Kuer som står ute på beite

Kuas velferd

Hvordan har kuer på norske melkegårder det? Gjøres det noe for å bedre dyrevelferden enda mer?

Hvordan vurderes dyrevelferden for norske husdyr?

Det er vanlig å vurdere dyrevelferd ut ifra dyrets tilgang på det som kalles de fem friheter:

• frihet fra sult, tørst og feilernæring • frihet fra fysisk ubehag • frihet fra smerte, sykdom og skade • frihet til å utøve normal atferd • frihet fra frykt og stress

Hvordan er dyrevelferden blant norske kuer?

Norske bønder er opptatt av god dyrevelferd og jobber kontinuerlig for å forbedre denne.

Dyrevelferd måles best ved objektive vurderinger, og i dag brukes helst målinger som går på dyrehelse og dødelighet. Norske kuer har lav dødelighet og god dyrehelse. En internasjonal organisasjon for dyrehelse, OIE, jobber med disse kriteriene.

Hva gjøres for å forbedre dyrevelferden for norske husdyr?

Dyrevelferd er et område bransjen jobber kontinuerlig med. Det foregår jevnlig opplæring og kursing innenfor dyrevelferd blant bønder (for eksempel kurset KuSignal, der bonden lærer å lese kua), dyrebilsjåfører, og slakteriansatte. Man jobber også med å gå over fra båsfjøs til løsdriftsfjøs og med å forlenge tiden ku og kalv går sammen og gjøre separeringen mer skånsom.

Hva er båsfjøs?

Båsfjøs er den vanligste fjøstypen i Norge. Der står kuene oppstallet i hver sin bås, og de blir melket i båsen.

Kuene skal være på beite minimum 8 uker hvert år. Fra 2024 blir kravet til fri bevegelse på beite utvidet til minimum 16 uker i sommerhalvåret. Dyrene skal ha mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse også resten av året.

Hva er løsdriftsfjøs?

Løsdriftsfjøs betyr at kuene kan bevege seg fritt i fjøset, og at de kan bevege seg mellom områdene der de fôres, der de melkes (ofte melkerobot eller melkegrav), og områdene der de kan ligge.

Ofte er fjøset tilrettelagt for at kuene skal kunne gå ut og inn som de selv ønsker. Dyrene skal ha mulighet til fri bevegelse og mosjon på beite – eventuelt i egnet luftegård eller på annet utendørs område – i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret.

Per 30.9.2020 gikk 64 prosent av melkekuene i løsdrift.

Er det bedre dyrevelferd på økologiske gårder?

I Norge har vi et strengt regelverk for dyrevelferd. Dette gjelder alle gårdsbruk, både økologiske og vanlige (konvensjonelle). Derfor er det liten forskjell på dyrevelferden, men det er selvsagt fordeler og ulemper med begge typer drift.

Fordelen med økologisk gårdsdrift er blant annet at kalven får gå lengre med kua, og at dyrene har større tilgang til uteområder.

Når det gjelder innearealene, er det liten forskjell for melkekuer i økologisk og konvensjonell drift. P

å økologiske gårder brukes binger der kalvene kan få melk av moren. Det er positivt for dyrenes samspill, men kalvene er gjerne mer utsatt for parasitter og sykdomsfremkallende bakterier.

Det er likevel generelt lav forekomst av sykdommer, og det er ikke funnet noen større forskjeller mellom de to driftstypene.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Få matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen.