per dag med fysisk aktivitet.

    Vi har skrevet en egen artikke om hvordan man kan holde en sunn kroppsvekt som du kan lese.

  • Hvorfor tåler jeg ost bedre enn melk?

    Hvorfor tåler jeg ost bedre enn melk?

    Jeg er laktoseintolerant, men kan spise en del gulost. Hva er årsaken til at jeg tåler ost bedre enn ren melk? Påvirkes laktoseinnholdet av løpen? Påvirker pasteurisering av melk laktoseinnholdet?

    Faste gule oster inneholder nesten ikke laktose, mens brunost og prim inneholder relativt store mengder. Det skyldes et stadium i ysteprosessen, hvor alt melkesukkeret går over til den ostemassen som skal bli brun ost og prim. Kremoster, muggoster osv ligger i mellom. Smelteost inneholder omtrent like mye laktose som laktoseredusert melk, fordi laktosen brytes ned i produksjonsprosessen.

    I melk finner du 4,5-4,8 gram laktose per 100 gram melk. Dette kan derfor gi ubehag.

     

    Laktoseinnholdet påvirkes verken av løpen eller pasteuriseringen.

     

    Vi har laget en oversikt over innholdet av laktose i ulike meieiprodukter som jeg vil tro kan være til hjelp.

    Vi har også en artikkel om kostråd ved laktoseintoleranse som du kan lese.

  • Melk og brød i samme måltid?

    Melk og brød i samme måltid?

    Hvorfor er det bra å spise brød og drikke melk i samme måltid?

     

    Melk og brød er en fin kombinasjon til for eksempel frokost og/eller lunsj. De utfyller nemlig hverandre godt ettersom de innholder ulike næringsstoffer som kroppen trenger. Brød er en god kilde til selen, fiber og vitamin B1, mens melk er en god kilde til kalsium, jod og vitaminene B2 og B12. Både melk og brød inneholder også proteiner, men de er sammensatt på forskjellige måter, som til sammen dekker kroppens behov bedre enn de gjør hver for seg.

  • Hvor mye sjokolademelk kan jeg drikke hver dag?

    Hvor mye sjokolademelk kan jeg drikke hver dag?

    Hvor mye sjokomelk kan jeg drikke hver dag når jeg prøver å være sunn. Jeg drikker ca 1,5 liter med sjokomelk. Det står på pakningen at den inneholder B12. Finnes dette vitaminet i alle melkesjokoladevarianter?

    Det finnes i dag flere ulike varianter sjokolademelk på markedet, men de aller fleste inneholder en god del tilsatt sukker (mellom 2-6 %). Det er det tilsatte sukkeret som man ønsker å begrense inntaket av. Dersom du er med i skolemelkordningen vil du ha tilgang på to andre varianter som man ikke finner i vanlige butikker. En helt uten tilsatt sukker og en som kun har tilsatt 0,9 % tilsatt sukker.

    Jeg vil anbefale deg å begrense inntaket ditt av sjokolademelk. Å drikke 1,5 liter hver dag er mye. Til måltidene vil jeg anbefale deg å drikke vanlig hvit melk, og bruke vann som tørstedrikk mellom måltidene. Sjokolademelk kan du kose deg med en gang i blant. Det anbefales at mager melk er en del av ditt daglige kosthold. En gylden regel er å spise/drikke 3 porsjoner meieriprodukter hver dag. Dette kan være 3 glass mager melk, eller ett glass (1,5 dl) mager melk, et beger yoghurt og en brødskive med gulost.

    All melk inneholder vitamin B12, derfor inneholder også alle sjokoladedrikker som er basert på melk dette vitaminet. B12 er et vannløselig vitamin. Vitamindet bidrar til normal celledeling og hjelper til med energiomsetning. Det er også et vitamin som er nødvendig for produksjon av blodceller og hjelper immunforsvaret. Kilder i kostholdet er egg, lever, kjøtt, fisk, melk og meieriprodukter. Kroppen tar opp det den trenger av vitaminet, og resten skilles ut.
     

  • Hvor mye B12 er det i 100 g melk?

    Hvor mye B12 er det i 100 g melk?

    Hvor mye B12 får man gjennom 100 g melk? Er det forskjell mellom skummet-, ekstra lett-, lett- og helmelk, og mellom økologisk og ikke-økologisk melk?

    Melk inneholder 0,5-0,6 mikrogram B12 per desiliter. Det er ingen forskjell i innholdet av B12 i de ulike variantene av melk, og heller ingen forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk melk.

  • Energigivende næringsstoffer i helmelk

    Energigivende næringsstoffer i helmelk

    Jeg lurer på hvor mye energi, proteiner, karbohydrater, sukkerarter, fett og mettendefettsyrer det finnes i helmelk?

    I forhold til energi varierer dette litt mellom helmelk fra Q-meieriene og TINE ettersom de har ulik fettprosent. I helmelk fra Q-meieriene er det 67 kcal per 100 gram, 3,9 gram fett per 100 gram hvorav 2,7 gram er mettet fett. I helmelk fra TINE er 63 kcal per 100 gram og 3,5 gram fett hvorav 2,3 gram er mettet fett.

    I både TINE og Q-meierienes helmelk er det 4,6 gram karbohydrater per 100 gram og dette finner man som melkesukker, også kalt laktose. Du finner også 3,3 gram proteiner per 100 gram.

    Hvis du vil se verdiene på flere nærignsstoffer i helmelk vil jeg anbefale deg å gå inn på Matvaretabellen.

  • Hvor mye melk kan jeg drikke?

    Hvor mye melk kan jeg drikke?

    Jeg er en gutt på 19 år som trener rundt 9 timer i uka på helsestudio, og drikker omkring 2 liter melk per dag. Lurer på om det vil medføre noen ulemper på sikt, og om jeg bør kutte ned på melkedrikkingen? Hørt litt av hvert, om at det kan medføre beinskjørhet, og at det hindrer kroppen i å ta opp andre næringsstoffer? Hva mener du?

    Melk og meieriprodukter er den viktigste kalsiumkilden i norsk kosthold. For å sikre kalsiuminntaket trenger man omtrent en halv liter melk og meieriprodukter om dagen, når man ser på befolkningen i gjennomsnitt. Kalsium fra melk trenger vi blant annet for å bevare skjelettet vårt sterkt hele livet. Det du skriver om at melk kan gi benskjørhet har ingen støtte i forskningen.

    Menn trenger cirka 3,5 glass melk om dagen, mens kvinner trenger cirka 4 glass. Eventuelt kan man bytte ut ett eller flere av melkeglassene med et par osteskiver eller en liten yoghurt. Les mer under Melk hele livet.

    Det anbefales å ha et variert kosthold. Derfor er det viktig å sørge for at inntaket av enkelte mat- og drikkevarer ikke blir for høyt, slik at variasjonen blir liten. Har man et høyt energibehov er det plass til mer av de enkelte matvarene enn om du har et lavt energibehov. Energibehovet er avhengig av høyde, vekt, alder, kjønn og aktivitetsnivå. Vekt er et godt mål på om man spiser passe mye i forhold til energibehovet. Er vekten stabil, og en stabil vekt er ønskelig, har man et passende energiinntak.

    Har du et høyt energibehov, som du sannsynligvis har etter som du trener såpass mye, kan det være plass til en del melk om dagen. Samtidig må du passe på at det ikke fortrenger andre matvarer som gir andre næringsstoffer. Skal du redusere inntaket av melk er det viktig at du er nøye på hva du evt. erstatter det med, hvis ikke er det ikke hensiktsmessig og redusere inntaket.

  • Er tørrmelk pasteurisert?

    Er tørrmelk pasteurisert?

    Ja, all tørrmelk er pasteurisert. De vanligste tørrmelkproduktene er skummetmelkpulver, melkepulver og helmelkspulver.

    Les mer om fremstillingen av tørrmelk, oppbevaring og matlagingstips i vårt Meierileksikon.

  • Er melk sunt?

    Er melk sunt?

    Er melk egentlig så sunt som mange skal ha det til?

    Melk er en god kilde til flere ulike næringsstoffer, blant annet proteiner, B12, B2, jod og fosfor. Noen varianter av melk er tilsatt vitamin D. Melk inneholder også kalsium. Kalsium bidrar til å vedlikeholde et normalt skjelett. Kalsium bidrar også til normal muskelfunksjon og signaloverføring i nerver. I tillegg er det viktig for energiomsetningen og for normal celledeling. Meieriprodukter, hovedsakelig melk og ost, bidrar med 67 prosent av kalsiuminntaket i norsk kosthold. En voksen person trenger 800 mg kalsium per dag. Tre porsjoner meieriprodukter bidrar med omlag 500 mg kalsium, og kan derfor bidra til å sikre anbefalt kalsiuminntak, forutsatt at en har et ellers variert kosthold. En porsjon tilsvarer ett glass melk (1,5 dl), gulost til én brødskive eller et beger med yoghurt.

    Helsedirektoratet anbefaler at magre meieriprodukter skal inngå i det daglige kostholdet. Noen meieriprodukter inneholder en god del fett, så velg derfor fortrinnsvis de magre variantene. Det finnes flere varianter av det som defineres som mager melk på markedet, henholdsvis skummet melk, Styrk, ekstra lett melk og lettmelk. Stadig flere meieriprodukter med lavt fettinnhold kommer på markedet. Dette gjør det enklere å velge de magre variantene til hverdags.

    De norske kostrådene anbefaler oss å ha et variert kosthold bestående av blant annet frukt, bær, grønnsaker, fisk, magert kjøtt, grove kornprodukter og magre meieriprodukter. Mager melk kan derfor anbefales som en del av et sunt og variert kosthold.

  • Er innholdet av kalsium det samme i de ulike variantene av melk?

    Er innholdet av kalsium det samme i de ulike variantene av melk?

    Jeg kom over en lege i dag som mente man måtte drikke helmelk for å få i seg kalsium, og at det var lite eller ingenting kalsium i lettmelk for eksempel. Høres helt feil ut, er det forskjell i det hele tatt mellom de forskjellige melketypene med tanke på kalsium?

    Innholdet av kalsium er mer eller mindre det samme i de ulike variantene av hvit melk, og de er alle gode kilder til kalsium. I 1 dl melk er det om lag 116 mg kalsium. Det som derimot vil være variere i de ulike variantene av melk, er innholdet av fett, hvor for eksempel helmelk har et høyere fettinnhold enn lettmelk. På grunn av ulikt fettinnhold vil også kalorimengden variere. Jo høyere fettinnhold, jo flere kalorier. Vil du vite mer om næringsinnholdet i de ulike variantene av melk, kan du finne utfyllende informasjon i den norske matvaretabellen.

    Helsedirektoratet anbefaler at magre meieriprodukter skal inngå i det daglige kostholdet. I forhold til melk betyr det at man stort sett bør velge skummet melk, ekstra lett melk eller lettmelk.

  • Trenger jenter mer melk?

    Trenger jenter mer melk?

    Jeg lurte på hvorfor jenter i 10-20 års alderen må ha et halvt glass mer melk enn gutter i 10-20 års alderen?

    For både gutter og jenter i alderen 10 til 17 år er anbefalt inntak av kalsium 900 mg daglig. Melk og meieriprodukter er gode kilder til kalsium. Flere andre matvarer inneholder også kalsium, for eksempel sesamfrø, mandler og grønne grønnsaker som spinat.

    Rådet vårt om at jenter bør drikke et halvt glass mer melk enn gutter er begrunnet med at jenter generelt får i seg noe mindre kalsium fra et vanlig kosthold sammenlignet med gutter. Melk og meieriprodukter bidrar med mesteparten av kalsiumet i det norske kostholdet. Landsrepresentative kostholdsundersøkelser (Ungkost og Norkost) viser at det vanlige norske kostholdet inneholder 210 mg og 310 mg kalsium for henholdsvis ungdomsjenter og –gutter, utover det som meieriprodukter bidrar med. Forskjellen mellom dette inntaket og anbefalt inntak er 600-700 mg kalsium. En enkel måte for ungdommene å dekke resten av det anbefalte kalsiuminntaket er å drikke 3,5 - 4 glass melk eller spise 3,5 - 4 porsjoner med meieriprodukter hver dag. En porsjon tilsvarer et glass melk (1,5 dl), et lite beger yoghurt eller gulost til en brødskive.

  • Hva trenger kroppen for å fungere under trening?

    Hva trenger kroppen for å fungere under trening?

    Hva trenger kroppen for å fungere under trening, og hvorfor?

    Mat og drikke er den eneste bensinen kroppen vår går på, nettopp derfor er det lurt å være bevisst hva du spiser og drikker, også i forhold til trening. Generelt er det viktig å spise variert og regelmessig. Helsemyndighetene anbefaler at friske personer med god ernæringsstatus inntar 3-4 hovedmåltider og 1-2 mellommåltider daglig. Regelmessige måltider øker muligheten for næringsstoffene blir absorbert i den grad kroppen trenger det.

    Et sunt og variert kosthold kan også gi deg en bedre treningsopplevelse, og gi deg mer igjen for hver time du investerer i trening. Når det gjelder hvilken mat du bør spise ved trening, kan du lese mer om dette i artikkelen Mat før, under og etter trening.

  • Hvor mye kalsium er det i cottage cheese?

    Hvor mye kalsium er det i cottage cheese?

    Hvor mye kalsium er det i 100 gram cottage cheese? Hvor mye er det i en boks?

    I cottage cheese finner du 50 mg kalsium per 100 gram. Dette vil si at det i en boks som er 300 gram vil det være 150 mg kalsium.

    Hvis du vil se flere av næringsstoffene du finner i cottage cheese kan du sjekke Matvaretabellen sine nettsider.

  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.