Urovekkende lavt jodinntak blant gravide

Skrevet av Kaja Helland-Kigen

Jod er et essensielt mineral som blant annet bidrar til et normalt stoffskifte og normal utvikling hos fostre og barn. Ny forskning viser at inntak av jod er bekymringsfullt lavt blant mange gravide i Norge.

Gravide og ammende er spesielt sårbare for jodmangel da stoffskiftehormonene også bidrar i utvikling av hjerne og sentralnervesystem hos foster og spedbarn. Behovet for jod er også noe høyere for gravide og ammende.

Vil du vite hvor mye jod du får i deg? Prøv vår jodkalkulator!

Halvparten av norske gravide får for lite jod

I følge nye tall fra Den norske mor og barn-undersøkelsen har 16 % av gravide i Norge et lavt inntak av jod (under 100 µg per dag) og 42 % et nokså lavt inntak (under 150 µg per dag). Hele 70 % av de gravide som ikke tar tilskudd får i seg mindre enn anbefalt mengde jod.

Per i dag forskes det på om selv mild til moderat jodmangel hos mor under graviditeten påvirker hjernens utvikling hos barnet. Blant annet er det i en britisk studie vist at hos 8 år gamle barn, hvor mor inntok under 150 µg jod daglig da hun var gravid, er leseferdighet, forståelse og verbal IQ lavere enn hos barn av mødre som fikk i seg anbefalt jodinntak. Tilsvarende funn har man sett i en australsk studie. Man kan derfor ikke utelukke at for lite jod i starten av livet får varige konsekvenser for mange barn i Norge i dag.

Melk og meieriprodukter er viktigste kilde til jod

Det finnes få kilder til jod i det norske kostholdet, og på 1930- og 1940-tallet utviklet svært mange alvorlig jodmangel og struma. På 1950-tallet ble jod tilsatt kraftfôret til kuene av hensyn til dyrene. Tiltaket resulterte i bedret dyrevelferd, men også at melk og meieriprodukter ble en viktig kilde til jod i Norge. Ifølge kostholdsundersøkelsen Norkost bidrar melk og meieriprodukter med 55 % av jodinntaket blant voksne og ca. 70 % av jodinntaket blant barn. Spesielt brunost og melk inneholder mye jod.

Fisk og fiskeprodukter bidrar med 23 % av jodinntaket blant voksne og 12–14 % av jodinntaket blant barn. Mager fisk som torsk, sei og hyse inneholder omtrent dobbelt så mye jod som fet fisk. Noen typer bordsalt er beriket med jod, men mengden jod er så lav at det har svært liten betydning for jodinntaket i befolkningen. I andre matvarer finnes det lite jod. Hvis man er veganer er sjøgrønnsaker en god kilde, men innholdet varierer mye.

Hva gjør jod?

Jod er viktig for normal funksjon av skjoldbruskkjertelen som produserer stoffskiftehormoner. Ved jodmangel kan stoffskiftet bli forstyrret, og man kan utvikle struma. Stoffskiftehormonene bidrar også til normal hjernefunksjon, normal funksjon av nervesystemet og til å vedlikeholde huden.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er jodmangel den viktigste årsaken til hjerneskade som kan forebygges på verdensbasis. WHO anbefaler at myndighetene kontinuerlig følger med på om befolkningen får i seg nok jod, og at man har gode strategier for å sikre jodinntaket. I Norge er ikke dette etablert, da man har antatt at nordmenn har et tilstrekkelig inntak. Nyere undersøkelser viser imidlertid at en del er utsatt for å få i seg for lite jod. Det gjelder særlig de som har lite meieriprodukter og fisk i kostholdet, og gravide og ammende som ikke tar tilskudd.

Flere tang- og spesielt taresorter inneholder svært høye mengder jod. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler å bruke tørkede tang- og taretilskudd med forsiktighet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt. Det totale daglige inntaket av jod for voksne bør ikke overskride 600 µg/dag.

ERNÆRINGSRÅDGIVERENS TIPS

Gravide har et økt behov for jod, og trenger 8 desiliter melk, syrnet melk og yoghurt om dagen for å få nok. Høres det mye ut? Husk at alt teller: melk i glasset, i matlaging og i kaff eller te, ost på brødskiven, yoghurt og fløte, rømme og kesam som du måtte bruke i matlaging.

Fakta

Gravide har økt behov for jod:

  • Voksen trenger 150 mikrogram jod om dagen
  • Gravide trenger 175 mikrogram
  • Ammende trenger 200 mikrogram

Hvordan få nok jod?

  • Tre porsjoner melk og meieriprodukter hver dag i tillegg til fisk eller fiskepålegg 2–3 ganger i uken dekker anbefalt inntak av jod
  • Flere kosttilskudd inneholder også jod

Kildehenvisninger

  • Dahl, L. et al. Comprehensive Handbook of Iodine; Academic Press: London, UK, 2009; pp. 345–352.
  • Dahl, L. et al. Public Health Nutrition: 7(4) 569-576 2003.
  • Matvaretabellen
  • Assessment of iodine deficiency disorders and monitoring their elimination: World Health Organisation. 2007.
  • Skeaff, S.A. Nutrients 2011, 3, 265–273.
  • Brantsaeter AL et al. Nutrients. 2013 Feb;5(2):424–40.
  • Sarah C Bath et al. www.thelancet.com Vol 382 July 27, 2013.
  • Kristen L. et al. J Clin Endocrinol Metab 98: 1954–1962, 2013.
  • Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, IS-2170, Helsedirektoratet 2014.

Kommunikasjonsrådgiver, Klinisk ernæringsfysiolog

Kaja Helland-Kigen

Hei!

Finner du ikke det du leter etter?