Jorunn Sundgot-Borgen som hviler hodet i høyre hånd og smiler.

Professor Jorunn Sundgot-Borgen: – Det viktige er ikke hvordan kroppen presenteres, men at den fungerer

I dag opplever mange et stort press på blant annet prestasjoner og utseende. Dette kan føre til både fedme og spiseforstyrrelser. Professor Jorunn Sundgot-Borgen står på barrikadene for at jenter og gutter skal være fornøyde med den kroppen de har, og glede seg over alt de faktisk mestrer i hverdagen.

Hun er uforskammet frisk og opplagt, der hun møter meg på Norges idrettshøgskole en tidlig morgen – uten merkbar jetlag etter hjemturen fra USA samme natt. Der har hun deltatt på en årlig kongress om idrettsmedisin i regi av American College of Sports Medicine. Sundgot-Borgen sitter i en ekspertgruppe for Den internasjonale olympiske komitéen (IOC) som nå er i ferd med å videreutvikle den såkalte kvinnelige utøvertriaden. Utøvertriaden går ut på at idrettsjenter som får i seg for lite næring mister menstruasjonen og risikerer å få benskjørhet i ung alder.

– Vi må begynne tidlig å forebygge. Som ung skal man «legge bein i banken». I vekstspurten rundt puberteten er det utrolig viktig med både melkeinntak og aktivitet. Da kan du virkelig legge grunnlaget for å slippe å få osteoporotiske brudd når du blir eldre. Det er en av mine kjepphester at mange jenter har for lavt kaloriinntak og kutter ut meieriprodukter, og dermed ikke når sin «peak bone mass». Det kan gi økt risiko for brudd senere i livet, slår Sundgot-Borgen fast. Forskerne har sett at hard trening, kombinert med lavt matinntak, kan gå utover mer enn bare skjelettet. I tillegg påvirkes blant annet immunforsvaret og hjerte- og karsystemet.

– Vi får også stadig bedre dokumentasjon på hvilke konsekvenser mangel på energiinntak og næringsstoffer kan gi for helsen. Alt dette gjelder også menn, så vi kaller det nå relativ energimangel i idrett (RED-S), i stedet for den kvinnelige utøvertriaden, og går bort fra å ha fokus kun på kvinner. Dette er et av de viktigste områdene i mitt forskningsarbeid for øyeblikket, sier Sundgot-Borgen.

Nye stemmer i media har uheldig påvirkning på folkehelsen

Det er ikke bare blant idrettsutøvere det er et stort press på prestasjoner og utseende. Sundgot-Borgen er bekymret for de nye rollemodellene som har kommet på banen, blant annet bloggere.

– Alle som uttaler seg om kosthold, trening og helse uten nok kompetanse kan være en trussel for folkehelsen. Det er ikke bare tenåringene som hører på dem, men også voksne kvinner. Folk tror dette er faglig kompetente personer som kommer med gode råd om hva man skal spise og hvordan man skal trene. Men hvor godt kunnskapen og det de formidler er faglig forankret, varierer mye. Det er mye helsefarlig kommunikasjon der ute, mener hun. Kanskje skal vi heller lytte til dem vi lyttet til før. De som er nærmere oss – foreldre, bestemødre og andre omsorgspersoner.

– Når sommeren nærmer seg, kommer telefonene. Jeg blir oppringt av besteforeldre som blir bekymret når de plutselig ser barnebarna, som de ikke har sett eller sittet ved bordet sammen med på en stund, og oppdager at de har sluttet å spise. Det er frukt og grønt som er lov, ikke noe annet. Jeg har snakket med mange fortvilte besteforeldre som ser «det røde lyset». De prøver å formidle dette til foreldrene, men de er like hekta som ungene på å trene og holde seg til dietter, og har samme adferd selv.

Ytterpunktene øker i befolkningen

I dag ser vi mange nordmenn med både overvekt og fedme. Samtidig har det aldri vært flere «vanlige folk» som går Birken, løper maraton og sykler Trondheim-Oslo enn nå.

– Det har aldri vært mer viktig å være perfekt enn nå. Da jeg var i permisjon med mine barn var vi veldig fornøyde dersom vi klarte å få unna litt hjemme, og kanskje få ungen i parkdressen og ut, i løpet av dagen. I dag skal du helst delta i sanggrupper, treningstimer og en rekke aktiviteter med barna, og ha flat mage straks du kommer hjem fra sykehuset. Det blir en veldig polarisering.

– Det kan se ut som vi er et kjempeaktivt folk, men i realiteten er de aktive bare mer synlige enn resten av oss. Det er kun 70% av de voksne som har et aktivitetsnivå som gjør at de oppfyller minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet (150 minutter moderat/75 minutter hard/kombinert aktivitet per uke). Døgnet har 24 timer, men likevel klarer ikke de fleste av oss å være i aktivitet i en halvtime. Klarer vi å få til den halvtimen er det den beste livsforsikringen vi kan ha. Den er gratis og helt uten bivirkninger, forteller Sundgot-Borgen engasjert.

Personlige trenere bør ha lisens

Jorunn Sundgot-Borgen hadde nylig et utspill i Aftenposten om at personlige trenere (PT) bør ha lisens.

– Ja, det mener jeg virkelig. Mange er flinke og kompetente, men de må kjenne sine begrensninger. PT skal ha solid kunnskap innen blant annet treningslære og formidling av trening. Skal de veilede også på kosthold, må de være faglig skolerte innen ernæring. Jeg mener derfor det er helt nødvendig med en profesjonalisering av PT-yrket. Vi må ha en lisensiering som krever en pakke av basiskunnskap som de har med seg. Kundene betaler mye og fortjener en profesjonell PT som kan gi dem det de trenger for å ta vare på helsa si, avslutter Jorunn Sundgot-Borgen engasjert.

Fakta

Jorunn om melk:

Hva er din favoritt blant meieriproduktene?

-Jeg var mye hos mormor og morfar som liten, og morfar elsket Cultura. Vi drakk Cultura og spiste brødskiver om morgenen, og det har fulgt meg siden. Syrnet melk er god som tørstedrikk, som mellommåltid, på korn, på frukt – den kan brukes til alt. Jeg elsker også ost og yoghurt. Og norske meieriprodukter er de beste jeg kan få – uansett hvor i verden jeg er, sier Jorunn Sundgot-Borgen.

Hva tenker du om trening og meieriprodukter?

-Trening og meieriprodukter hører sammen. Det er den enkleste måten du kan sørge for å være klar for å trene, og den beste og enkleste måten du kan restituere deg på etter trening, avslutter professor Jorunn Sundgot-Borgen.

KILDEHENVISNINGER

Intervju med Jorunn Sundgot-Borgen i juni 2016.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Få matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen.