Hjem - Melk og meierifakta / Næringsstoffer / Er jodmangel et problem igjen?
  • Er jodmangel et problem igjen?

    Endringer i nordmenns kosthold skaper bekymring 

Er jodmangel et problem igjen?

Før 1950-tallet var struma et helseproblem i Norge. Endringer i nordmenns kosthold skaper nå bekymring igjen, og Nasjonalt råd for ernæring mener det er akutt behov for for tiltak. 

Guro Waage

PUBLISERT: 04.05.2016 - SKREVET AV: Guro Waage - TITTEL: ERNÆRINGSRÅDGIVER

Du har kanskje hørt om jod og vet at det er viktig for å unngå struma? Det du trolig ikke vet, er at norske kuer siden 1950-tallet har fått jodberiket fôr og dermed gitt oss jodrik melk, slik at få nordmenn er utsatt for denne mangeltilstanden lenger. Nordmenns endrede kostvaner har imidlertid ført til at jodmangel kan være aktuell igjen.

Jordsmonnet i Norge er fra naturens side jodfattig. Dermed er det også lite jod i både drikkevann og landbruksprodukter.

Frem til 1950-tallet var alvorlig jodmangel svært utbredt i Norge. Saltvannsfisk inneholdt mye jod, men i innlandet var det mangel på gode kilder. Dette medførte at store deler av befolkningen i enkelte områder var rammet av struma. Spesielt noen steder på Østlandet var det ille, der dette gjaldt så mange som opptil 80 prosent av innbyggerne.

På starten av 1930-tallet ble jod tilsatt bordsalt, som et forsøk på å redusere forekomsten av struma i de nordiske landene. I Norge var tilsetningen av jod derimot lavere enn i de andre landene, så redningen kom først på 1950-tallet. Da ble det nemlig bestemt at jod skulle tilsettes kraftforet til kyrne, først og fremst for å bedre helsa til dyrene.

Tiltaket resulterte i bedre dyrevelferd, men også til at melk og meieriprodukter ble en av de viktigste kildene til jod i norsk kosthold. Fra det tidspunktet ble struma mindre og mindre utbredt. Når struma ikke lenger var et problem i befolkningen, forsvant også fokuset på jod i kostholdet. Det lille sporstoffet ble rett og slett glemt.

Er jodmangel på fremmarsj i Norge?

Mangel på jod er fremdeles utbredt globalt, og i nesten halvparten av landene i Europa har befolkningen for lavt inntak av jod. 

Nordmenns kostvaner er i stadig endring. Utallige mattrender har gjort sitt inntog i landet, og den tradisjonelle husmannskosten er ikke lenger like synlig i norske hjem. Endringer kan være vel og bra, men konsekvensen kan også være at tiltakene som ble iverksatt på 1900-tallet for å sikre en god jodstatus i befolkningen, ikke lenger er tilstrekkelige. 

Nyere undersøkelser viser at også deler av den norske befolkningen på nytt er utsatt for jodmangel. I tillegg til å kunne forårsake struma, slår blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) fast at mangel på jod er den største årsaken til hjerneskade som kan forebygges på verdensbasis.

Særlig utsatt for jodmangel er de som har lite fisk, melk og meieriprodukter i kostholdet. Gravide og ammende er spesielt sårbare da stoffskiftehormonene som jod inngår i, også bidrar til utvikling av hjernen og sentralnervesystemet hos foster og spedbarn. Behovet for jod er også noe høyere for denne gruppen. Tall fra den norske mor- og barn-undersøkelsen viser 16 % av gravide har et bekymringsverdig lavt inntak av jod (mindre enn 100 mikrogram per dag), og at 42 % av gravide har et nokså lavt inntak (under 150 mikrogram per dag).

WHO anbefaler at myndighetene kontinuerlig overvåker hvorvidt befolkningen får i seg nok jod, og det finnes gode strategier for å sikre et tilstrekkelig inntak av dette næringsstoffet. I Norge er ikke denne overvåkingen etablert ennå, fordi det har vært antatt at nordmenn har fått i seg nok.

Beriket salt er ingen god kilde til jod

I mange land utgjør jodberiket bordsalt en godkilde til jod. I Norge er det derimot kun lov å tilsette 500 mikrogram jod per 100 gram salt. Lavt jodinnhold i salt, i tillegg til at det nå jobbes aktivt med å redusere inntaket av salt i befolkningen, gjør at salt ikke er en god kilde til jod i Norge.

Til sammenligning blir det i Sverige tilsatt 10 ganger større doser jod i saltet. Også i Finland og Danmark er berikingen høyere. I Danmark er det også lovpålagt å berike alt salt med jod, siden forskning har vist at dette er avgjørende i kampen mot bekjempelse av struma. Så hvorfor er nivået i Norge lavere?

Trolig er årsaken at vi har hatt lettere tilgang på fisk, og at vi spiser mer fisk sammenlignet med de andre nordiske landene. 

Fisk, spesielt hvit fisk, er den beste naturlige kilden til jod og inneholder om lag 40 til 90 mikrogram per 100 gram fisk. Inntaket av fisk er også høyere i Norge sammenlignet med andre nordiske og europeiske land. Spørsmålet er om det er nok?

Helsedirektoratet anbefaler et ukentlig inntak av fisk på 300 til 450 gram, hvorav minst 200 gram skal være fet fisk. Ifølge den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Nordkost 3 spiser kvinner i snitt 300 gram fisk per uke, og menn 450 g fisk per uke. Det er imidlertid store individuelle forskjeller på hvor mye fisk vi spiser, og barn og unge spiser minst.

Det totale forbruket av fisk i Norge er dermed under anbefalt inntak, og fisk bidrar i snitt med drøyt 20 prosent av jodinntaket i norsk kosthold.

Melk og meieriprodukter som kilde til jod

Melk og meieriprodukter står i dag for nesten 60 prosent av jodinntaket i den norske befolkningen. Både vanlig konvensjonell melk og økologisk melk inneholder i snitt cirka 20 mikrogram jod per 100 gram. Men innholdet av jod i melken varierer, og det er forskjeller mellom årstidene. Om sommeren er det noe mindre jod i melken enn om vinteren fordi inntaket av kraftfor er lavere. Dette utgjør i midlertid ikke et stort problem.

Det som er bekymringsfullt, er at vi nordmenn også har redusert inntaket av melk betraktelig siden 90-tallet, ifølge ernæringsekspertene.

Kaja Helland-Kigen, klinisk ernæringsfysiolog ved Opplysningskontoret for meieriprodukter, synes dette er en urovekkende trend.

– Selv om innholdet av jod i melk kan variere noe, er det fremdeles den viktigste kilden vi har til jod i norsk kosthold, sier hun.

Totalt sett er det melk og yoghurt som bidrar med mest jod i det norske kostholdet. Gulost er ikke en så god kilde. I ystingen skilles nemlig det meste av jod fra ostemassen. Brunost derimot, som lages av restene av osteproduksjonen, inneholder mye jod og kan være en god kilde.

Hva gjør myndighetene?  

En arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for ernæring har nå utarbeidet en statusrapport som viser til et urovekkende lavt inntak av jod, spesielt blant norske kvinner i fertil alder. Rapporten beskriver ett akutt behov for tiltak.  Ett av tiltakene som foreslås er at alt salt berikes med jod, også det som brukes av industrien. Et annet tiltak som anbefales er at Helsedirektoratet gir befolkningen et konkret råd om hvor mye melk og meieriprodukter som skal til for at vi skal få nok jod, samt å fremme hvit, mager fisk som en viktig kilde til jod.

– For voksne kan 5 desiliter melk og yoghurt om dagen være med å sikre jodinntaket, mens gravide trenger 8 desiliter. I tillegg anbefales det å spise fisk til middag 2-3 ganger i uken, gjerne hvit fisk, forteller Liv Elin Torheim, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og leder for Nasjonalt råd for ernæring.

Dnne saken ble først publisert på forskning.no, 14.04.2016

Faktaboks

Struma

Struma er en jodmangelsykdom. Hvis du får i deg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner. Kjertelen vil dermed kunne vokse og utvikle seg til struma. 

Jod

Jod er et grunnstoff som har viktige funksjoner i kroppen.

Jod er nødvendig for at kroppen skal kunne lage thyroid-hormonene trijodtyronin (T3) og tyroxin (T4). Hormonene lages i skjoldbruskkjertelen (thyroidea). Disse hormonene regulerer menneskets stoffskifte, og hos barn er hormonene viktige for normal vekst og utviklingen av sentralnervesystemet.

Det anbefalte inntaket av jod for barn fra 10-års alder og voksne er 150 mikrogram per dag. Anbefalingene er noe lavere for barn og noe høyere for gravide og ammende kvinner. Inntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke.

Kildeinformasjon

Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-2011

Folkehelseinstituttet. Den norske mor og barn-undersøkelsen; En longitudinell kohort studie, 1999-2008

Nordic Nutrition Recommendations (2012) Integrating nutrition and physical activity. 5th edition.   
Helsedirektoratet. Jod - Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, 2014

Dahl L., mfl. Comprehensive Handbook of Iodine; Akademic Press, Lonon, Uk. Pp. 345-352, 2009

Dahl L., mfl. The iodine content of Norwegian foods and diets. Public Health Nutrition: 7(4), 569–576, 2003
World Health Organisation (2007) Assessment of iodine deficiency disorders and monitoring their elimination

blog comments powered by Disqus
  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.