Neste artikkel 2/

Inneholder brunost jern og jod?

Skrevet av Mona Bjelland

Brunost har en lang historie i Norge, og jern og jod er to næringsstoffer som lenge har vært knyttet til denne osten. Et strengt regelverk førte til at jernet forsvant fra brunosten på begynnelsen av 2000-tallet, men i 2017 kom det en ny jernrik variant tilbake på markedet.

Brunostens jernrike historie er et interessant eksempel på hvilken betydning gammel norsk matkultur har hatt for folkehelsen opp til vår tid. I løpet av det siste året har brunosten igjen fått oppmerksomhet på grunn av jod-innholdet.

Jern

Brunosten er over 150 år, så dette er et produkt med historisk sus. Her er en kortversjon av brunostens historie:

  • Siste halvdel av 1800-tallet: Anne Hov fant opp Gudbrandsdalsosten. Fordi hun brukte en jerngryte ble grunnlaget for brunost som en viktig jernkilde i norsk kosthold lagt. Bruken av jerngryte gav brunosten et høyt jerninnhold.
  • Fra 1950-årene: Overgang til moderne produksjon med bruk av aluminiums- og stålkar førte til at brunosten ikke lenger bidro som jernkilde.
  • I 1960-årene: Undersøkelser i befolkningen tydet på at store grupper ikke fikk tilført nok jern gjennom kosten
  • 1972: Brunosten fikk tilbake sin gamle rolle som jernkilde.
  • November 1998: Kellogs gikk til sak mot norske myndigheter som frem til da hadde tillatt jern i brunost.
  • 1. september 2001: Ikke lenger tillatt å tilsette jern til brunost. Begrunnelsen var at størstedelen av befolkningen hadde en tilfredsstillende jernstatus.
  • 2013: Vitenskapskomiteen for mattrygghet vurderte hvilke vitaminer og mineraler det skulle være tillatt å berike med og hvor mye det var lov å tilsette. Jern var et de næringsstoffene som det ikke var lov å tilsette mat. Unntaket er barnemat, det vil si matvarer som er beregnet på barn under tre år.
  • 2017: Brunost for barn på markedet – tilsatt jern

Her kan du lese mer om at brunost i matpakken er en kilde til jod!

Jod

I 2016 ble det igjen fokus på brunost, men da som en matvare med et høyt innhold av jod. En ny rapport fra Nasjonalt råd for ernæring viste at deler av befolkningen får såpass lite jod at det er behov for akutte tiltak. Særlig gjelder dette unge kvinner i fertil alder og gravide, og jodmangel både før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.

Norske undersøkelser viser at nesten halvparten av gravide får i seg for lite jod. Dette gjelder særlig dem som har et lavt inntak av melk, meieriprodukter og hvit fisk.

Vil du vite hvor mye jod du får i deg? Prøv vår jodkalkulator!

ERNÆRINGSRÅDGIVERENS TIPS

Ett nøkkelråd for å få nok jod er å passe på å innta tre porsjoner med melk og meieriprodukter daglig, samt å spise fisk (husk hvit fisk) til middag minst 2-3 ganger i uken, i tillegg til annet sunt og variert kosthold.

Fakta

Anne Hov fikk i 1933 kongens fortjenestemedalje i gull med begrunnelse i hva produksjonen har hatt å si for næringslivet i Sør-Fron.