Det er viktig for helsen vår at vi spiser sunt, og at vi spiser flere måltider om dagen. Men det er like viktig hvem vi spiser med!
«Måltider er ofte samlingspunktet for å møtes. Et måltid kan være en pause fra dagens gjøremål, det kan dele inn dagen og gi den struktur og mening. Et godt måltid innebærer også å hygge seg med familie, venner, medelever, kolleger eller andre.» (Helsedirektoratet, 2016).
|
Knut-Inge Klepp er områdedirektør ved Folkehelseinstituttet, i tillegg er han aktiv i forskning og undervisning ved Universitetet i Oslo. |
Folkehelseinstituttet har bidratt inn i arbeidet med en ny Handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021), blant annet ved å oppsummere kunnskapen man har om kosthold. Klepp hadde et innlegg om måltiders betydning på konferansen «Måltidsglede – sunt for alle» i 2016.
- For å bli sunne fikk vi faste regler for når, hva og hvor mye vi skulle spise. Men det er vel så viktig, kanskje viktigere – hvordan og med hvem man spiser, sier Klepp
Han utdyper: - Måltidet er tett knyttet til psykisk helse, trivsel og livsglede og har en historisk, kulturell og sosial betydning. Tidligere ble det forsket mye på betydningen av de enkelte næringsstoffene, og deretter ble sammensetningen på tallerkenen og når vi spiste viktig.
Nyere forskning er opptatt av mer enn dette – familiemåltider er et eksempel – og i handlingsplanen for bedre kosthold brukes begrepene matglede og måltidsglede i stor grad.
- I barnehager og skoler bruker man måltidet som arena for å skape sosial trivsel. Dette er viktig å ta med seg inn i voksenlivet; fellesskap rundt måltid på arbeidsplasser og i institusjoner. Det er spesielt viktig for den andelen av voksne som kanskje ikke har andre måltider sammen med noen, sier Klepp.
For ungdom er måltidene viktige for å etablere sunne vaner og regelmessig spisemønster. Matvaner vi etablerer tidlig i livet, har en tendens til å vedvare også i voksenlivet, og derfor er måltidene ungdom tar del i viktig også for helsen på lang sikt (Helsedirektoratet, 2016).
Klepp oppsummerer som følger: Å spise sammen er forbundet med sunnere kosthold, bedre helse og økt trivsel – spesielt blant ungdom.
Klepp forteller at det i statens gamle matvettregler fra 80-tallet sto som følger;
I den nye handlingsplanen står det i forordet at «Den handler om det magiske som skjer når vi setter oss ved bordet for å spise», altså fellesmåltidet (se Faktaboks).
Kunnskapsgrunnlag ny handlingsplan kosthold. En beskrivelse av måltidenes betydning som en sosial begivenhet og for mestring og trivsel, blant annet som del av helse- og omsorgstjenestene. Oslo: Helsedirektoratet, 2016.