Kalsium er et mineral som må tilføres gjennom mat og drikke. Behovet varierer gjennom livet, men det største kalsiumbehovet finner vi hos ungdommer i vekst, og hos gravide og ammende. For lav tilgang på kalsium kan knyttes til flere alvorlige helseproblemer.
Kalsium er viktig både for å bygge et sterkt skjelett og for å overføre signaler i kroppen. Både muskler og nerver trenger kalsium for å fungere normalt. I tillegg er kalsium viktig for at blodet skal koagulere. Et for lavt inntak av kalsium i ung alder kan føre til benskjørhet (osteoporose) senere i livet. For at alle de viktige oppgavene til kalsium skal kunne gjennomføres sørger hormoner i kroppen for at det til enhver tid er en konstant konsentrasjon av kalsium tilgjengelig i blodet.
Kvinner og menn har gjennomsnittlig henholdsvis 1 og 1,2 kg kalsium i kroppen, og 99 % av dette befinner seg i tennene og i skjelettet. Resten er fordelt mellom blod og væsken utenfor og inni cellene våre.
Det bygges hele tiden nytt benvev samtidig som det gamle vevet brytes ned. Ved mangel på kalsium i kosten prioriteres andre oppgaver enn å bygge opp skjelettet. Skjelettet vil da fungere som en kalsiumbank, der kalsium hentes ut ved behov andre steder. Resultatet over tid blir at benvevet tappes for mer kalsium enn det kroppen klarer å bygge opp. Skjelettet blir derfor svakt og sjansen for å utvikle benskjørhet øker.
Kalsiumbehovet varierer med alderen. Barn og unge trenger kalsiumrik mat for normal vekst og utvikling av skjelett og tenner, mens voksne trenger tilførsel av kalsium for å vedlikeholde et sterkt skjelettet og sørge for nok kalsium til andre oppgaver i kroppen.
Det ser ut til å være en periode rett før barn kommer i tenårene og puberteten hvor skjelettet er spesielt mottagelig for å lagre mye kalsium. For jenter er denne perioden fra 10- 12 år, og for gutter fra 11-13 årsalderen. I ungdomsårene er det derfor viktig å spise nok kalsiumrik mat for på denne måten å sørge for å bidra til å bygge et sterkt skjelett.
God beinhelse i ung alder kan igjen virke forebyggende på utvikling av benskjørhet (osteoporose) senere i livet. Dessverre er det slik at en stor andel ungdommer, spesielt blant jentene, har et for lavt kalsiuminntak.
Anbefalingene for kalsiuminntak under graviditet og amming er noe økt. Under graviditet tilpasser kroppen seg, slik at mengden kalsium som kroppen tar opp fra maten er høyere enn vanlig. Likevel er det viktig å passe på at kalsiumtilførselen er noe økt. Under amming vil barnet få tilført kalsium gjennom morsmelken, og behovet er derfor økt for å ha nok til både mor og barn.
Kalsium kan ikke dannes i kroppen og er helt nødvendig å tilføre via kosten. Melk og meieriprodukter er den største kalsiumkilden i det norske kostholdet og utgjør hele 60 % av nordmenns kalsiuminntak. Andre kilder til kalsium i mat er grønne bladgrønnsaker som brokkoli, i tillegg til bønner, nøtter, sesamfrø med skall og sardiner med ben. Denne kalsiumrike maten er svært viktig å inkludere i kosten om du av ulike grunner ikke kan spise produkter med melk.
For å redusere risikoen for utvikling av osteoporose er det i tillegg til å spise kalsiumrik mat, også viktig å sørge for å bevege seg, og å få nok vitamin D. Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal kunne ta opp nok kalsium. Vitamin D dannes i huden ved soleksponering og finnes i mat som fet fisk, fiskelever og tran.
I melk finnes kalsium enten bundet til noen av melkeproteinene (kaseiner) som kalsiumfosfat, eller som frie salter i løsning. Samlinger med kalsiumfosfat binder melkeproteinene tettere sammen slik at det dannes aggregater av kasein i melken (kaseinmiceller).
Melk og meieriprodukter er mat som inneholder mye kalsium, men innholdet varierer med produkt:
Vi har normalt mellom 2,1 og 2,6 mmol kalsium per liter blod i kroppen. For lave nivåer av kalsium (hypokalsemi) oppdages ved analysering av blodprøve som viser et nivå under 2,1 mmol/l i blodet. Dette kan gi symptomer som muskelkramper som varierer i alvorlighetsgrad og prikking eller nummenhet i hendene. Også hjerterytmen kan påvirkes. Det er mange årsaker til for lavt nivå av kalsium i blodet som dårlig vitamin D status, kronisk nyresvikt eller andre sykdommer.
Blant unge jenter og voksne kvinner er det en del som ikke får dekket kalsiumbehovet. Så mange som halvparten av norske kvinner kan få i seg mindre kalsium enn anbefalt. Vet du hvor mye kalsium du får i deg, og er det nok?