Neste artikkel 2/

Vanlig mat er bra nok!

Skrevet av Terese Glemminge Arnesen

Trenger jeg en detox for å rense kroppen? Er det sunnere med glutenfri mat? Er melk kun for kalven, og ikke for mennesker? Når listen over NEI-mat blir stadig lengre er det fint å vite at det finnes noen solide råd det er trygt å lytte til. Vanlig mat er faktisk bra nok, både for deg og for barna dine.

Med jevne mellomrom dukker det opp nye trenddietter og guruer eller bloggere som påstår å vite sannheten om hva som en sunt. På internett florerer det råd om å kutte ut matvarer, ta ulike tilskudd eller prøve strenge dietter. Det er ikke bare voksne som lar seg påvirke av dette, men også barn og unge. Men mat trenger ikke være så komplisert. Det finnes trygge, enkle og gode råd å lene seg på om man blir forvirret av all synsingen rundt mat.

Et sunt kosthold behøver ikke være komplisert

Det kan egentlig sies med én setning: «Spis variert, ikke for mye og vær fysisk aktiv». En enkel og fornuftig leveregel som er en del av de offisielle kostrådene i vårt naboland Danmark. Vi har de samme rådene i Norge, de er bare formulert på en litt annen måte. Mange har hørt dem før. Noen synes kanskje at de er litt kjedelige. Men like fullt er de virkningsfulle – hvis man bare følger dem.

Les mer: Derfor kan du stole på kostrådene

Hva menes med vanlig mat?

Med vanlig mat menes hovedsakelig de som er nevnt i de 12 offentlige kostrådene utgitt av Helsedirektoratet. Rådene er et resultat av en gjennomgang av store mengder forskning som undersøker sammenhengen mellom ulike matvarer og helse. Forskningen er oversatt til noen enkle råd vi trenger å forholde oss til, og er formulert av landets fremste eksperter på ernæring.

Følger du disse rådene om et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet vil du ha et godt grunnlag for god helse.

Hvorfor skal vi følge kostrådene?

Kostrådene er forskningsbaserte, og studier har vist at et kosthold i tråd med anbefalingene gir lavere forekomst av en rekke sykdommer. Å spise sunt og være fysisk aktiv reduserer risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, høyt blodtrykk, flere former for kreft, beinskjørhet, tannråte, overvekt og fedme. Folk flest kan stole på disse kostrådene. Er man i tvil om bakgrunnen for vurderingen og utformingen av kostrådene er det transparent og åpent for alle som ønsker å sette seg inn i og forstå kunnskapsgrunnlaget.

Følger vi kostrådene?

Undersøkelser har vist at svært få ser ut til å ha et kosthold tilsvarende anbefalingene. Vi ser en positiv utvikling i det norske kostholdet de siste årene, men vi har fortsatt litt å gå på. Forbruket av sukker har minsket de siste ti årene, men vi spiser fortsatt litt for mye. Vi spiser en del mer frukt, bær og grønnsaker enn tidligere, men også der har vi litt igjen før vi når anbefalingene. Vi spiser dessuten for lite fisk, for mye kjøtt og forbruket av melk fortsetter å synke. Siden melk og meieriprodukter er den største kilden til jod og kalsium i det norske kostholdet, har myndighetene nå konkretisert anbefalingen om inntak av melk og meieriprodukter til å gjelde 3 porsjoner hver dag.

Hvorfor er det ikke bare å ta en pille eller et kosttilskudd?

De fleste friske mennesker trenger ikke ekstra tilskudd av vitaminer og mineraler dersom de spiser sunt og variert. Følger vi kostrådene bør vi få nok variasjonen av det kroppen trenger fra vanlig sunn mat. Forskning har imidlertid ikke ennå vist nøyaktig hva det er i bær, frukt og grønnsaker som gjør det så gunstig å basere kostholdet vårt på disse råvarene. Det finnes virkestoffer i matvarer som kan være gode for oss utover innholdet av de spesifikke vitaminene og mineralene. Helheten er bedre enn delene. Kosttilskudd kan derfor ikke erstatte det mangfoldet av stoffer som et variert kosthold gir. Det er heller ikke vitenskapelige holdepunkter for at inntak av næringsstoffer fra kosttilskudd over lang tid reduserer risikoen for sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft.

Fakta

Rådene ekspertene er enige om

Vi bør spise mer:

  • Grønnsaker
  • Frukt
  • Bær
  • Fisk og fiskeprodukter

Vi bør velge:

  • Grove kornprodukter i stedet for fine
  • Olje og myk margarin i stedet for smør
  • Magre meieriprodukter i stedet for fete
  • Vann i stedet for saft og brus

Det er også matvarer vi bør spise mindre av:

  • Rødt kjøtt og kjøttprodukter
  • Salt og matvarer med mye salt
  • Sukker, brus, saft og godteri