Hva er metanreduserende fôrtilskudd – og hva betyr det for deg som drikker melk?

Hvorfor gjøres dette?

Drøvtyggere, som kyr, slipper ut metangass når de fordøyer grovfôr som gress og høy. Metan er en naturlig del av denne prosessen, men det er også en kraftig klimagass.

Landbruket står for rundt ni prosent av Norges totale klimagassutslipp. Metanuslipp fra drøvtyggere utgjør nesten halvparten av all klimagassutslipp fra norsk landbruk. For å nå klimamålene Norge har satt seg innen 2030, er det inngått en avtale mellom regjeringen og jordbruksorganisasjonene om å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. En viktig del av dette skal skje gjennom bedre fôr og avl – ikke ved å redusere antall dyr.

Derfor prøver man nå ut fôrtilskudd som kan redusere hvor mye metan kyrne slipper ut – uten at det går utover dyrenes helse eller matens kvalitet.

Hva er metanreduserende fôrtilskudd?

Metanreduserende fôrtilskudd er små tilsetninger i fôret som reduserer produksjonen av metan i vomma. Det mest brukte tilskuddet i dag heter Bovaer. Det tilsettes i svært små mengder – omtrent en kvart teskje per ku per dag.

Fôrtilskuddet virker ved å midlertidig hemme et enzym som gjør at bakteriene i vomma danner metangass. Dette påvirker ikke resten av fordøyelsen eller dyrets trivsel.

Bovaer er grundig testet gjennom over 10 år med forskning og er godkjent av både Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og Mattilsynet i Norge. Det kjemiske navnet er 3-NOP.

Er det trygt?

Ja. Internasjonale studier og myndighetsvurderinger viser at metanreduserende fôrtilskudd er trygt å bruke. Stoffet brytes ned i vomma og skilles ut naturlig. Det finnes ingen spor av tilskuddet i melk eller kjøtt, og det påvirker verken smaken, næringsinnholdet eller tryggheten til maten.

Flere europeiske land har allerede gode erfaringer med denne typen tilskudd, og dyrevelferden ser ut til å være godt ivaretatt.

Når blir dette vanlig i Norge?

Norske meierier og bønder deltar nå i pilotprosjekter og forskning – blant annet gjennom prosjektet MetanHUB – for å teste effekten under norske forhold. I årets jordbruksoppgjør ble partene enig om at det skal innføres krav om bruk av metanreduserende fôr i innefôringsperioden for melkekyr i minimum 80 dager per år for å motta husdyrtilskudd. Kravet skal tilpasses norsk driftsstruktur og beitebruk. I jordbruksoppgjøret for 2026 vil det utarbeides en opptrappingsplan og detaljer for gjennomføring og målet er innføring fra 2027.

Dette er en del av et felles arbeid mellom myndighetene, bonden og industrien for å sikre at norsk matproduksjon kan være både trygg, bærekraftig og i takt med klimamålene. Tiltaket skal bidra inn i det offisielle klimaregnskapet og klimaplanen mellom staten og jordbruket.

Hva betyr det for deg?

For deg som drikker melk, betyr det dette: Melken er den samme. Den kommer fra norske kyr som får godt stell og sunt fôr. Det eneste som er annerledes, er at kyrne i fremtiden kan bidra til lavere klimagassutslipp – uten at det går på bekostning av kvalitet, helse eller trygghet.