Hei!

Lyst på matinspirasjon og kostholdstips rett i innboksen?

Vil du melde deg på nyhetsbrev fra Melk.no?

Neste artikkel 2/

Melk og benskjørhet - myter og fakta

Skrevet av Magnhild Pollestad Kolsgaard

Norge er blant landene med høyest forekomst av brudd på grunn av benskjørhet. Noen synes dette er rart siden vi drikker så mye melk. 

Benskjørhet, eller osteoporose, kjennetegnes ved lav bentetthet og mer porøst og skjørt benvev. Dette gjør skjelettet mindre sterkt og mer utsatt for brudd.

Svekkelsen i benstrukturen gir ingen symptomer, og benskjørhet oppdages derfor ikke før man får et brudd.

Kalsium beskytter mot benskjørhet

Den samlede forskningen viser at kalsium virker beskyttende på risikoen for å utvikle benskjørhet. Melk og meieriprodukter er den viktigste kilden til kalsium i Norge, og står for rundt 60 prosent av inntaket. Det finnes god dokumentasjon på at det å inkludere meieriprodukter i kostholdet også vil bidra til å forebygge benskjørhet.

Kalsium er viktig både for å danne og vedlikeholde skjelettet. I tillegg er det viktig for normal muskelfunksjon og for at blodet skal kunne koagulere. Med melk og meieriprodukter i kostholdet får du enkelt i deg kalsium.

Test om du får i deg nok kalsium!

Myter om melkedrikking og benskjørhet

Studier viser at skandinaviske land er i verdenstoppen når det gjelder hoftebrudd, den mest alvorlige følgen av benskjørhet. Noen mener det er rart at vi i Norge har høy forekomst av benskjørhet samtidig som endel drikker mye melk. Det spekuleres i om melk kan være årsaken til benskjørhet, heller enn å beskytte mot mot denne tilstanden. Denne påstanden er det ikke hold i. 

Selv om vi skulle ha ligget på verdenstoppen i melkedrikking, er det å se på melkeinntaket i et land, og deretter bruke et høyt melkeinntak som argument for å si at det fører til benskjørhet ikke et holdbart argument.

Gjennomsnittlig melkeinntak i et land sier jo ingenting om hvor mye melk de som får benskjørhet faktisk drikker, og det er dessuten ikke nok grunnlag for å si at en faktor fører til en sykdom, bare fordi de forekommer samtidig eller samvarierer (for eksempel høyt melkeinntak og høy forekomst av hoftebrudd). 

Dessuten er det dessverre ikke slik at vi drikker så mye melk som mange skal ha det til. Nordmenn drikker blant annet mindre enn de som bor i Finland og de som bor i Irland og Storbritannia. I Spania drikker de omtrent like mye melk som i de skandinaviske landene (inntak i kg per capita, 2018, se faktaboks), men har lavere forekomst av benskjørhet. Finland og New Zealand er blant landene der det drikkes mer melk enn i Norge, og der er forekomsten av benskjørhet lavere enn i Norge. 

Det er flest kvinner som utvikler benskjørhet. Samtidig viser kostholdsundersøkelsen Norkost 3 at kvinner får i seg mindre kalsium og melk sammenlignet med menn. Også jenter får i seg mindre kalsium enn gutter.

Les mer: Slik får kvinner et sterkt skjelett

Benskjørhet har ikke én enkelt årsak

Det finnes flere risikofaktorer for benskjørhet, men fortsatt er det mye vi ikke vet.

De risikofaktorene som kan forårsake benskjørhet deles inn i faktorer som vi ikke kan påvirke, som arv, høy alder, kjønn (kvinne), tidlig menopause (overgangsalder), tidligere brudd og kroppslengde, og faktorer som vi kan påvirke. Blant risikofaktorene som vi kan påvirke finner vi røyking, fysisk inaktivitet, feilernæring, lav vekt, nedsatt helse og sekundær osteoporose inkludert legemiddelbehandling.

Det er også identifisert faktorer som kan bidra til å forebygge benskjørhet, som inntak av kalsium, vitamin D, vitamin K, meieriprodukter og fysisk aktivitet.

Les mer om kosthold som kan forebygge benskjørhet.

Hvorfor har vi høyere forekomst av benskjørhet i Norge?

Årsakene til den høye hoftebruddfrekvensen i Norge er i stor grad ukjente. Faktorer som kan spille en rolle er lavere kroppsvekt og større kroppshøyde hos norske kvinner sammenlignet med blant annet søreuropeiske kvinner, men dette kan ikke på langt nær forklare de store forskjellene.

Les mer: Hvorfor får vi benskjørhet?

 
Det er ikke grunnlag for å si at melk og meieriprodukter fører til benskjørhet, tvert imot. «The National Osteoporose Foundation» oppdaterte sin kunnskapsoppsummering i 2016. De ga kalsiuminntak og fysisk aktivitet beste karakter (A) i bygging av benmasse, spesielt i sene barneår og pubertet – som er en kritisk periode for å legge «ben i skjelettbanken». Inntak av vitamin D og meieriprodukter fikk nest beste karakter, altså en B.

Les mer: Derfor er kalsium også viktig for voksne

 
Glatte veier og fortau er ikke hovedårsaken til hoftebrudd; de fleste slike brudd skjer på gulvet inne.

Høy levealder kan også ha betydning for den høye forekomsten av benskjørhet i Norge. Den økte levealderen i Asia har gjort at benskjørhet er et økende problem også her. 

Fakta

Inntak av melk (kg/capita, 2018):

Nord-Europa:

  • Finland: 109,1
  • Norge: 85,3
  • Danmark: 81,0
  • Island: 79.9
  • Sverige: 76,7

Andre land i Europa:

  • Irland: 114,7
  • Storbritannia: 102,4
  • Spania: 78,9
  • Tyskland: 51,4
  • Frankrike: 45,3
  • Nederland: 41,5