Helsepersonell bør snakke mer med gravide og ammende om nok jod i kostholdet
«Spiser du fisk? Drikker du melk?» Det trenger ikke være så vanskelig å avdekke om den gravide eller ammende, og dermed også barnet, står i fare for å få i seg for lite jod.
Jod er et mineral som kroppen må få tilført gjennom kostholdet. Jod bidrar blant annet til normal energiomsetning hos voksne, normal vekst hos barn, og bidrar til utviklingen av sentralnervesystemet hos fosteret. For lite jod hos mor under svangerskap eller i ammeperioden kan få negative konsekvenser for barnet, slik som negativ effekt på kognitiv utvikling.
Det er få kilder til jod i kostholdet, og de største kildene er hvit saltvannsfisk, melk og meieriprodukter. Uheldigvis har inntaket av disse matvaregruppene avtatt blant unge kvinner de siste tiårene. Tall fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) viser at rundt halvparten av landets gravide ikke får i seg nok jod, og situasjonen ser ikke ut til å være noe bedre for ammende. Dette er bekymringsfullt, og Nasjonalt råd for ernæring uttalte allerede i 2016 at det er et «akutt behov for tiltak».
Kvinner ønsker mer informasjon om jod
Mange kvinner vet ikke at jod er viktig i svangerskapet. For å kunne nå ut til alle med informasjon om jod er man avhengige av troverdige kanaler og fagpersoner i svangerskapsomsorgen. For selv om “alle” i dag vet at folat er viktig for gravide, var dette relativt ukjent for bare drøye 20 år siden.
I en landsrepresentativ undersøkelse utført av Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK) i 2022 blant kvinner som hadde fått barn i løpet av de siste tre årene, oppga kun 36 % at de hadde fått informasjon om jod fra enten fastlege, jordmor eller helsesykepleier. For folat var tallet så høyt som 86 %.
Gratis brosjyrer om jod til gravide og ammende
Vi har utviklet en plakat og en brosjyre som gir informasjon om jod til gravide og ammende om hvordan man kan få i seg nok. Disse kan du bestille gratis til din helsestasjon eller legekontor her.
Du kan også laste dem ned og skrive ut selv. Du finner brosjyren her og her finner du plakaten.
Fisk og melk gir jod
Ved å følge kostrådet om 3 porsjoner meieriprodukter hver dag og et regelmessig inntak av hvit fisk, og gjerne litt egg i tillegg, skal man kunne klare å få i seg nok jod som gravid eller ammende.
- 2 av 3 meieriprodukter bør være melk, yoghurt eller syrnet melk, da disse er ekstra gode kilder til jod. Brunost er også rik på jod.
- Det er den hvite saltvannsfisken (torsk, sei og hyse) som er kilde til jod.
- For dem som ikke ønsker eller klarer å få i seg anbefalt inntak av fisk eller melk er kosttilskudd aktuelt.
Kostrådene har også andre positive gevinster enn bare jod. Det å spise etter kostrådene er anbefalt også for gravide, for å forebygge overvekt og livsstilssykdommer. Spiser man etter kostrådene får man i seg mange ulike næringsstoffer som er viktig for mor og barn.
Ernæringsrådgiverens tips
I 2025 ble det satt i gang et offentlig berikningsprogram for å øke inntaket av jod. Tillatt innholdet av jod i bordsalt er økt, og i tillegg oppfordres det til jodberikning av industribakte brød og bakervarer og plantedrikker. Les på emballasjen for å se om produktet inneholder jod.
Sjekk jodinntaket med Jodkalkulatoren
«Spiser du fisk? Drikker du melk?» Ettersom det er så få kilder til jod i det norske kostholdet er det å spørre om inntak av jodrike matvarer i sitt daglige kosthold spørsmål som kan fange opp om kvinnen er i fare for å få i seg for lite jod. Dette kan også sette i gang en verdifull samtale om kosthold.
Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter har utviklet Jodkalkulatoren, et digitalt verktøy hvor man enkelt kan svare på spørsmål om sitt vanlige inntak av jodrike matvarer. Testen av kan tas av kvinner, menn, gravide, ammende, ungdom eller på vegne av et barn.
En studie utført av MELK viste at mellom 2017-2021 hadde Jodkalkulatoren over 50.000 fullføringer, hvorav flere enn halvparten av alle som tok testen fikk beskjed om at de trolig ikke får i seg nok jod. Høyest andel var blant ammende.
Jod må ikke bli et “høystatusnæringsstoff”
Viktigheten av at helsepersonell, og særlig jordmødre, fastleger og sykepleiere i svangerskapsomsorgen, snakker om jod kan ikke understrekes nok. Gravide og ammende stoler på rådene helsepersonell gir, og mange vil ikke finne informasjonen på annen måte.
Undersøkelsen viste at blant dem med høy utdanning (definert som 4 år høyere utdanning eller mer) hadde 66 % kjennskap til at jod er viktig i svangerskapet. Blant dem med lav utdanning (definert som grunnskole eller videregående) hadde kun 33 % kjennskap til dette.
Det må ikke bli slik at jod blir et “høystatusnæringsstoff”, som kun de med høy utdanning eller sosioøkonomisk status vet at er viktig. Sosial ulikhet i helse er et stort folkehelseproblem, og vi må alle bidra til at forskjellene ikke øker. Her har svangerskapsomsorgen en unik mulighet til å nå kvinner fra alle samfunnslag.
Ønsker du å motta nyhetsbrev med faglig påfyll?
Meld deg på her for faglig påfyll og informasjon om relevante arrangementer. Vi sender ut maks 4 nyhetsbrev årlig.
KILDEHENVISNINGER
Nasjonalt råd for ernæring (2016) Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. IS-0591.
Henjum S, Abel MH, Meltzer HM, Dahl L, Alexander J, Torheim LE, Brantsæter AL. Er inntaket av jod i befolkningen tilstrekkelig? Tidsskr Nor Laegeforen. 2019 Jan 28;139(2).
Markhus MW et al. Maternal Iodine Status is Associated with Offspring Language Skills in Infancy and Toddlerhood. Nutrients. 2018 Sep 9;10(9).
Abel MH et al Suboptimal Maternal Iodine Intake Is Associated with Impaired Child Neurodevelopment at 3 Years of Age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Nutr. 2017 Jul;147(7):1314-1324.
Abel MH et al. Maternal Iodine Intake and Offspring Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: Results from a Large Prospective Cohort Study. Nutrients. 2017 Nov 13;9(11).
Abel MH et al. Language delay and poorer school performance in children of mothers with inadequate iodine intake in pregnancy: results from follow-up at 8 years in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Eur J Nutr. 2018 Nov 12.
Aakre I et al. Sufficient iodine status among Norwegian toddlers 18 months of age - cross-sectional data from the Little in Norway study. Food Nutr Res. 2018 Oct 25;62.
Nerhus I et al. Iodine status in Norwegian preschool children and associations with dietary iodine sources: the FINS-KIDS study. Eur J Nutr. 2018 Jul 4.
Brantsæter AL et al. Inadequate Iodine Intake in Population Groups Defined by Age, Life Stage and Vegetarian Dietary Practice in a Norwegian Convenience Sample. Nutrients. 2018 Feb 17;10(2).
Helsedirektoratet: Kosthold for gravide
Helsenorge: Kostråd om melk og meieriprodukter
Mattilsynet: Jodberikningsprogrammet
Myhre JB, Brodin MMA & Andersen LF. Norkost 4 [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet, 2024.
