Hjem - Melk og meierifakta / Norsk melk / Vi er unike som kan tåle laktose
  • Vi er unike som kan tåle laktose

    For de fleste i verden går evnen til å tåle laktose ned i voksen alder, men ikke hos nordmenn. 

Vi er unike som kan tåle laktose

Alle mennesker tåler laktose (melkesukker) i de første leveårene, fordi morsmelk er rik på laktose. For de fleste i verden går evnen til å fordøye laktose ned når vi slutter å drikke morsmelk. I Norge kan imidlertid de fleste fordøye laktose. Hvorfor er det slik?

Kaja Helland-Kigen

PUBLISERT: 13.01.2016 - SKREVET AV: Kaja Helland-Kigen - TITTEL: KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG

Hvorfor tåler vi melk i Norge?

Tradisjonen med å ha husdyr begynte for cirka 10 000 år siden. Det startet med sauehold, deretter fulgte geiter og kuer. Melk fra alle pattedyr inneholder naturlig laktose (melkesukker). På verdensbasis tåler de fleste voksne individer laktose relativt dårlig. En forandring i genene har gjort oss nordeuropeere og de fleste nordamerikanere i stand til å tåle laktose også i voksen alder. Dette kan ha gitt oss en fordel når det kommer til å overleve. Etter siste istid var det i de nordlige deler av verden dårlig mattilgang; det var begrenset hvilke planter som kunne dyrkes og hvilke husdyr som kunne klare seg. Mennesker som tålte meieriprodukter fikk en større variasjon i kostholdet og kunne lettere sikre proteininntaket sitt. Dette kalles naturlig seleksjon, og innebærer at de som er best tilpasset miljøet sitt overlever og viderefører genene.

Fordøyelse av melkesukker

De fleste pattedyr tåler laktose godt i tiden etter fødselen, fordi morsmelk som inneholder laktose er eneste næringskilde de første levemånedene. Årsaken til at vi tåler laktose, er at vi har et enzym som heter laktase i tarmen. Dette enzymet hjelper oss med å fordøye laktosen. Etter småbarnsstadiet er det normale på verdensbasis at laktaseaktiviteten reduseres mer og mer, slik at evnen til å tåle laktose reduseres.

De fleste etniske nordmenn kan fordøye laktose

I dag tåler omkring 95-98 % av den etnisk norske befolkningen laktose. Blant innvandrere er det langt færre som tåler laktose. I befolkningsgrupper fra Asia, Sør-Amerika og Afrika er forekomsten av laktoseintoleranse fra 30 til 90 %. Blant mange innvandrere i Norge er derfor det normale å ikke tåle laktose. Les mer om nedsatt fordøyelse av laktose.

Bruk av melk og meieriprodukter i andre land

I befolkninger med høy forekomst av laktoseintoleranse er det liten eller ingen tradisjon for å drikke søt melk. Disse får allikevel ofte nok kalsium, fordi ost og syrnede meieriprodukter, som yoghurt, er en viktig del av kostholdet. I Norge spiser vi lite ost og yoghurt sammenlignet med mange andre land. Samtidig har vi et relativt høyt forbruk av søt melk, fordi vi tåler laktose godt. Forbruket av melk har imidlertid sunket kraftig i løpet av de siste 30 årene, og vi ligger nå på et forbruk på omtrent 90 liter melk per person i året. Les mer om endringer i melkeforbruket. Beregninger viser at inntaket av kalsium fra meieriprodukter i Norge har sunket, fordi økningen i forbruket av ost og yoghurt ikke har klart å balansere nedgangen i melkeforbruket. Meieriprodukter er fremdeles en viktig matvare for å sikre kalsiuminntaket vårt i Norge. Les mer om hvorfor det er smart å inkludere melk og meieriprodukter i kostholdet.

Faktaboks

  • Blant etniske nordmenn er det 97-98 % som tåler laktose.
  • Blant innvandrere er det langt færre som tåler laktose, og laktoseintolderanse kan være det normale. I befolkningsgrupper fra Asia, Sør-Amerika og Afrika er forekomsten av laktoseintoleranse fra 30 til 90 %
  • Derfor er vi unike her i nord, som kan drikke melk og nyttiggjøre oss av næringsstoffene i melken

Kildeinformasjon

Ingram et al. Lactose digestion and the evolutionary genetics of lactase persistence. Hum Genet (2009) 124:579–591.

Swallow et el. Genetics of lactase persistence and lactose intolerance. Annu Rev Genet. 2003;37:197-219.

Les mer hos Forskning.no

Les mer hos BBC

blog comments powered by Disqus
  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.