Hjem - Spør ekspertene / Spør ekspertene/Matfaglig / Hvordan kan jeg enkelt lage en suppe?
  • Hvordan kan jeg enkelt lage en suppe?

Hvordan kan jeg enkelt lage en suppe?

Jeg er veldig glad i suppe og har lyst til å lage dette fra bunnen av. Har dere en grei oppskrift som passer til flere ulike supper?

PUBLISERT: 13.01.2012

En enkel suppebase lages slik:

  • Stek finhakket løk ved svak varme i smør (ca 2 ss per liter væske) og surr den under omrøring til den blir myk (ca 5 minutter)
  • Tilsett de grønnsakene du ønsker i terninger eller strimler.
  • Spe med væske, en blanding av buljong, kraft eller fond sammen med melk.
    Hvor lenge grønnsakene skal småkoke i kraften avhenger av størrelsen på grønnsakene.
  • Tilsett rå fisk eller ferdigstekt kjøtt mot slutten av koketiden.
  • Jevn basen med maisennamel utrørt i litt kaldt vann (ca 3 ss per liter væske)
    Har du mye grønnsaker i suppen trenger du mindre jevning.
  • Man kan piffe opp suppen med forskjellige krydder både ferske og tørkede.
    Er de tørket, bør de tilsettes sammen med løken i starten av prosessen, de friske tilsettes like før servering. Prøv deg frem med forskjellige smaker, det er nok å velge mellom.
  • Krydderpasta er også smaksforsterkere som fungerer utmerket i supper.
  • Til slutt gir du suppen det siste lille ekstra med å tilsette et av følgende meieriprodukter:

Melk kan neste alltid være en del av væsken i suppen. Bytt ut deler av væskmengde (buljong) med lettmelk eller helmelk.

Kremfløte gir suppen en rund og mild smak. Ønsker du å knipe inn på fettet og kaloriene, kan du benytte matfløte eller kaffefløte. Matfløte tåler småkoking, mens kaffefløte kun tåler et raskt oppkok. Kremfløte kan koke og reduseres uten at den sprekker.

Matfløte er en magrere variant av kremfløte, og passer bedre til hverdags. Den kan brukes til supper, sauser og gryteretter, og tåler småkoking.

Kaffefløte er den magreste fløtevarianten. Den kan brukes i gryteretter, supper og sauser og tåler et raskt oppkok.

Crème frâiche gir en anelse syrlig frisk smak og kan kokes uten at den skiller seg. Finnes i to lettere varianter med 18 og 10 % fett, som også tåler småkoking.

Seterrømme har en rik og frisk smak, og perfekt å tilsette i suppen like før servering. Tåler et raskt oppkok, men vil sprekke hvis den står og småkoker.

Lettrømme er ypperlig i kalde supper. Ikke kokestabil og må derfor kun tilsettes varme supper like før servering.

Kesam er en mager ferskost (kvarg) med rund og fyldig smak. Egner seg å tilsette i suppen når den er servert.

Matyoghurt eller Skyr naturell er kke kokestabil og bør tilsettes i varme supper like før servering. Hvis man rører inn 1 ss hvetemel per beger matyoghurt før man tilsetter den i suppen blir den litt mer kokestabil.

Yoghurt naturell har en syrlig og frisk aroma og egner seg best å tilsette når suppen er servert.

Kremost og smelteost giren fyldig og god smak og tåler litt småkoking.

 

Suppe er en av de mest grunnleggende formene for mat. Tradisjonen går langt tilbake i sivilisasjonens historie, da ilden ble temmet.  I dag er suppe fremdeles en populær kilde til næring, glede og matopplevelse.  Hjemmelaget suppe er i så måte noe helt spesielt.
Fordelene med suppe er mange:

• Den er næringsrik og vanligvis mager
• Enkel å spise
• Den er rimelig og lite krevende å lage

Supper blir så gode som de ingrediensene du velger å tilsette og rester blir ofte brukt som et godt utgangspunkt. Men friske ingredienser gir størst næringsverdi og best smak. Det er kun fantasien som setter begrensningene og suppe åpner for mange muligheter for å variere innhold etter smak og ønsket næring bare man har suppebasen som utgangspunkt.
Hovedingrediensen i suppe er vann eller buljong, men man kan i mange tilfeller erstatte deler av væskemengden med melk.

Skal suppe utgjøre en hel middag, må den være allsidig sammensatt. Måltidet blir mer fullstendig hvis man serverer brød, knekkebrød eller flatbrød til suppen.  Tilsetning av ulike merieriprodukter som for eksempel crème frâiche, rømme, fløte eller kremost øker næringsinnholdet i suppen og bidrar til en mer fyldig smak på suppen.

Mengden av grønnsaker i kosten kan økes ved å benytte rikelig med grønnsaker i suppen eller lage suppe på bare grønnsaker.

blog comments powered by Disqus
  • Proteiner Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kjøtt, fisk, melk, ost eller et egg.
  • Kalsium Kalsium Bidrar til å opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfrø med skall.
  • Fosfor Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt brød, kjøtt, innmat og belgfrukter.
  • Vitamin B2 Vitamin B2 Kalles også riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kjøtt og fet fisk.
  • Vitamin B12 Vitamin B12 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kjøtt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg.
  • Jod Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk.