Følger befolkningen kostrådene? En oppsummering av Norkost 4

Du kan lese mer om de nye kostrådene her: Dette må du vite om de nye kostholdsrådene og hvordan du kan spise i tråd med de nye kostrådene: Slik kan du spise i tråd med de nye kostrådene

Så hva sier rapporten – spiser vi i tråd med anbefalingene?

Matvaregrupper

Tabellen under viser en oversikt over mengdene som anbefales i de nye norske kostrådene, resultatene fra Norkost 4 (totale gruppen), og andelen av de som deltok i Norkost 4 som faktisk spiste i tråd med anbefalingene.

*Utregningen av porsjoner meieriprodukter hvorav minst to porsjoner skal være yoghurt, fettredusert melk, cottage cheese eller kesam, gjør at antallet porsjoner ikke utgjør en meningsfylt mengde

Ut fra oversikten kan vi se at etterlevelsen av kostrådene totalt sett er lav, og at befolkningen generelt har en lang vei å gå for å nå målet om å spise i tråd med anbefalingene. Det befolkningen særlig har mye å hente på er inntaket av frukt, bær og grønnsaker, fullkorn og fisk som er for lavt, mens inntaket av rødt kjøtt er for høyt.

Rapporten viser også at det er en del forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen; mens de eldre spiser mer potet, frukt/bær og fisk, spiser de yngre mer pasta/ris, kjøtt/kjøttprodukter og saft/brus. Det er også forskjeller når det kommer til sosioøkonomisk status; de med høyere utdanning har generelt et sunnere kosthold, bestående av mer frukt, bær og grønnsaker, nøtter/frø, vann og fiber, enn de med lavere utdanning. Men de med høyere utdanning har også et høyere inntak av alkohol.

Inntak av næringsstoffer

Tabellen under viser anbefalt fordeling av næringsstoffer, samt resultatet fra Norkost 4.

Sammenliknet med anbefalt fordeling av energi er inntaket av karbohydrater for lavt og inntaket av mettet fett for høyt i resultatene fra Norkost 4.

Hva med vitaminer og mineraler?

Stort sett viser resultatene fra Norkost 4 at inntaket av vitaminer og mineraler samsvarer med anbefalingen, så lenge kosttilskudd var inkludert i beregningen. Unntaket var folat, kalsium og selen, som er lavere enn anbefalingen for kvinner. Tar man ikke med kosttilskudd i analysene, er vitamin D, folat og selen under anbefalt inntak for begge kjønn. Menn har et for lavt inntak av vitamin C, mens kvinnene får i seg for lite kalsium, jern, kalium, jod og vitamin A.

Hva med melka?

Hvis vi sammenlikner resultatene fra Norkost 4 med Norkost 3 ser vi at melkeinntaket har gått ned og osteinntaket opp. Generelt drikker og spiser menn mer melk og yoghurt enn kvinner, og den eldre generasjonen har et høyere inntak av skummet melk enn resten av befolkningen.

Beregningene gjort i Norkost 4 viser, ikke overraskende, at ost og melk var de viktigste kildene i kostholdet vårt til kalsium.

Når vi ser på matvaregruppers bidrag til næringsstoffer ser vi at melk og yoghurt er en viktig kilde til å dekke behovet for ulike mineraler; kalsium (dekker 28 % av behovet), kalium (10 %), fosfor (14 %) og jod (21 %). Mens osten bidrar med kalsium (33 %), fosfor (14%), sink (15 %) og jod (13 %).

Hva har skjedd med kostholdet over tid?

Sammenliknet med forrige kostholdsundersøkelse i befolkningen (Norkost 3), ser vi noen endringer når det kommer til kostvaner:

• Vi spiser mer fett, men mettet fett har holdt seg stabilt
• Karbohydratinntaket er noe lavere nå enn tidligere
• Inntak av brød, frukt/bær, poteter, fisk/fiskeprodukter og melk har gått ned
• Inntaket av grønnsaker, ost, sukker/søtsaker og sukkerfri saft/brus har gått opp

Kan Norkost 4 si noe om hva befolkningen FAKTISK spiser?

Som i alle kostholdsundersøkelser finnes det også i Norkost 4 noen svakheter:

• Overførbarhet: Deltakelsen var lav sammenliknet med antallet som ble trukket ut fra Folkeregisteret og invitert til å delta i undersøkelsen. Man så en skjevfordeling der de som deltok hadde høyere utdanning enn gjennomsnittet i den generelle befolkningen. Det vil gjøre resultatene mindre overførbare til hva som er status i befolkningen, ettersom høyere utdannelse ofte er forbundet med en sunnere livsstil.
• Kostholdsdata: All informasjonen som ble samlet inn om kosthold var selvrapportert. Det vil si at faktorer som hukommelsen til deltakerne, deres kunnskap og interesse rundt mat og evnen til å gjengi hva de har spist og drukket kan spille inn på resultatet.
  Det ble gjort to intervjuer per deltaker. Grunnet dag-til-dag variasjon i folks mat- og drikkevaner, bidrar to intervjuer med litt lite informasjon for å kunne si noe om deltakernes «vanlige kosthold». Informasjonen kan derfor kun brukes på gruppenivå.
  Kosthold er personlig, og underrapportering er en vanlig svakhet i kostholdsundersøkelser. Underrapportering vil si at man enten bevisst eller ubevisst sier at man har spist/drukket mindre enn det man faktisk har.