Bør du velge meieriprodukter med mindre fett eller de fetere variantene?

Hva sier kostrådet?

Kostrådene anbefaler et daglig inntak av tre porsjoner melk og meieriprodukter, og fremhever at vi bør velge produkter med mindre fett. Siden meieriprodukter er den største kilden til kalsium og jod i kostholdet vårt, vil tre porsjoner bidra til å dekke inntaket av disse næringsstoffene. For å få i seg bra med jod er det anbefalt at to av tre porsjoner er melk, syrnet melk eller yoghurt, men også brunost bidrar med jod.

Hva er meieriprodukter med "mindre fett"?

Meieriprodukter med "mindre fett" er de produktene innen hver kategori som inneholder mindre fett enn “originalen”. Dette er den samme osten, melken, rømmen og fløten som variantene med mer fett, den eneste forskjellen er at noe fett er fjernet. Kostrådene anbefaler at vi ser etter meieriprodukter merket med Nøkkelhullet. Nøkkelforskriften har også maksgrenser for tilsatt sukker og salt.

• Fast ost: maks 17 % fett
• Fersk ost: maks 5 %
• Yoghurt: maks 3 % fett
• Melk: maks 1,8 % fett

Har fått med deg at det finnes et 3 om dagen-merke på enkelte meieriprodukter? Les mer om merkeordningen her.

Hva er det uenighet om?

Det finnes mye forskning som viser at inntaket av mettet fett øker kolesterolet, og dermed øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Likevel finner forskningen også at inntak av melk og meieriprodukter ikke er knyttet til økt risiko for hjerte. og karsykdom. For fermenterte produkter – som ost, yoghurt og syrnet melk – er det vist redusert nivå av totalt kolesterol og LDL-kolesterol, som er kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Denne forskningen er ikke begrenset til kun magre varianter av ost og yoghurt og produktene kan dermed inneholde en del mettet fett. Man lurer på om det kan være andre ting i meieriproduktene som eventuelt motvirker den negative effekten mettet fett kan ha. En annen teori er at ulike meieriprodukter fordøyes noe ulikt og at dette påvirker hvordan mettet fett i fermenterte produkter påvirker helsen.

Kostrådene anerkjenner at fetere oster og yoghurter kan inngå i kostholdet, men påpeker at dette kun gjelder om vi får i oss lite av annen mat som bidrar med mettet fett.

Vi vet at mange ikke får i seg nok jod og kalsium. Da er det god folkehelse at kostrådet inkluderer alle meieriprodukter som forskningen viser at bidrar til positive helseutfall.

Hva er best - meieriprodukter med mindre fett eller de fete?

For noen vil det være lurt å velge meieriprodukter med mindre fett, mens det for mange andre er god plass til helt vanlig gulost, melk og yoghurt. Har du et variert og sunt kosthold med mye fullkorn, frukt og grønnsaker og ikke får i deg så mye mer kalorier enn det du forbruker, er det fint plass til de normalfete variantene, særlig av fermenterte meieriproduktene som ost, syrnet melk og yoghurt. For andre kan det være lurt å velge lettere varianter for å holde seg under anbefalt mengde mettet fett og få i seg mindre kalorier.

Gulost er landets mest populære pålegg og spises av tusenvis hver eneste dag. De aller fleste foretrekker den vanlige varianten, selv om det nå finnes flere lettoster å velge blant.

Oppsummert forskning viser at gulost, yoghurt og syrnet melk kan være bra for helsen til tross for at de inneholder fett.

Når kostrådene nå har åpnet opp for at det er plass til noe av den osten og yoghurten folk faktisk spiser, kan rådet oppleves mer motiverende å følge.