Melk og benskjørhet - myter og fakta

Benskjørhet har ikke én enkelt årsak

Det finnes flere risikofaktorer for benskjørhet, men fortsatt er det mye vi ikke vet.

De risikofaktorene som kan forårsake benskjørhet deles inn i faktorer som vi kan påvirke og risikofaktorer vi ikke kan påvirke. Det vi ikke kan påvirke er arv, høy alder, kjønn (kvinne), tidlig menopause (overgangsalder), tidligere brudd og kroppslengde. Blant risikofaktorene som vi kan påvirke finner vi røyking, fysisk inaktivitet, feilernæring og lav vekt.

Riktig sammensatt kosthold kan bidra til å forebygge benskjørhet. Det er blant annet viktig at du sørger for tilstrekkelig inntak av kalsium, vitamin D, vitamin K og proteiner, i tillegg til at du er i jevnlig fysisk aktivitet.

Myter om melkedrikking og benskjørhet

Studier viser at skandinaviske land er i verdenstoppen når det gjelder hoftebrudd, den mest alvorlige følgen av benskjørhet. Noen mener det er rart at vi i Norge har høy forekomst av benskjørhet samtidig som en del drikker mye melk. Det spekuleres i om melk kan være årsaken til benskjørhet, heller enn å beskytte mot mot denne tilstanden. Denne påstanden er det ikke hold i.

Gjennomsnittlig melkeinntak i et land sier ingenting om hvor mye melk de som får benskjørhet faktisk drikker. Det er heller ikke nok grunnlag for å si at en faktor fører til en sykdom, bare fordi de forekommer samtidig eller samvarierer (for eksempel høyt melkeinntak og høy forekomst av hoftebrudd).

Nordmenn er ikke de som drikker mest melk i Europa. Vi drikker blant annet mindre enn de som bor i Finland, Irland og Storbritannia. I Spania drikker de omtrent like mye melk som i de skandinaviske landene (se faktaboks), men har lavere forekomst av benskjørhet. I Finland drikkes det mer melk enn i Norge, og forekomsten av benskjørhet er lavere enn i Norge.

Det er flest kvinner som utvikler benskjørhet. Samtidig viser kostholdsundersøkelsen Norkost 4 at kvinner får i seg mindre kalsium og melk sammenlignet med menn. Også jenter får i seg mindre kalsium enn gutter.

Les mer: Slik får kvinner et sterkt skjelett

Hvorfor har vi høyere forekomst av benskjørhet i Norge?

Årsakene til den høye hoftebruddfrekvensen i Norge er i stor grad ukjente. Faktorer som kan spille en rolle er lavere kroppsvekt og større kroppshøyde hos norske kvinner sammenlignet med blant annet søreuropeiske kvinner, men dette kan ikke på langt nær forklare de store forskjellene.

Les mer: Hvorfor får vi benskjørhet?

Det er ikke grunnlag for å si at melk og meieriprodukter fører til benskjørhet, tvert imot. «The National Osteoporosis Foundation» oppdaterte sin kunnskapsoppsummering i 2016. De ga kalsiuminntak og fysisk aktivitet beste karakter (A) i bygging av benmasse, spesielt i sene barneår og pubertet – som er en kritisk periode for å legge «ben i skjelettbanken». Inntak av vitamin D og meieriprodukter fikk nest beste karakter, altså en B.

Les mer: Derfor er kalsium også viktig for voksne

Høy levealder kan også ha betydning for den høye forekomsten av benskjørhet i Norge. Den økte levealderen i Asia har gjort at benskjørhet er et økende problem også her.