Hjem - Melk og meierifakta / Meieribibliotek / Meierileksikon / Melk / Høyre kolonne / Lagring av melk gjennom tidene

Meierileksikon

Lagring av melk gjennom tidene

Lagring av melk gjennom tidene

Holdbarhetsforlenging i gamle dager bestod hovedsakelig i å hindre bakterievekst, ved å konsentrere fettet som i smør, proteinet som i ost, og koke inn myse til prim/brunost og ved å lagre så kjølig som det var mulig.

Smør – ost - prim/brunost

Smør ble opprinnelig laget av melk ved at den ble satt tilside for at fløten skulle flyte opp. Den stod så lenge at fløten og melken hadde selvsyrnet. Deretter ble den syrnede fløten kinnet til smør. Skummet melken ble det laget surmelksost som gammelost og pultost av. Disse ostene har lange tradisjoner og har vært produsert så lenge som det har bodd mennesker i landet. Mysen ble kokt inn til prim på setra om sommeren og samlet i store kar og brukt til drikke ellers.

 

Inntil midten av 1800-tallet gikk melkeforedlingen inn som et ledd i gårdens arbeid, enten på selve gården eller på setrene om sommeren.

Etter 1850-årene, da Selskapet for Norges Vel hadde innkalt sveitsere og hollendere med kunnskap om osteproduksjon, ble det opprettet meierier for produksjon av søtmelksoster i Norge. Av oster som var en etterligning av hollandske oster, ble Goudaost den viktigste fetosten og Nøkkelost den viktigste magerosten. Også gammelost og pultost ble tatt opp for meieriproduksjon etter hvert. Mysen ble kokt inn til prim, mysesmør og mysost.

             

Det aller første ostemeieriet i Norge startet opp i 1856. Separatoren ble kjent her i landet i begynnelsen av 1880-årene, da ble det også opprettet en del smørmeierier. Etter 1. verdenskrig ble mange av dem lagt ned igjen, da osteproduksjon ble mer lønnsom.

 

Melkesalget gav i eldre tider bedre pris til bøndene enn hva foredling av smør og ost gjorde. Etter hvert som kommunikasjonene utviklet seg og man ble flinkere til å behandle melken, kom flere meierier solgte melk til byene.

 

Ollemelk

Melken fra de siste dagene på setra, i august vanligvis, ble fylt helt fulle på nøye rengjorte flasker og korket igjen. Flaskene ble satt i et lite oppkomme av vann i en myr ved setra, og dekket til med et lag mose. De ble gravd fram igjen i påsken, 7-8 måneder senere. Da var det en fløtepropp i flaskehalsen, som ble fjernet. Melken var syrnet og hadde skilt seg, men den ble rørt sammen igjen og brukt til flatbrødsoll og drikke.

 

Kjellermelk

De siste dagene før de skulle flytte til seters på forsommeren, var det mye som måtte forberedes. Selv om de hadde en ku eller to hjemme, ble det for lite til daglig forbruk. Det var derfor viktig å sette kjellermelk, en seig og sur melk med lang holdbarhet.  Melk ble silt opp og satt i store trebutter i kjelleren.  Etter noen ukers lagring ble melken svært sur og sterk i smaken med en klar blå væske øverst, kalt bleng. Denne var en god tørstedrikk under utearbeidet. Til vassgraut og flatbrødsoll ble den blandet med det tykke. Noen ganger ble kjellermelken også brukt som dessert med søt melk på.

 

Tettemelk – fil - tjukkmelk

Melken ble syrnet til ulike produkter som fil laget av helmelk og tjukkmelk laget av skummet melk. Tettemelk ble laget med tettegress og den tykke konsistensen kombinert syrlighet gjorde produktet mer holdbart.

 

Dypvannslagring

I Gjendevann i gamle dager ble melk i spann senket så dypt at trykket var med å hindre bakterievekst. En konserveringsmetode når det var langt til bygda.

 

Melkespann

Fra gammelt av ble trekar benyttet til oppbevaring av melk. Mot slutten av 1800-tallet antar man melkespann av metall ble tatt i bruk. Disse var først firkantete. De var fine å stable tett, men vanskeligere å holde rene. Rundt 1900 ble det mer og mer runde spann. Disse var gode å transportere melken i på vei til meieriet. Det ble i begynnelsen solgt melk og fløte til forbruker i løst mål.

 

Flasker

Etter hvert ble melk solgt på glassflasker, det store gjennombruddet kom i 1920-årene da det ble innført pasteurisering av konsum melk. Disse ble først lukket med en pappskive som ble trykket ned i flaskehalsen. Senere fikk man ferdige utstansede aluminiumskapsler som ble lagt over åpningen. Disse flaskene var i klart glass, senere rundt 1960 gikk man over til brune flasker for å hindre sollys å påvirke melken.

 

Plastposer

Posene for melk kom 1964/65 og var et resultat av ønsket om en rimelig melkeemballasje. Noen var hvite inni, andre sorte. Bare en begrenset del av melkeproduksjonen ble solgt i poser. I 1973/74 var det slutt.

 

Melkekartong

Til å begynne med ble det produsert pappkartong som ble vokset, men disse hadde en tendens til å sprekke i voksen, slik at lekkasje oppstod. Deretter ble andre belegg prøvd ut. Kartongen består i dag av to eller flere lag og er bygd opp for å tilfredsstille lagring av de ulike produktene.

 

I dag

Etter at produktene er emballert på meieriet lagres de på kjølerom med en temperatur på under 4 °C inntil de leveres til kunde. En konstant lav temperatur er viktig også hjemme for å forlenge holdbarheten.

Melk og spesielt skummet melk tar lett til seg smak fra produkter med sterk lukt og smak. For å unngå det bør ikke melk lagres sammen med produkter som løk, epler og appelsiner.

  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.