Hei!

Lyst på matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen?

Vil du melde deg på nyhetsbrev fra Melk.no?

Neste artikkel 2/

Helsepersonell bør snakke mer med gravide og ammende om nok jod i kostholdet

«Spiser du fisk? Drikker du melk?» Det trenger ikke være så vanskelig å avdekke om den gravide eller ammende, og dermed også barnet, står i fare for å få i seg for lite jod.

Jod er et mineral som kroppen trenger å få tilført gjennom kostholdet. Jod bidrar blant annet til normal energiomsetning hos voksne, normal vekst hos barn, og bidrar til utviklingen av sentralnervesystemet hos fosteret. Studier fra Norge har vist at for lite jod hos mor under svangerskap eller ammeperiode kan få negative konsekvenser for barnet, slik som negativ effekt på kognitiv utvikling.

Beregn jodinntak opp mot anbefaling med Jodkalkulatoren 

Det er få kilder til jod i kostholdet, og de største kildene er hvit saltvannsfisk, melk og meieriprodukter. Uheldigvis har inntaket av disse matvaregruppene avtatt blant unge kvinner de siste tiårene. Tall fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) viser at rundt halvparten av landets gravide ikke får i seg nok jod, og situasjonen ser ikke ut til å være noe bedre for ammende. Dette er bekymringsfullt, og Nasjonalt råd for ernæring uttalte allerede i 2016 at det er et «akutt behov for tiltak».

Kvinner ønsker mer informasjon om jod

Undersøkelser viser at mange kvinner fortsatt ikke vet at jod er viktig i svangerskapet. Og det er kanskje ikke så rart, for vi kan ikke forvente at alle kvinner skal kunne vite dette av seg selv. For selv om “alle” i dag vet at folat er viktig for gravide, var dette relativt ukjent for bare drøye 20 år siden.  Vi er helt avhengige av at informasjon om jod når frem til kvinnene gjennom troverdige kanaler og fagpersoner i svangerskapsomsorgen.  

I en landsrepresentativ undersøkelse utført av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) i 2022 blant kvinner som hadde fått barn i løpet av de siste tre årene, oppga kun 36 % at de hadde fått informasjon om jod fra helsepersonell (fastlege, jordmor eller helsesykepleier). For folat var tallet så høyt som 86 %.

Den samme undersøkelsen viste at blant dem som hadde fått informasjon om jod, ville så mange som 75 % følge rådet om å øke inntaket av hvit fisk og 73 % ønsket å følge rådet om å øke inntaket av melk og meieriprodukter for å få i seg mer jod i svangerskapet.

Fisk og melk gir jod

For ved å følge kostrådet om 3 porsjoner magre meieriprodukter hver dag og et regelmessig inntak av hvit fisk, og gjerne litt egg i tillegg, skal man kunne klare å få i seg nok jod som gravid eller ammende. 2 av 3 meieriprodukter bør være melk, yoghurt eller syrnet melk, da disse er ekstra gode kilder til jod. Brunost er også rik på jod. Av fisk er det viktig å påpeke at det er den hvite fisken som er kilde til jod. For dem som ikke ønsker eller klarer å øke inntaket av fisk eller melk er kosttilskudd aktuelt.

Det er viktig å huske på at disse to kostrådene også har andre positive gevinster enn bare jod. Det å spise etter kostrådene generelt er anbefalt også for gravide, for å forebygge overvekt og livsstilssykdommer. Spiser man etter kostrådene får man i seg mange ulike næringsstoffer som er viktig for mor og barn.

Sjekk jodinntaket med Jodkalkulatoren

«Spiser du fisk? Drikker du melk?» Ettersom det er så få kilder til jod i det norske kostholdet er det å spørre om inntak av jodrike matvarer i sitt daglige kosthold spørsmål som kan fange opp om kvinnen er i fare for å få i seg for lite jod. Det å spørre om dette kan også sette i gang en verdifull samtale om kosthold.

Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) har utviklet Jodkalkulatoren, et digitalt verktøy hvor man enkelt kan svare på spørsmål om sitt vanlige inntak av jodrike matvarer. Testen av kan tas av kvinner, menn, gravide, ammende, ungdom eller på vegne av et barn. Etter fullført test får man opp et resultat som indikerer om man får i seg nok jod eller ikke opp mot sitt daglig anbefalte inntak.

En studie utført av Melk.no viste at mellom 2017-2021 hadde Jodkalkulatoren over 50.000 fullføringer, hvorav flere enn halvparten av alle som tok testen fikk beskjed om at de trolig ikke får i seg nok jod. Høyest andel var blant ammende.

Jod må ikke bli et “høystatusnæringsstoff”

Viktigheten av at helsepersonell, og særlig jordmødre, fastleger og sykepleiere i svangerskapsomsorgen, snakker om jod kan ikke understrekes nok. Gravide og ammende stoler på rådene helsepersonell gir, og mange vil ikke finne informasjonen på annen måte.

Undersøkelsen viste at blant dem med høy utdanning (definert som 4 år høyere utdanning eller mer) hadde 66 % kjennskap til at jod er viktig i svangerskapet. Blant dem med lav utdanning (definert som grunnskole eller videregående) hadde kun 33 % kjennskap til dette. Det må ikke bli slik at jod blir et “høystatusnæringsstoff”, som kun de med høy utdanning eller sosioøkonomisk status vet at er viktig. Sosial ulikhet i helse er et stort folkehelseproblem, og vi må alle bidra til at forskjellene ikke øker. Her har svangerskapsomsorgen en unik mulighet til å nå kvinner fra alle samfunnslag.