Animalsk mat bidrar med mye i kostholdet
De norske kostrådene anbefaler oss å spise mye mat fra planteriket, men visste du at også den animalske maten er viktig for at vi skal få i oss det vi trenger?
Variasjon av både animalsk og vegetabilsk mat
Helsedirektoratets kostråd skal guide befolkningen til å spise mat som bidrar til god helse og som reduserer risikoen for ikke-smittsomme sykdommer. I henhold til kostrådene kan melk og meieriprodukter, kjøtt, egg og fisk være en solid del av et sunt og variert kosthold, selv om vi i større grad bør spise planterikt.
Det er ingen tvil om at det er bra å spise variert og at en stor andel av det vi spiser bør komme fra planteriket. Et kosthold rikt på korn, frukt, bær og grønnsaker er forbundet med lavere dødelighet og lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, i tillegg til ulike kreftformer.
Frukt og grønnsaker er godt etablert som noe av det sunneste vi kan spise, og mat fra planteriket har mange fremsnakkere. Men, er det egentlig sånn at vi kan se helt bort i fra den animalske maten når det er snakk om ernæring og sunnhet? Hva bidrar egentlig den animalske maten med i kostholdet vårt?
Historisk viktig rolle
Husdyr har historisk spilt en viktig rolle i norsk kosthold. Tidligere spiste vi det lille vi hadde forutsetninger for å produsere - som bygg, rotgrønnsaker og kjøtt og melk. I dag er kostholdet vårt preget av tilgang på all verdens av både ferske råvarer og halvfabrikat.
At animalsk mat var avgjørende for å overleve i tidligere tider er godt kjent, men at kostholdsundersøkelser viser oss at bidraget av næringsstoffer fra animalsk mat er stort den dag i dag, er kanskje mer overraskende for mange.
To tredjedeler av proteinene kommer fra animalsk
Den nyeste kostholdsundersøkelsen blant voksne i Norge, Norkost 4, viser hva de ulike animalske matvarene bidrar med i dagens kosthold.
Tabell 1: Energi, proteiner, fett og karbohydrater fra animalsk mat i norsk kosthold. *Inkluderer melk, yoghurt, fløte, ost, smør og Bremykt. Kilde: Norkost 4, tabell 59.
Melk og meieriprodukter* | Egg | Kjøtt og kjøttprodukter | Fisk og fiskeprodukter | Totalt | |
---|---|---|---|---|---|
Energi | 17 | 2 | 12 | 4 | 35 |
Protein | 21 | 4 | 29 | 9 | 63 |
Fett | 26 | 3 | 18 | 5 | 52 |
- Mettet fett | 45 | 2 | 19 | 2 | 68 |
- Umettet fett | 23 | 7 | 34 | 15 | 79 |
Karbohydrater | 8 | 0 | 1 | 1 | 10 |
Det vi spiser av kjøtt, egg, melk og fisk gir oss faktisk hele 63 % av proteinene vi inntar. Dette er proteiner av såkalt god kvalitet, det vil si at de inneholder alle de essensielle aminosyrene og at de tas godt opp i kroppen.
Det er riktig at de animalske matvarene også bidrar med mest mettet fett og dette er noe som ofte trekkes frem i ernæringsdebatten som et argument mot mat som melk og kjøtt. Innholdet av fett varierer mye mellom ulike produkter, så det kan være lurt å velge de med mindre fett for å unngå for mye mettet fett i kostholdet. Det er også anbefalt å velge kjøtt som er lite bearbeidet og dette gjelder både hvitt og rødt kjøtt.
Likevel er det verdt å bemerke at animalsk mat også bidrar med nesten 80 % av det umettede fettet, og her står kjøtt og melk alene for 55 %.
Kun 10 % av karbohydratene vi får i oss kommer fra animalsk mat. Det meste av dette kommer fra meieriprodukter, som har et naturlig innhold av melkesukker, mens innholdet av karbohydrater i kjøtt, egg og fisk er svært lavt. Melk og meieriprodukter tilfører kostholdet også 11 % av det tilsatte sukkeret vi får i oss.
Animalsk mat er næringstett
Kostholdsundersøkelsen viser også at animalsk mat absolutt ikke bare er fett, proteiner og karbohydrater. Kjøtt, melk, egg og fisk bidrar nemlig stort til at vi får i oss nok av flere vitaminer og mineraler.
For nesten 60 % av vitamin A, 90 % av vitamin B12 og 72 % av vitamin D inntaket kommer fra animalsk mat.
Siden de ulike matvarene bidrar med næringsstoffer på forskjellig måte er dette er godt argument for å spise variert, også av den animalske maten.
Tabell 2: Bidrag av vitaminer fra animalsk mat i norsk kosthold. *Inkluderer melk, yoghurt, fløte, ost, smør og Bremykt. Kilde: Norkost 4, tabell 61.
Melk og meieriprodukter* | Egg | Kjøtt og kjøttprodukter | Fisk og fiskeprodukter | Totalt | |
---|---|---|---|---|---|
Vitamin A | 27 | 7 | 22 | 2 | 58 |
Vitamin B1 (tiamin) | 8 | 1 | 25 | 3 | 37 |
Vitamin B2 (riboflavin) | 27 | 6 | 14 | 3 | 50 |
Vitamin B6 (pyridoxin) | 5 | 2 | 28 | 8 | 43 |
Vitamin B12 (kobalamin)) | 34 | 5 | 28 | 23 | 90 |
Vitamin D | 20 | 12 | 3 | 37 | 72 |
Vitamin E | 5 | 9 | 7 | 5 | 26 |
Animalsk mat er også viktig for at vi skal få i oss nok av flere mineraler som sink og selen, noe vi får i oss for lite av. I tillegg bidrar kjøtt til at vi får i oss nok jern. Særlig unge jenter er usatt for å få i seg for lite jern.
Melk og meieriprodukter er den største kilden til kalsium og bidrar alene med over 60 % av kalsium i norsk kosthold. Også jod er verdt å nevne. Her er det ikke mulig å komme i mål med anbefalt inntak uten den animalske maten, særlig viktig er melk og meieriprodukter og hvit fisk, men vi får også noe fra egg.
Tabell 3: Bidrag av mineraler fra animalsk mat i norsk kosthold. *Inkluderer melk, yoghurt, fløte, ost, smør og Bremykt. Kilde: Norkost 4, tabell 62.
Melk og meieriprodukter* | Egg | Kjøtt og kjøttprodukter | Fisk og fiskeprodukter | Totalt | |
---|---|---|---|---|---|
Fosfor | 30 | 3 | 17 | 6 | 56 |
Jern | 2 | 5 | 19 | 2 | 28 |
Jod | 37 | 6 | 2 | 28 | 73 |
Kalium | 14 | 1 | 14 | 5 | 34 |
Kalsium | 64 | 2 | 2 | 1 | 69 |
Salt | 12 | 1 | 21 | 6 | 40 |
Selen | 13 | 11 | 25 | 28 | 77 |
Sink | 22 | 4 | 30 | 3 | 59 |
Hva med salt?
Både kjøtt og meieriprodukter tilfører kostholdet en del salt. Siden høyt saltinntak øker faren for høyt blodtrykk har matbransjen over tid jobbet sammen med helsemyndighetene for gradvis å redusere saltinnholdet iblant annet smør, ost og kjøttprodukter.
Matinntaket er skjevfordelt i befolkningen
Et gjennomsnittlig inntak sier imidlertid ingenting om hvordan fordelingen er i befolkingen, og her er det faktisk en del forskjeller. Ser vi på produkter som melk, ost, yoghurt, egg og kjøtt ser vi at det for alle disse matvarene er høyere inntak blant kvinner enn menn. Særlig tydelig er dette for melk og bearbeidet kjøtt.
Dataene i kostholdsundersøkelsen viser også at det er forskjeller mellom ulike aldersgrupper blant de voksne.

Inntak av melk, ost, yoghurt, egg og kjøtt blant menn og kvinner i Norge. Kilde: Norkost 4.
Inntaket av ulike matvarer er skjevfordelt, og selv om det er enighet om at alle bør spise mer frukt og grønt, er det samtidig underkommunisert at noen grupper også kunne hatt godt av å øke inntaket av den animalske maten.
Planter og animalsk mat utfyller hverandre og uten den animalske maten ville nok mange stå i fare for å få i seg for lite av næringsstoffer som kalsium, vitamin B12, selen og jod.
KILDEHENVISNINGER
Myhre JB, Brodin MMA & Andersen LF. Norkost 4. Oslo: Helsedirektoratet, 2024. Tilgjengelig fra www.helsedirektoratet.no/rapporter/norkost-4