Ultraprosessert mat: Hva betyr det for meieriprodukter?

Hvorfor skaper debatten forvirring?

Ultraprosessert mat som gruppe ser ut til å være koblet til økt risiko for flere kostholdsrelaterte sykdommer. Det er imidlertid vanskelig å vite nøyaktig hva det er ved de ultraprosesserte matvarene som driver denne effekten og hvilke produkter som fører til forverret helse. Er det noe med selve prosesseringen eller skyldes det at mange ultraprosesserte produkter har mer salt, sukker, fett, lite fiber, er energitette, lite næringsrike, tar kort tid å tygge og spise, eller er det tilsetningsstoffer?”

Det er viktig å se hva folk spiser i stedet for ultraprosessert mat når man sammenligner grupper som spiser mye og lite av slik mat. De fleste har godt av mer frukt, grønnsaker og fiberrik mat. Ofte spiser de som får i seg mye ultraprosessert mat lite av dette, og helseeffektene kan skyldes nettopp det. Problemet kan være at ultraprosessert mat tar plassen til sunnere mat, ikke bare at den er ultraprosessert. Trolig er det en kombinasjon: mange slike produkter inneholder for mye av det vi bør spise mindre av, og for lite av det vi bør spise mer av.

Studier viser at undergrupper av maten vi finner blant de ultraprosesserte produktene kan ha svært ulik effekt på helsen, noen øker, mens andre reduserer risikoen. Det finnes svært få studier som har sammenlignet inntak av to nesten identiske produkter der den eneste forskjellen er at den ene regnes som ultraprosesserte, for eksempel en ultraprosessert fiskepinne mot en hjemmelaget. Det kommer stadig mer forskning på dette feltet.

Så selv om det å velge den minst prosesserte maten innen hver kategori vil være gode valg, kan vi ikke kategorisk si at alle de ultraprosesserte produktene er dårlige valg ut fra prosesseringsgraden.

Det er også viktig å legge til at det er strenge regler for hva som er lov å tilsette i mat. I EU er det EFSA som regulerer dette og som legger føringer for Mattilsynet som har ansvaret i Norge.

Meieriprodukter – en trygg og viktig del av kostholdet

De norske kostrådene anbefaler tre daglig porsjoner melk og andre meieriprodukter med mindre fett. Melk og meieriprodukter gir oss viktige næringsstoffer som kalsium, jod og proteiner.

De fleste vanlige meieriprodukter som vanlig hvit melk, ost (også lett gulost), fløte, naturell yoghurt og rømme klassifiseres ikke som ultraprosesserte.

Noen meieriprodukter som yoghurt og melk med smak kan klassifiseres som ultraprosesserte, men det finnes ingen dokumentasjon som tilsier at disse produktene i seg selv ikke er bra for oss. Tvert imot viser forskning at fermenterte meieriprodukter som yoghurt kan ha gi redusert risiko for diabetes type 2 og at inntak av meieriprodukter totalt er forbundet med redusert forekomst av tarmkreft.

Selv om noen meieriprodukter klassifiseres som ultraprosessert bidrar de med mye bra i et sunt og variert kosthold. Både fruktyoghurt og yoghurt naturell er gode valg for folk flest.

Har du hørt snakk om at lettprodukter ofte er ultraprosesserte? Dette stemmer ikke for de fleste vanlige meieriprodukter med mindre fett som lettmelk, lett gulost, lettrømme og matfløte, mens det er riktig for andre produkter. Det er selvsagt plass til noe normalfete meieriprodukter i et ellers sunt og variert kosthold. Likevel anbefales vi å spise meieriprodukter med mindre fett for å begrense inntaket av mettet fett og dette gjelder selv om produktet da er ultraprosessert.

Det totale kostholdet er viktig

Det er bra med økt bevissthet rundt hva maten inneholder og hvordan den produseres. Likevel er det uheldig når man ender opp med å advare mot mat vi anbefales å spise mer av. Særlig når forskning på undergrupper av ultraprosessert mat viser at det er forskjell på hvordan de påvirker helseutfall. Mye tyder på at denne kategoriseringen ikke tilfører noe mer enn det vi allerede vet om matvarer med mye fett, sukker og salt.

Ved å spise mer i tråd med kostrådene, og dermed mer råvarebasert, spiser man samtidig også mindre mat med et høyt innhold av tilsatt sukker, fett, salt og lite fiber. Dette er smart for alle

Og til sist: Det er fullt mulig å spise sunt selv om kostholdet inneholder matvarer som regnes som ultraprosesserte, eller matvarer som inneholder mye sukker, fett eller salt. Det er alltid det totale kostholdet og kostholdsmønsteret som har størst påvirkning på helsen, ikke prosesseringsgraden til matvarene i kostholdet.