Hei!

Lyst på matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen?

Vil du melde deg på nyhetsbrev fra Melk.no?

Neste artikkel 2/

Suppe og meieriprodukter

Skrevet av Marianne H. Antonsen

Suppe er en av de mest grunnleggende formene for mat. Tradisjonen går langt tilbake i sivilisasjonens historie, da ilden ble temmet. I dag er suppe fremdeles en populær kilde til næring, glede og matopplevelse. 

Hjemmelaget suppe er i så måte noe helt spesielt og det finnes uendelig mange varianter og smaksvariasjoner. Fordelene med suppe er mange:

  • Du velger selv hvor mager den skal være
  • Enkelt å spise
  • Det er næringsrik mat
  • Kan serveres til lunsj, middag eller kvelds, som forrett eller hovedrett
  • Du kan variere smaken og konsistensen slik du selv ønsker
  • Supper kan ofte lages dagen i før og varmes opp like før servering
  • Den er rimelig og lite krevende å lage

Supper blir så gode som de ingrediensene du velger å tilsette, og selv om rester ofte blir brukt som et godt utgangspunkt gir friske ingredienser best smak. Kun fantasien setter begrensningene og en god suppebase åpner for mange muligheter for å variere innhold etter ønsket smak og konsistens.

Hvilke meieriprodukter kan tilsettes suppe?

Du kan enkelt lage en suppe fra bunnen av selv, eller bruke en pose som base og tilsette litt ekstra grønnsaker, fisk, kjøtt og meieriprodukter. Hovedingrediensen i suppe er vann eller buljong, men i mange tilfeller kan væskemengden med fordel erstattes av melk eller andre meieriprodukter. Her følger en oversikt over hvilke meieriprodukter du kan bruke og når de kan tilsettes til suppen: 

Melk kan neste alltid være en del av væsken i suppen. Bytt ut deler av væskemengde (buljong) med lettmelk eller helmelk.

Fløte gir suppen en rund og mild smak. Kremfløte er fyldig og kan koke og reduseres uten at den sprekker. Ønsker du å knipe inn på fettet og kaloriene, kan du benytte matfløte. Matfløte finnes i to magrere varianter; 20% og 10% fett. Den kan brukes til supper, sauser og gryteretter. Matfløten med 20% fett tåler småkoking, mens den magreste fløtevarianten med 10% fett kun tåler et raskt oppkok.

Crème frâiche kan også kokes uten at den skiller seg og gir suppen en rund og syrlig frisk smak. Det finnes også to lettere varianter med 18% og 10% fett, som også tåler småkoking.

Seterrømme har en rik og frisk smak, og perfekt å tilsette i suppen like før servering. Tåler et raskt oppkok, men vil sprekke hvis den står og småkoker. Lettrømme er ypperlig i kalde supper. Den er ikke kokestabil og må derfor kun tilsettes varme supper like før servering. Finnes med 10% og 18% fett.

Kvarg er en mager ferskost med rund og fyldig smak hvor den største andelen går under varemerket Kesam fra TINE. Kvarg egner seg best å tilsette i suppen ved servering. Den finnes med 8% fett og en magrere variant med 1% fett.

Matyoghurt er ikke kokestabil og bør tilsettes i varme supper like før servering. Hvis man rører inn 1 ss hvetemel per beger matyoghurt før den tilsettes i suppen blir den litt mer kokestabil.

Yoghurt naturell har en syrlig og frisk aroma, men vil skille seg i varme væsker og er derfor best å tilsette når suppen er servert.

Kremost og smelteost gir en fyldig og god smak og begge ostetypene tåler litt småkoking.

Suppe er et fullverdig måltid

Skal suppe utgjøre en hel middag, må den være allsidig sammensatt. Måltidet blir mer fullstendig hvis man serverer brød, knekkebrød eller flatbrød til suppen.  Tilsetning av ulike merieriprodukter som for eksempel crème frâiche, rømme, fløte eller kremost øker næringsinnholdet i suppen og bidrar til en mer fyldig smak på suppen. Du kan også enkelt øke mengden grønnsaker du spiser ved å bruke rikelig med grønnsaker i suppen.