Meierileksikon

Lettmelk

Lettmelk

Lettmelk er lavpasteurisert og homogenisert med et standardisert fettinnhold på 1–1,2% fett, avhengig av produsent. Det finnes også laktosefri lettmelk på det norske markedet. 

Fremstilling/egenskaper

Lettmelk er standardisert til et fettinnhold på 1–1,2% fett, avhengig av produsent. Melken er homogenisert og den vanlige lettmelken er lavpasteurisert. Det finnes også langtidsholdbar lettmelk i norske butikker. Denne er ultrapasteurisert og aseptisk tappet på steril emballasje. Dette gjør at den langtidsholdbare melken kan oppbevares i romtemperatur inntil åpning. Etter at kartongen er åpnet, er melken holdbar i omtrent 1 uke.

LAKTOSEREDUSERT LETTMELK
Laktoseredusert lettmelk inneholder 0,2 % laktose mens vanlig lettmelk inneholder 4,6 % laktose. Melken produseres ved at mesteparten av melkesukkeret (laktosen) spaltes til glukose og galaktose ved hjelp av enzymet laktase. Det gir melken en noe søtere smak enn vanlig lettmelk, selv om sukkermengden er den samme.

LAKTOSEFRI LETTMELK
Laktosefri lettmelk inneholder mindre enn 0,01 g/100 g laktose. Laktosen i melken fjernes i to trinn. Først ultrafiltreres skummet melk slik at en del av laktosen fjernes. Deretter standardiseres melken ved at fløte tilsettes til riktig fettprosent (1,2 %). Resten av laktosen i denne lettmelken spaltes ved å tilsette enzymet laktase. Laktosefri lettmelk inneholder 3,1 % karbohydrater hvorav det meste er de enkle sukkerartene glukose og galaktose som kommer fra spaltet laktose.

Både den laktosereduserte og den laktosefrie melken homogeniseres og pasteuriseres ved ultra høy temperatur (UHT) før melken fylles i riktig emballasje. Melken har derfor ekstra lang holdbarhet.

Brukertips/ i matlagingen

Melk brukes blant annet i baking, sauser/stuinger, grøter, melkedesserter og drikker. Helmelk eller lettmelk gir den fyldigste smaken til rettene. Den laktosereduserte melken kan brukes på samme måte som vanlig melk, men er litt søtere på smak, og det vil kunne prege enkelte retter.

Melk kan lett svi seg ved koking og man bør derfor følge nøye med. Velg en tykkbunnet kjele, gjerne av aluminium, jern eller med non-stickbelegg, kok opp på svak/middels varme og bruk aldri lokk på kjelen. Unngå metallredskaper i kjelen, da melkemat er spesielt utsatt for ubehagelig smak som kan oppstå. Velg sleiver/visper av tre eller plast.

Myndighetene i Norge anbefaler at man til daglig bruker de magre melkevariantene deriblant lettmelk. De magreste melketypene har nesten like høyt innhold av næringsstoffer som helmelk, selv om mesteparten av fettet er fjernet. Til matlaging og av og til ellers kan man selvsagt unne seg litt helmelk.

Oppbevaring og holdbarhet

Lavpasteurisert melk er ferskvare med en holdbarhet på 13 dager. Langtidsholdbare produkter som er ultrapasteurisert har holdbarhet på opptil 6 måneder forutsatt at de ikke er åpnet. Etter åpning er produktene holdbare i omlag 1 uke. Kvaliteten garanteres ut holdbarhetsperioden, forutsatt riktig behandling og oppbevaring i uåpnet pakning. Melken kan likevel være bra også etter holdbarhetsdatoen. Hvor lenge produktet holder akseptabel kvalitet henger sammen med både forhold i selve prosessen, råstoffets kvalitet og ikke minst kjølekjeden og forbrukers håndtering. Normalt vil forbrukeren ved å lukte og/eller smake på melk og fløte selv kunne vurdere om den fortsatt kan brukes.

Ideell oppbevaringstemperatur er 0-4 °C, det kreves i butikk, under transport og hjemme. Melk bør ikke stå i sollys. Kartongen bør være lukket for den tar lett smak fra andre matvarer.

Melk kan fryses i kartongen i inntil 6 måneder og tines langsomt i kjøleskap. Bruk den da til baking og matlaging ettersom den friske melkesmaken endres ved frysing.

Oppbevaring

Bør oppbevares kjølig mellom 0-4 °C

Næringsinnhold

Melk er kilde til flere ulike næringsstoffer, blant annet kalsium, fosfor, jod, B-vitamin (vitamin B2 og B12) og proteiner. Noen melketyper (ekstra lett melk fra Q-meieriene og Tine) er også beriket med D-vitamin.

Lettmelk har et fettinnhold på 1-1,2 %, avhengig av hvilken produsent du kjøper fra.



















  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.