Hvordan begynne med fast føde til babyen?

Introduksjon til fast føde er en ny tilværelse for både foreldre og barn, og det er lett å bli litt engstelig for å gjøre noe feil. Heldigvis behøver det ikke være så komplisert å få til et sunt og trygt kosthold for barnet. Likevel opplever mange å bli litt forvirret av alle rådene de finner rundt omkring.

Har du for eksempel hørt at du bør vente med å gi kumelk til barnet er 12 måneder gammelt, men usikker på hvorfor det er sånn? Vi forklarer hvorfor, og gir deg svarene på mange andre vanlige spørsmål rundt fast føde.

Gi barnet en sunn start på livet med vanlig mat og et variert kosthold!

Når er barnet klart for fast føde?

Barnet kan trygt få morsmelk som eneste mat de første 6 månedene, men husk tilskudd av vitamin D. Helsemyndighetene anbefaler å introdusere barnet for fast føde når det er 4-6 måneder gammelt, men ikke før 4 måneder. Det er fordi barnets tarmsystem ikke er utviklet nok til å takle fast føde før 4 måneder. Når barnet er rundt 6 måneder inneholder ikke lenger morsmelken nok næringsstoffer i forhold til det barnet trenger, og det bør derfor få annen mat i tillegg. 

Dersom barnet virker klar for det kan det få smake fast føde fra 4 måneders alder. Barnet kan for eksempel begynne å vise særlig stor interesse for maten resten av familien spiser, eller ikke bli ordentlig mett av bare morsmelk eller morsmelkserstatning. I følge Helsedirektoratet er dette tegn på at barnet begynner å bli modent for fast føde:

• Barnet har god hodekontroll
• Barnet kan sitte og bøye seg fram
• Barnet kan gi signal om at det er mett, for eksempel ved å snu hodet vekk
• Barnet kan gripe mat og forsøke å føre den til munnen

Hvor mye mat kan man gi i starten?

Fast føde innføres gradvis, og i starten bør du bare gi små smaksprøver. Det er lurt å introdusere én matvare av gangen, og i små porsjoner. Gi for eksempel en teskje med én type matvare som smaksprøve den første dagen, og 2-3 teskjeer de neste dagene, før du øker mengden eller introduserer en ny matvare.

Det er flere årsaker til at det er anbefalt å introdusere én og én matvare av gangen. Forskning tyder på at dette kan bidra til at barnet tåler maten bedre. At mor fortsatt ammer mens barnet introduseres for fast føde bidrar også til å forebygge allergier og intoleranser. En annen årsak til at det er lurt å introdusere én matvare av gangen er at man kan undersøke om barnet får eventuelle reaksjoner på maten. Da er det lettere å vite hvilken mat dette gjelder enn hvis man introduserer mange ulike matvarer på en gang.

Vær forberedt på at barnet kan få endret avføringsmønster og noe fordøyelsesplager når man introduserer nye matvarer. Dersom dette vedvarer bør man kontakte lege.

Hvilken mat skal man begynne med?

Det er ingen fasit på hva du bør begynne med, men matvarer som har en flytende eller myk konsistens er ofte best i starten ettersom små barn kan ha problemer med for fast mat og klumper som lettere kan settes i halsen. Noen barn lærer raskt å svelge fast føde, mens det for andre kan ta litt tid. Gjør konsistensen på maten grovere i takt med barnets utvikling.

Husk at det er lurt å la barnet få smake på mange forskjellige sunne matvarer. Det gjelder å være tålmodig, for mange barn liker ikke nye matvarer første gangen de smaker på det. Dette gjelder særlig grønnsaker, som kan være bitre på smak. Da kan du gjerne blande ut grønnsaksmos med litt morsmelk (eller annen kjent mat) for å gjøre smaken mer kjent for barnet. Og husk at det kan ta opptil 15 forsøk før barnet aksepterer en ny smak!

Under er eksempler på mat det er fint å gi når man begynner med fast føde.

Grønnsaksmos

Kokte grønnsaker som moses og avkjøles til passe temperatur er fint å starte med. Potet, søtpotet, gulrot, brokkoli og blomkål er eksempler på grønnsaker som egner seg godt. Grønnsaker er kilde til både fiber og ulike vitaminer og mineraler. Introduser én og én grønnsak av gangen og vær tålmodig mens barnet venner seg til både ny smak og konsistens. Når barnet blir større kan du prøve med litt klumper i mosen, slik at barnet får utforske nye konsistenser.

Grøt

Det er også fint å starte med tynn grøt. De fleste barnegrøter er beriket med jern. Dersom du lager grøten selv bør du bruke jernrikt mel slik som for eksempel havremel. Kok grøten tykk med vann, og bland ut til ønsket tykkelse med morsmelk eller morsmelkerstatning.

Middagsmos og mat på glass

Barnet kan etterhvert spise det meste av det resten av familien spiser. Begynn forsiktig med å supplere grønnsaksmos med erter, bønner, linser eller mykt kjøtt. Følg ellers disse rådene

• Barnet kan smake på mat der du har brukt melk (for eksempel i saus) fra 10 måneders alder
• Unngå for mye salt til små barn og ta gjerne av det barnet skal ha før du salter maten
• Dersom du har ris eller pasta som tilbehør til middagen er det lurt å velge fullkornsvariantene
• Mos eller bruk stavmikser på litt av familiens middag for å gi til barnet
• Husk at maten ikke må være for varm

Les mer: Gode mellommåltider for små barn

Vent med kumelk

Du bør vente med å gi barnet kumelk til barnet er fylt ett år. Det er fordi melk ikke inneholder noe særlig jern, og det er derfor bedre at barn får matvarer med mye jern (slik som brødmat eller grøt). Du kan imidlertid gi ost som pålegg (brunost, gulost eller smøreost).

Du kan bruke mindre mengder melk i matlaging fra barnet er 10 måneder, og barnet kan da også få smaksprøver på yoghurt (ca. 2-3 spiseskjeer eller en halv desiliter yoghurt per dag).

Når barnet har fylt 12 måneder er melk, sammen med ost og yoghurt, gode og næringsrike matvarer for barnet. Melk og meieriprodukter er blant annet kilde til proteiner, kalsium, jod og vitamin B12. Barn kan gjerne få 5-6 dl melk (inkludert yoghurt) etter de er fylt ett år.

Vær ellers forsiktig med bruk av meieriprodukter som inneholder probiotika. Barnets tarmflora ikke er ordentlig etablert enda, og man bør derfor ikke gi slike produkter på daglig basis til små barn.

Les mer om kumelk til små barn her

Når kan man begynne med brød?

Grovt brød er en kilde til jern, og er en viktig del av små barns kosthold. Brød er ikke den første maten du bør introdusere til barnet; vent med å gi brød til barnet klarer å tygge myke brødbiter. I starten kan det være vanskelig for barnet å tygge brød, så skjær bort skorper og bruk mykt pålegg.

Velg gjerne jernrikt pålegg som leverpostei og magert kjøttpålegg. Barna kan også få gulost, brunost eller smøreost. Brunost er blant annet kilde til både jod og kalsium. Fiskepålegg er også fint å gi til barn. Pass på at brødbitene ikke blir for store.

Les også: Hva skal små barn spise?

Hvor mye mat skal barnet ha?

Mengden mat øker i takt med barnets behov og signaler. Alder og aktivitetsnivå vil påvirke hvor mye ekstra mat barnet trenger utover morsmelken. Det er viktig med et regelmessig måltidsmønster. Små, hyppige måltider er fint for små barn med små magesekker.

Når det gjelder hvor mange måltider barnet trenger, anbefales dette som et gjennomsnitt: 

• 6-8 måneder gammel: 2-3 måltider daglig, i tillegg til morsmelk
• 9 måneder og oppover: 3-4 daglige måltider, i tillegg til 1-2 mellommåltider ved behov. Morsmelk er fortsatt den viktigste maten for barnet frem til det er 12 måneder gammelt, og gjerne lenger.

Bli inspirert: Barnevennlig mat på farta

Hvilken mat bør man vente med?

Det er noen matvarer man skal unngå eller være forsiktig med å gi for mye av til barn.

• Vent med yoghurt til barnet er fylt 10 måneder og kumelk til 12 måneder
• Unngå matvarer med tilsatt salt
• Begrens inntaket av matvarer med tilsatt sukker
• Unngå riskaker og rismelk
• Honning bør ikke gis til barn under ett år
• Unngå å gi større mengder av grønnsaker som inneholder mye nitrat, slik som spinat, ruccola, nesle og rødbeter det første leveåret
• Begrens inntaket av kanel og rosiner
• Vær forsiktig med harde matbiter slik som druer, nøtter og andre matvarer som kan sette seg i luftveiene. Unngå hele nøtter til barnet er fylt tre år.

Les mer om disse rådene og om riktig hygiene ved tilberedning av mat til små barn hos Matportalen.