Klima

Hvor stort klimagassutslipp har norsk jordbruk?

Norsk jordbruk står for 9,4 prosent av de norske klimagassutslippene. Mesteparten er metan fra husdyras fordøyelsessystem og lystgass fra gjødselhåndteringen.

Fra 1990 til 2023 gikk jordbrukets klimagassutslipp ned med 10,4 prosent, og det jobbes hele tiden for å redusere dette ytterligere.

Hvor stort er klimagassutslippet fra norsk melkeproduksjon?

Norsk melkeproduksjon står for litt over 2 prosent av det totale klimagassutslippet i Norge. Dette utgjør om lag 25 prosent av jordbrukets andel av klimagassutslippet som er på 9,7 prosent.

Klimagassutslippet per kilo melk er beregnet til 1,2 kg CO2-ekvivalenter per kg melk i følge beregninger utført av Norsus for TINE i november 2024.

Mesteparten av melkekuenes klimagassutslipp er metan fra husdyras fordøyelsessystem, og lystgass fra gjødselhåndteringen. Til sammenligning er det globale gjennomsnittet på 2,6 kg CO2-ekvivalenter per kilo melk, men det er store variasjoner i verden.

Utslippene av klimagasser fra norske kuer er lavere enn utslippene fra kuer globalt sett. Denne forskjellen skyldes hovedsakelig andre fôrings- og driftsformer og forskjeller i produktiviteten og helsetilstanden til ulike husdyrraser.

I Norge bruker vi rasen Norsk Rødt Fe (NRF), en kombinasjonsrase som gir oss både kjøtt og melk. Et intensivt forskningsarbeid innenfor avl og fôring har ført til at mange norske kuer utnytter fôret godt. I tillegg har norske kuer generelt god dyrehelse, høy fruktbarhet og vokser raskt.

Hvilke deler av melkeproduksjonen fører til klimagassutslipp?

All produksjon av mat fører til utslipp av klimagasser, og dette gjelder også produksjonen av melk og meieriprodukter.

• Det største klimagassutslippet skyldes metan, en gass som kuene raper ut når de fordøyer grovfôr, og som frigjøres under lagring av kugjødsel.

• Melkeproduksjon fører også til frigjøring av lystgass, primært i forbindelse med spredning og lagring av gjødsel (kunstgjødsel og kugjødsel).

• En liten del av utslippet består av karbondioksid fra andre deler av verdikjeden, som produksjon av fôr til kuene, bruk av traktor på gården, oppvarming og kjøling både på gården og meieriet og transport av melk til og fra meieriet.

Hvorfor dannes det metangass ved melkeproduksjon?

Om lag 10 prosent av klimagassutslippet i Norge består av metan, og dette brytes ned i løpet av 10 til 14 år.

Drøvtyggere, som kuer, geiter og sauer, har bakterier i vommen som fordøyer grovfôret (gresset) og produserer metan. Denne gassen kan også produseres under lagring og håndtering av gjødsel.

Jordbruket står for over halvparten av metanutslippet i Norge, men utslippene har avtatt over tid. Dette skyldes at vi nå har færre melkekuer som produserer mer melk.

Kraftfôr er stivelsesrikt og fører til at kua danner mindre metangass enn når den spiser mer fiberrikt fôr som grovfôr. Metan kan brukes til å produsere energi, og det forskes derfor på ulike muligheter til å utnytte dette.

Er det mulig å utnytte metangassen som produseres av kuer?

Metangass som produseres av kuer, er energirik og kan utnyttes som biodrivstoff i biler og busser eller brukes til strømproduksjon og til oppvarming gjennom biogassanlegg.

Ved å produsere biogass fra husdyrgjødsel kan vi redusere klimagassutslippene fra gjødsellagrene og senke forbruket av fossilt karbon. Og ved å kombinere matavfall med kumøkk kan bøndene produsere biogass samtidig som de sitter igjen med gjødsel som er mer næringsrik enn kugjødselen de hadde i utgangspunktet.

Hva er en kombiku?

En kombiku er en ku som bidrar med melk gjennom levetiden og med kjøtt etter slakting.

Om lag 95 prosent av norske melkekuer er kombikuer av rasen Norsk Rødt Fe (NRF). Fordelen med kombikua er at klimagassutslippet per kilo mat blir lavere når det samme dyret brukes til både melke- og kjøttproduksjon.

En kombiku som produserer mer melk, gir også lavere klimagassutslipp per kilo melk enn en ku som produserer mindre melk.

Hvordan jobbes det innen forskning og innovasjon for å redusere klimautslippet fra meieriindustrien?

Både nasjonalt og internasjonalt er man opptatt av å identifisere områder der meieriindustrien kan innføre tiltak for å redusere klimagassutslippene. Ved hjelp av forskning og teknologisk innovasjon ønsker man å gjøre produksjonen av melk og meieriprodukter mer klimavennlig blant annet ved:

• å finne ut hvordan kvaliteten på grovfôret (gresset) kan bedres slik at næringsinnholdet øker

• å utvikle nye, norske proteinkilder (fra trær, tang og tare) til kraftfôret, slik at disse kan erstatte importen av soya og raps

• å finne ut hvordan avlingene kan økes, og hvordan bonden kan utnytte de store beitearealer vi har, bedre

• å forske på bruk av fôringredienser, for eksempel essensielle oljer, metanhemmere, biokull, tang og nitrat, som reduserer produksjonen av metan i kuas fordøyelsessystem

• å fase ut bruk av fossile energikilder, både som strøm til bygg og som drivstoff

• å finne ut hvordan husdyrgjødselen kan utnyttes bedre (riktig mengde, riktig sted og riktig tidspunkt for gjødsling)

• å forske på avl av kuer som har et lavere klimagassutslipp

• å ta i bruk transportmidler som går på biodrivstoff, og effektivisere transporten

• å benytte sirkulasjon av vann til gjentatt oppvarming og nedkjøling under meieriprosesser

• å benytte avkjøling av melk som fjernvarme til andre rom/bygg

• å tilby aktiv opplæring i hvordan man kan drive mest mulig klimavennlig, på hvert enkelt gårdsbruk

Hvilke konkrete tiltak kan bonden gjøre for å redusere klimautslippet fra melkeproduksjonen?

Norske bønder og norsk meieriindustri samarbeider om å finne tiltak for å redusere klimagassutslippene fra melkeproduksjonen. Disse tiltakene går blant annet ut på:

• å legge vekt på effektiv drift med høy utnyttelse av fôret og høy produksjon per ku, noe som gir lavere klimagassutslipp per liter melk

• å gjøre bevisste valg av fôrtyper som gir lavere utslipp

• å øke avlingsnivået i gressproduksjonen og høste tidligere slik at fôret har et høyere næringsinnhold og mer av fôret kan utnyttes som energi, noe som i sin tur kan redusere behovet for kraftfôr

• å øke bruken av beitearealer og drive jorda slik at mikrolivet får gode forhold

• å oppgradere dreneringer for å tilpasse seg et endret klima

• å ta i bruk husdyrgjødsel til produksjon av biogass – å optimalisere mengdene av og spredetidspunktene for kunst- og husdyrgjødsel

• å avle dyr som utnytter fôret bedre og slipper ut mindre metan

• å sørge for smittesikring i fjøs og generelt være opptatt av god dyrehelse, slik at tilfeller av dyresykdommer holdes på et minimum

Hvordan påvirkes miljøet av husdyrgjødsel som spres på jordene?

Bonden bruker blant annet kumøkk som gjødsel for å tilføre plantene på jordene viktige næringsstoffer som nitrogen, fosfor og kalium. Husdyrgjødsel bedrer også jordkvaliteten ved å øke andelen humus i jorda.

Kugjødsel kan bare spres på jordene i visse perioder når jorda er såpass tørr at næringen holder seg der den skal, og ikke bidrar til å forurense nærliggende vannkilder.

Hvordan påvirker valg av fôr kuas klimagassutslipp?

Sammensetningen av fôret til kuene påvirker hvor mye klimagasser som frigjøres.

Mye fiber i fôret (som i gress som er høstet sent) gjør at kua produserer mer metangass. Når mengden kraftfôr økes, vil stivelsesinnholdet normalt være høyere, og dette fører til at kua slipper ut mindre metangass. Forholdet mellom gress og kraftfôr påvirker altså kuas klimagassutslipp i form av metangass.

Det er imidlertid et ønske om at hoveddelen av fôret skal være norskdyrket. Derfor er det ønskelig med en lavere andel kraftfôr, ettersom dette delvis er basert på importerte råvarer.