Debatt under Arendalsuka: Vil nye kostråd skape større sosiale forskjeller?

De tre opplysningskontorene, Matprat, Brød og korn og Melk.no, gikk sammen om å vie onsdagen under Arendalsuka til tre arrangementer om landbruk, bærekraft, dyrevelferd og kostholdsråd.

Alle de tre arrangementene ble streamet, og vårt arrangement kan ses her.

De to øvrige opptakene kan ses i vår kanal på Youtube.

Hva skal til for at vi skal følge kostholdsråd?

Direktør i MELK deltok i debatten om de omdiskuterte nye nordiske næringsstoffanbefalingene (NNR). Hun håper de norske kostrådene som nå skal revideres på bakgrunn av NNR vil ta hensyn til at vi har stor sosial ulikhet i helse. Det er viktig å kommunisere til dem som ikke er like kunnskapsrike og interesserte, og som i større grad trenger hjelp til å gjøre sunne matvalg. Vil det å inkludere bærekraft som enda en faktor som skal hensyntas føre til resignasjon og at det blir større avstand mellom «de flinke» og de andre?

Ole Berg i Helsedirektoratet mener at en viktig oppgave for dem som nå skal oppdatere og utforme de nye kostrådene er å skaffe nok innsikt. Det må skaffes til veie et godt grunnlag og rådene må formes til en pakke til befolkningen som folk faktisk skjønner. Dessuten er det er ikke bare helsebudskap som skal forstås, for mange kan i tillegg språk og matkultur være en barriere. Det er myndighetene nødt til å ta hensyn til. Han trekker frem «Mer av»-kampanjen som et eksempel på kampanjer som forsøker å forenkle og visualisere.

Nøkkelhullet nevnes også som en felles nordisk merkeordning som forsøker å gjøre det enklere for en befolkning med ulik etnisitet og kunnskapsnivå å gjenkjenne et merke som symboliserer gode valg innenfor sin kategori.

Er nøkkelhullet en god nok merkeordning?

Marit Kolby er på sin side ikke helt enig i at nøkkelhullet er en god ordning for sunne valg. Til det fokuserer ordningen i for liten grad på kvaliteten på maten som får nøkkelhullet. Som eksempel viser hun til at det er stor forskjell på havregryn og enkelte ultraprosesserte frokostblandinger som begge faller innenfor kriteriene for nøkkelhullsmerket. Hun mener det er viktig å lede forbruker mot mer råvarebasert mat, men dagens nøkkelhullordning klarer ikke å tydeliggjøre denne forskjellen godt nok.

Tove Elise Madland, politiker fra Arbeiderpartiet og medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, var også med i debatten. Hun var opptatt av matvarepriser, og at det i dyrtid ikke må være for dyrt for folk å bruke penger på sunn mat.

Madland mener også at i tillegg til kostråd trengs det andre tiltak for å skyve befolkningen mot sunnere matvalg, slik som skolemat, sunn mat i barnehage, streng regulering av markedsføring mot barn og unge og aldersgrense på energidrikk. Som helsepolitiker blir hun opprørt av å se reklamekampanjer og se den store hylleplassen som vies brus og energidrikker. Melk har lavere pris, og er et helsemessig langt bedre valg.

Er det faglige grunnlaget for kjøttanbefalingen tolket riktig?

Eilin Lundekvam By deltok i debatten fra Matprat der hun jobber som seniorrådgiver i ernæring. Hennes syn på kostråd er at de skal være solid faglig fundert, noe hun mener mangler i NNR. Matprat stiller spørsmål ved om kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for de nordiske kostanbefalingene er tolket riktig når det anbefales at inntak av rødt kjøtt ikke bør overstige 350 gram (tilberedt) kjøtt i uken. Det er store usikkerheter og svakheter bak studiene som er lagt til grunn for anbefalingene, og det er ikke et solid nok grunnlag for å endre dagens kostråd.

Avslutningsvis i debatten peker Ida Berg Hauge på at det er et sentralt spørsmål som også er viktig å stille når det gjelder kostråd: «Hva vil folk spise?».

Det hjelper ikke at maten er sunn hvis ikke befolkningen synes det er godt.